«Gud går ikke kveldstur her vi bor. Gud er ikke lett å se og lett å tyde. Derfor har vi teologi. Men hva annet har vi etter utkastelsen av hagen, egentlig?”
Vår petitspalte, ved Ronnie JohansonIllustrasjon: Ragnar Børsheim Teologi i krise «Gud holder på hele tiden, også i krisetider». Biskop Atle Sommerfeldt til...
Jean Vanier (1928-2019) er den siste i en lang rekke ledende katolske teologer som er blitt avslørt som sex-overgripere. Og denne gang går det ikke å vise til sølibatet som noe av forklaringen; han var ikke prest.
Dom, frelse, straff, fortapelse/helvete blir kirkens teologer aldri ferdig med. Naturlig nok, ettersom dette (mytologiske) forestillingskomplekset har opphav i den guddommeliggjorte Jesu lære og forkynnelse.[1] Presteskapet strever hardt med å «humanisere» denne morbide lære, som om det skulle være mulig!
Første gang jeg støtte på Hedningsamfunnet, var på gata i Oslo en gang på slutten av syttitallet. Deres såkalte «gateprater» hadde fått en ung, kristen jente i tale. Han spurte henne hvordan Gud kunne drukne selv uskyldige småbarn under syndfloden. Svaret sjokkerer meg den dag i dag: «De var jo syndige, ikke sant!»
Teologi betyr læren om Gud, og som seg hør og bør uti vitenskapen, skaffer teologene oss stadig ny kunnskap om emnet. Nylig kunne deres talerør, avisen Vårt Land, bringe et dementi over hele førstesiden:
Som religionskritiker er man mest opptatt av alle de tingene som er feil og galt i ulike religioner, og kanskje spesielt dersom en finner skadelige religioner som bør bekjempes i sin helhet.
Men noen ganger ser man bare lyset, eller iallfall lys i tunnelen, uansett om det er et møtende tog eller ikke. Da må man bare videreformidle den kunnskapen religionsforskningen avdekker uten ytterligere kommentarer. Crom-kirkens trosbekjennelse ser ut til å være et slikt tilfelle.
En betimelig og stadig aktuell problemstilling: hvordan kan humanismens verdisyn, med mennesket i sentrum, forenes med et menneskesyn og verdensbilde som har «Gud» (og «Kristus») i sentrum? Hvis og når det kristne verdigrunnlag og menneskesyn hentes fra bibelen, er det desto større grunn for oss til å kritisk gjennomgå «Den hellige skrift» og «Herrens ord».
Bibelen inneholder mange groteske historier og vers. Et av de mest motbydelige versene er å finne i Johannesevangeliet 3:16. Av en eller annen grunn er dette det mest populære og mest siterte bibelverset av dem alle.
Jeg er opptatt av hvordan teologien og teologene manøvrerer i et stadig mer grumsete farvann. Kirkens Lære forkynnes ikke like klart og rent lenger. Små bølgeskvulp kan teologene leve med, men trolig ikke en tsunami. Kommentator Åste Dokka (dr. theol.) publiserte 21 januar 2020 et oppsiktsvekkende innlegg i Vårt Land.[
«Troens fallit. Religion, terror og fornuftens fremtid» er tittelen på den danske oversettelsen av Sam Harris bok fra 2004. Boken er aldri oversatt til norsk.
« - Kirka har vært naiv». Slik siteres prest og forfatter Einar Gelius i Vårt Land lørdag 23. november 2019.[1] Det stemmer ikke. Kirkelige teologer har ikke vært «naive», men kyniske og beregnende fra første tid. Med Jesu ord: «Vær listige som slanger og enfoldige som duer». Nettopp derfor avleder Gelius alle fundamentale spørsmål med henvisning til islam eller islamisme.
Jeg oppfatter Amal Adens innledning og avslutning som ironisk, nærmest som en stadfestelse av gudsmaktens fortsatte herredømme over sinnene. Den emosjonelle og kulturelle (religiøse) påvirkning hun bærer med seg er kanskje ikke helt tilbakelagt.
Et barn er født i Betlehem? Ikke for å ødelegge julestemningen, men la oss for en gangs skyld se litt på opptakten til juleevangeliet:
Da ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som het Maria. (…) Engelen kom inn til henne og sa: «(…) Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus (…)
Som mangeårig ansatt på bibliotek og generell bokelsker er jeg generelt negativ og avvisende til ideen om å brenne bøker. Bokbål gir også assosiasjoner til nazi-tiden spesielt, og mer generelt diktaturers undertrykking av tankefrihet.
Denne kronikken ble første gang publisert i Aftenposten den 26.12.2018, i forbindelse med utgivelsen av Marte Michelet sin bok: "Hva visste hjemmefronten?". I boken tar hun et oppgjør med hjemmefrontens innsats for jødene under krigen. Boken vakte sterk debatt. Kronikken er her gjengitt med tillatelse.
" ... Denne vitenskap kalles teologi og er en konstant fornærmelse mot menneskets fornuft", skrev den franske filosofen d'Holbach på syttenhundretallet
Artikkelen er hentet fra boken Blasfemi, en antologi ved Ronnie Johanson, utgitt på Lanser Forlag i 1989. Boken spenner over et tidsrom på 1800 år. Blant de vel trettifem forfatterne finner vi berømtheter som Diderot, Shelley, Heine, Strindberg og Twain, i selskap med nordmennene Marcus Thrane, Hans Jæger, Arnulf Øverland og Georg Johannesen m.fl.
Artikkelen er hentet fra boken Blasfemi, en antologi ved Ronnie Johanson, utgitt på Lanser Forlag i 1989. Boken spenner over et tidsrom på 1800 år. Blant de vel trettifem forfatterne finner vi berømtheter som Diderot, Shelley, Heine, Strindberg og Twain, i selskap med nordmennene Marcus Thrane, Hans Jæger, Arnulf Øverland og Georg Johannesen m.fl.
I denne teksten tok Morten Grindal (1890-1972) for seg en noe bisarr teologisk diskusjon blant kirkefedrene om hvorvidt de salige ville kunne se den lidelse de dømte måtte gjennomgå. For denne gleden ville de gjerne unne seg …
"Etter reformasjonen fikk vi kongelig diktatur, totalitær religionstvang og lutherske sharia-lover", skrev den danske Luther-eksperten Jens-André Herbener i en megakronikk publisert i VG, 28.10.2017
Samfunnsdebattanten Hans-Petter Halvorsen går i denne artikkelen fra 5.1.2016 inn i "teodice-problemet"; om troen på Guds allmakt og kjærlighet er forenelig med virkeligheten slik vi opplever den. Kronikken er åpent tilgjengelig og kan leses ved å følge linken til VG
"Den norske kirke tømmes sakte og sikkert for aktive medlemmer. Før jul, hvert eneste år, underslår kirkens støttespillere at kirkens budskap kan ha kraft til å bevege mennesker til tro" Slik innledet Preben Aavitsland et debattinnlegg i Fædrelandsvennen om skolegudstjenester desember 2018.
"Historien lærer oss også at bevegelser vi i dag anser å ha vært progressive og positive, kan ha fremstått svært annerledes i sin samtid", skriver religionshistoriker Egil Asprem i denne kronikken som først ble publisert i Aftenposten den 22.5.2016.
Jesus er svaret! Pave Frans har avlyst helvetet, skriver en innsender i Vårt Land. Helt uten ironi fortsetter han: «Og om det er noen som er kvalifisert til å uttale seg om dette, må det vel være paven.» Vi tar sjansen på at leserne skjønner ironi, og vil påstå at Jesus må da være enda mer kvalifisert. Som vi før har har nevnt, er han Bibelens eneste helvetesprofet.
Obs: Det siste var ikke ironisk, men blodig alvor. Søk på «helvete» i en nettbibel og se selv!
Av Jens Bjørneboe. Publisert første gang i avisen Orientering, 4.12.1965. Bjørneboe innlemmet noen år etter artikkelen i boken: "Vi som elsket Amerika". Pax 1970. Gjengitt med tillatelse.
Ved hjelp av trolldom kan heksene skade folks øyne og gjøre dem blinde, gi dem sykdommer, skyte piler i bena deres, forhekse dem ved hjelp av bilder, og endelig etter behag enten drepe dem eller påføre dem kronisk og uhelbredelig sykdom, noe jeg selv har sett mange bli utsatt for.”
I Ronnie Johansons antologi "Opprør – Religionskritikk i norsk lyrikk", finnes syv dikt av Øverland, og henvising til seks andre. Boken ligger på Nasjonalbibliotekets nettsider. Vi siterer noen strofer fra tre av dem:
Stortinget vil ikke tvinge rektorer til å tillate bønn og andakt på skolen. Norges kristelige Student- og skoleungdomslag protesterer, og generalsekretær Karl-Johan Kjøde uttaler at «Da innskrenker man de sosiale mulighetene for å vise at man er religiøs». Vi ante ikke at å be er noe man foretar seg for å vise omgivelsene at man er religiøs. Greit å få oppklart dette.
