Sammendrag av et foredrag holdt i Human-Etisk Forbunds regi i Tønsberg (23/3) og Porsgrunn (26/4 1976) under tittelen: "Er kristendommen en fare for verdensfreden?". Opponnent i Porsgrunn var kallskapellan Jan Helge Jansen. Foredraget ble dekket i Porsgrunn Dagblad og i Varden.
I Drammen var det samme tema for en stor debatt som vil bli lagt ut som egen artikkel med tilgang til et unikt opptak av hele debatten.
Av Andreas Edwien
«Øst-vest-konflikten og den farlige dualismen» var tittelen på Andreas Edwiens foredrag på Human-Etisk Forbunds sommerleir på Tromøya 1985. Human-Etikk gjengir her noen utdrag, dvs. noe over en tredjepart av foredraget.
Synspunkter på kristendommen, kommunismen og humanismen.
Foredraget ble holdt på HEF sin sommerleir på Tromøya i 1985. Temaet bygger på boken: "Er Kristendommen en fare for verdensfreden?" (1977), som kom i ny utgave ett år etter dette foredraget. HEF utga også et utdrag av foredraget. Link til dette utdraget finnes til sist i denne artikkelen.
Andreas Edwien ble invitert av Bergen Medisinerforening til å holde foredrag om kristendom og jødehat. Foredraget ble holdt 29.11.1962 og skapte en intens påfølgende debatt, som også ble kommentert på førstesiden i Dagbladet påfølgende dag. Se lenke til denne sist i artikkelen.
Hedningesamfunnets blad Tro DET inviterte Berthold Grünfeld og Andreas Edwien til en samtale om kirkens ansvar for holocaust i 1979. Artikkelen er gjengitt med tillatelse.
I en kommentar i Dagens Næringsliv, 11.4.2003 svarer Edwien Bjørn Gabrielsen som har tatt opp spørsmålet om "ansvar og skyld for den nazistiske jødepogromen". Edwien viser særlig til kristendommens opphøyelse av én person til guddommelig status.
Edwien skrev dette innlegget under pseudonymet "Johannes Andre" i 1954. (i Vårt Land?). Han argumenterer for at bibellesning og bibelstudium er det som best kan føre til at "helvetesforestillingen kan bli hjemløst i vår kultur"
Andreas Edwien utfordret Schjelderup til å anmelde boken sin "Ut av mørket. Et oppgjør med kristendommens dogmer” (1948), og dernest til å redegjøre for Schjelderup sitt syn på den kristne helvetesforestillingen. Disse brevene viser at Edwien på et tidlig tidspunkt angrep helveteslæren og utfordret Schjelderup og kirken på dette dogmet, slik det uttrykkes i Augustana art. 17.
Apropos helvetesdebatt. Dette debattinnlegget ble skrevet til Fri Tanke (datering ikke avklart). Edwien viser bl.a. til sine to første bøker som nettopp tok tak i kirkens lære om fortapelsen og helvete.
Ligger rasismen innebygget i selve det offisielle grunnlaget for Europas kultur, nemlig i kristendommen? Dette utdraget er hentet fra forordet i Dogmet om Jesus, som kom i ny utgave i 1995.
Religionshistoriker med sprengstoff i ny bok:
Andreas Edwien vil være mest kjent for debattboka ”Dogmet om Jesus. Hvor mannen fra Nazareth tok feil”, som kom i 1965 (3. oppl. 1970), og som ble karakterisert av anmeldere som en forargende og brutal vekker. Den utløste en storm av reaksjoner, både innenfor og utenfor teologisk og religionshistorisk faglærte kretser.
Åsne Kolberg intervjuer her Andreas Edwien om hans nye bok: "Er kristendommen en fare for verdensfreden?". Verdens Gang 1977.
«Det er på høy tid å sørge for at helveteslæren og dens demonologi definitivt fjernes fra folkekirkens lære», skriver Edwien, som mener kirkens djeveltro demoniserer grupper av mennesker og skaper splittelse i mellomfolkelige forhold.
Denne artikkelen av Andreas Edwien sto i Dagbladet 28. mai 1948, (under psevdonymet Johannes Andre). De tre påfølgende år utga han i sammenheng med dette tema bøkene Ut av mørket. Et oppgjør med kirkens dogmer «på religiøs-etisk grunn» (Høvik forlag 1949 ) og Kristendom og åndskrise (Tanum 1951), som argumenterer på et humanistisk, intellektuelt-etisk grunnlag.
Om dens krigs-, volds og ødeleggelsesteologi som destruktivt element i europeisk kultur. Innlegget stod i Humanist i 1993.
I dette innlegget er også et sammendrag av hovedinnelgg i debattmøtet Kristiansand, arr. HEF.
Dette er et utdrag fra Andreas Edwiens bok ”Dogmet om Jesus. Hvor mannen fra Nazareth tok feil” (1965, 5. oppl. 1995). Det omfatter den del av kapitlet ”Jesu uholdbare dualisme: Læren om to sjeleraser”, som spesielt behandler den europeisk-kristne antisemittismen. Temaet har nær sammenheng med at boken er et utførlig oppgjør med våre kirkers grunnleggende teologi og dogmatikk om Jesu guddommelighet. Fordi dette dogme gjør ham til et ufeilbarlig overmenneske, er det et utpreget rasistisk dogme, som samtidig gjør hans ”vantro” motstandere til ”undermennesker”. Forfatteren viser hvorledes denne teologien, som stadig hersker i Europas kristne kirker og i vårt lands ”offentlige religion”, er det avgjørende opphav til kristenhetens rasisme generelt, og til dens antisemittisme spesielt. Sytten hundre års jødeforfølgelser i Europa er blitt den uunngåelige konsekvens av den kirkelige kristendoms naturstridige og historisk uholdbare teologi om legmannspredikanten fra Nazareth. (Kfr. bl.a. rubrikkene memorandum, voldsteologien, Auschwitz).
Artikkelen kom i Aftenposten, 19.12.86, etter et møte i Folkets Hus om temaet "Er religion et hinder for verdensfreden?" som Human-Etisk Forbund arrangerte.
