Credo svarer Andreas Edwien

Det er beklagelig at vi først i nr. 17 av Credo fortsetter der vi slapp i nr. 6. Det skyldes at AEs manus kom så sent at vårens Credonummer var ferdig uttegnet da det kom, og i høstsemesteret har vi hatt så mange temanummer at vi ikke har fått det inn før.

AE har levert et langt manus. Av frykt for å gjenta meg selv til det kjedsommelige skal jeg prøve å svare kort.

AD «GUD, EN TRANSCENDENT VIRKELIGHET OG NATURLOVENE»:

AE gjør greie for hva vi må legge i begrepene «Gud» dersom det skal få en fornuftig mening, og han virker positivt innstilt til mystikere i ulike religioner. Til det er det å bemerke at hans gudsbegrep er helt uforenlig med Bibelens gudsbegrep, og mystikerens opplevelser har lite, om overhodet noe, med en kristens opplevelser å gjøre. Og nå kommer en gjentakelse: Har en et positivt forhold til en slik gudsforestilling og en slik gudserkjennelse, da må en automatisk få et negativt forhold til den bibelske gudsforestilling og gudserkjennelse. Jeg kan fortsatt ikke få ut av hodet at det er vanskelig å være objektiv når en starter på dette grunnlaget.

AD JESUS OG KVINNENE:

Jeg er uenig i at Jesus bare var litt forut for sin tid. Han var mye forut for den. Her nøyer jeg meg med å henvise til boken «Fra Kirkens Kvinneside» (Andaktsbokselskapet 1979) side 26-48.

Grunnen til at jeg er skeptisk til Thomasevangeliet er at dette er sterkt gnostisk påvirket, og gnostisismen var – i sterk motsetning til urkristendommen – både seksual-fiendtlig og kvinnefiendtlig. Det Peter uttaler er mer i pakt med evangeliets gnostiske preg enn med de deler av evangeliet som til en viss grad går tilbake til de ekte Jesus-tradisjoner. De sytti Jesusutsagn som de synoptiske evangelier deler med Thomasevangeliet har lånt nettopp fra tradisjoner synoptikerne bygget på, og jeg kan derfor ikke se at jeg må avvise dem bare fordi de forekommer i et evangelium kirken ikke har anerkjent.

Når det gjelder uttrykket «Guds sønner» så er det ikke innarbeidet som fast terminologi på «de utvalgte etter oppstandelse». Uttrykket brukes hovedsakelig dennesidig (i likhet med uttrykket «Guds barn»). Luk 20,36 har som hovedpoeng at kjønnsforskjellen er opphevd. Det er innlesning i teksten når en hevder at kvinnene skal gjøres til menn.
Hvorfor brukes da uttrykket «Guds sønner»? Ordet understreker arveretten de kristne har til Guds rike. At «barn» og «sønner» kan brukes synonymt skulle framgå av Rom 9,8 og Gal 3,2ff.

AD JESUS OG SLAVERIET:

La meg også her få korrigere AE. Jeg innrømmer at Jesus ikke så det som sin hovedoppgave å oppheve slaveriet. Men selvfølgelig ser jeg meg som kristen i stand til å ta meget klar avstand fra slaveriet. Dette gjør jeg både ut fra et bibelsk menneskesyn og de konsekvenser det har at alle kristne er brødre og søstre. Historien viser da også at kristne har gått i brodden for opphevelsen av slaveriet (selv om noen nettopp i kristendommens navn har prøvd å opprettholde det).

Videre mener jeg at Paulus gir oss retningen i Brevet til Filemon. Verken Paulus eller noen andre av de nytestamentlige forfattere gir noen som helst teologisk begrunnelse for sine formaninger til slavene om at slaveriet er noe gudgitt. Formaningene har en praktisk begrunnelse, de rådende samfunnsforhold. Og samfunnsforholdene er ikke bindende for vår tid.

AD JESUS OG DEN SOSIALE RETTFERDIGHET:

Her må jeg bare be nye lesere prøve å finne min artikkel i Credo nr. 16/1979. Jeg står fortsatt for det jeg skrev der. I motsetning til AE tror jeg at Jesu forkynnelse har meget positive konsekvenser også for den sosiale rettferdighet, og rett forstått tror jeg også vi kan snakke om at den er et evangelium for massene.

Med dette regner jeg debatten mellom AE og meg for avsluttet. Det ser ut til at vi er reelt uenige. Imidlertid imøteser jeg AEs tilsvar til Hans Kvalbeins artikkel i Credo nr. 6/1979.

  • Kategori: Teologi- og dogmekritikk
  • Stikkord: Apologetikk
  • Stikkord: Credo

  • Kommentarfelt

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    18 − 8 =