Andreas Edwien: «Dogmet om Jesus»,
230 sider. Pax Forlag.

I høst er det kommet ut to bøker, som hver for seg vil skape debatt i den teologiske verden, forhåpentlig. Den ene er Philip Houms «Mannen fra Nasaret og Den norske kirke». Denne boken vil nok skape – og har allerede skapt irritasjon blant våre ortodokse teologer, men den stanser i sitt sannhetskrav på den «eksistensialistiske» oppfatning, som forskeren Bultmann representerer.
Den andre boken er Andreas Edwiens «Dogmet om Jesus». Etter gjennomlesningen av boken har man følelsen av at man sitter med to hundre og tretti siders sprengstoff i hendene. Det er et angrep både på den ortodokse og den såkalt liberale teologi, som gås etter i sømmene når det gjelder oppbyggingen av den kristne kirke, hvis grunnpilarer er bygd på en rekke dogmer, som en teologisk forsker, etter Edwiens oppfatning i dag nødvendigvis må ta avstand fra: Forfatteren slår hardt, og det må han også gjøre om det skal lykkes ham å oppnå debatt om de absolutte sannhetskrav han mener teologene gjennom tidene har krenket – og fortsatt krenker. Han belyser den historiske Jesus og tar avstand fra inkarnasjonen av Gud i «Menneskesønnen». Han angriper den uholdbare dualismen som Jesus representerer, med skillet mellom to slags mennesker «de gode» og «de onde», som på forhånd er skapt til opphøyelse eller undergang. Videre at for Jesus var det hans messianske fullmaktskrav som var den totalitære ideologi, og at den kirkelige Jesusforgudelse for lengst har ført til at han i sin autoritære typus har tjent som et slags «forbilde» for de politiske enevoldsherskere i kristenheten.
Andreas Edwien er en modig mann. Hans bok er noe mer enn et bidrag til diskusjonen om de kirkelige dogner og sannhetsverdien i den kristne trosbekjennelse. Den er noe mer enn en diskusjon om den historiske Jesus og den uhistoriske «Menneskesønn» av Gud – og Gud i ham. Den er en åpen utfordring til både de ortodokse og de liberale teologer, og den bevisbyrde som påligger dem når det gjelder postulatene om Jesu jomfrufødsel og oppstandelse. Det kan ikke nytte å fremholde, sier forfatteren, den unnskyldning at disse ting
«ikke er tilgjengelig for historisk forskning» .
De norske teologer, og det er mnge av dem, både ved Universitetet og Menighetsfakultetet, er med Edwiens bok, som forhåpentlig vil bli lest av mange, stilt overfor en oppgave som de bør påta seg. Sterke som de er, i sin ufeilbare visshet om at deres trosgrunnlag er tuftet på historiske sannheter. De bør ta opp den hanske som er kastet til dem, og ta til gjenmæle på de vesentlige punkter som Andreas Edwien gjennom «Dogmet om Jesus» åpent har stilt til debatt. Pax Forlag fortjener ros fordi det har trykt boken, og «Sosialistisk Perspektiv» bør stå åpent for motinnlegg fra den virkelig angrepne part, de norske teologer som fortsatt hevder at Jesus, som «Gud», er en historisk sannhet.