Skrevet om boken “Er kristendommen en fare for verdensfreden?”

Voldsdualismen – kristendommens fatale skavank

Hvorfor er vi, den kristne kulturs folk blitt verdenshistoriens verste militarister og folkemordere? For 40 år siden ble ”Cuba-krisen” den farligste internasjonale krise i menneskehetens historie. Etter innbyrdeskriger, kolonikriger og verdenskriger hadde kristenhetens ledende nasjoner skapt og tatt i bruk krigshistoriens verste utslettelsesvåpen, og sto splittet i to topprustede maktblokker, klar til å knuse hverandre. Den kristne verdens døpte og “frelste” folk var blitt selvmords-terrorister, og truet hele menneskeheten. Nervøse kristne presidenter og ledende militærpolitikere studerte Johannes Åpenbaring, mens de holdt menneskehetens skjebne i sine hender. Det kunne lett gått galt. “I blinde mot katastrofen” het boken til en av dem. Faren var akutt til langt ut i 80-årene. Og den vil eksistere så lenge ødeleggelsesvåpnene gjør det.
Hvorfor er dette blitt vår situasjon? Fordi vi har valgt oss en religion hvis lære om gud og menneske lider av en etisk grunnskade, svarer religionsforskeren og teologikritikeren Andreas Edwien. Fordi kristendommens personifiserte, voldelige, rasistiske dualisme splitter menneskene i “gode” og “onde”, og fordi den er både krigens og folkemordets ideologi. Navn som Gulag, Auschwitz, Hiroshima, Vietnam, Kosovo, Kambodia, Rwanda peker på folkemord som i følge Edwien har sin hovedårsak i vår europeisk-kristne voldsdualisme. Vi er de hovedskyldige, fordi vi – i vår religiøse underutvikling – i en lang generasjonsrekke.har dyrket og misjonert for denne dualisme
og for en gud som er tegnet i oldtidsmannens bilde. Fordi denne guden på tross av rollen som livets skaper med gode og menneskevennlige egenskaper, opptrer som voldsmann, krigfører, torturist, terrorist, folkemorder og verdensødelegger. Fordi vi har latt våre kirker belære oss om at denne guden er “vår himmelske far”, og at vi er “skapt i hans bilde”. Fordi atomvåpnene er den “metastase” som til slutt ble fremkalt av vår religions krigs- og ødeleggelsesteologi. Fordi vi har autorisert religionshistoriens verste voldsforestilling, helveteslæren og brukt den som trussel mot tilhengere av andre religioner og livssyn som ikke aksepterer våre dogmer, med jøder og muslimer spesielt utpekt. Fordi dette gjorde oss til jødenes tusenårige forfølgere – og folkemordere – i dag med Midtøsten-tragedien som konsekvens.
“De etiske og åndelige verdier må reddes ut av denne voldsteologiens barbari”..
Denne utfordringen, i en bok som utkom under siste del av “den kalde krigen”, har den norske statskirke hittil vist seg å ha makt til å undertrykke. Hvor lenge skal dens teologer slippe å svare?

Andreas Edwien: ”Kristendommen – en fare for verdensfreden?”
“Vi venter på det svar de kristne teologene skylder å gi på denne viktige og dypt inspirerende boken hvis tanker bør bli kjent langt utenfor Nordens grenser”.
Professor i fredsforskning Johan Galtung.

 

Gud som mann, voldsmann, krigfører og folkemorder

“Annenhver teologistudent er kvinne” (Aftenposten 16.april 2002). – “Er de kvinner som i dag går inn i kirken som prester og teologer, klar over hvem det er de kneler for på bedeskammelen” spurte forfatteren av denne boken i 1977. “Ser de at han er skapt i oldtidsmannens bilde? Ser de at han for en vesentlig del – på tross av en del gode og menneskevennlige egenskaper – er den gamle autoritære hanguden, voldsmannen, krigføreren, terroristen, torturisten og folkemorderen ? Ser de at han gjenspeiler menns herskerrolle og voldsmentalitet i vår kulturkrets gjennom årtusener? Hva vil våre kvinnelige biskoper og prester gjøre med sin forpliktelse til å si at vi er “skapt” i denne “guds bilde”? Ser de problemet med at Jesus ikke avviste denne gudsrollen? Og at det derfor ikke er nok å rette en abstrakt kritikk mot selve mannsteologien? At det er Jesus-autoriteten, Jesus-dyrkelsen de derfor må gå i rette med? Det er grunn til å tro at en del av dem begynner å ane det”.

Andreas Edwien i “Kristendommen – en fare for verdensfreden?”.
En utfordring statskirken og dens menn hittil har vist seg å ha makt og innflytelse til å undertrykke.
“Slike spørsmål tier man helst med i det gode selskap”. (Verdens Gang).
“Det har gått oss i blodet at Gud er en mann”. Biskop Rosemarie Køhn (Dagsavisens “Sitatet”).

Les om ham i boken
Kristendommen en fare for verdensfreden
Av Andreas Edwien

  • Kategori: Kristendommens voldsideologi
  • Kategori: Teologi- og dogmekritikk

  • Kommentarfelt

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    8 − four =