Åndshøvdingene og vi

Hvis du vil bli anerkjent i åndslivet, er en velprøvd metode å uttrykke seg så innviklet at folk må bruke all sin intellektuelle kapasitet på å finne ut hva du mener. Da vil de som utmattet har klart å trenge gjennom villnisset, føle seg nesten på høyde med deg, mens andre vil anta at dette går over deres forstand og langt inn i prestens, som det heter.

            Er du f.eks. kritisk til religion og ønsker å si at den har tatt monopol på dyd og moral, virker det grunt å uttrykke seg så enkelt. Skriv isteden slik: “I særdeleshet består en religions illusjon i å bibringe alle de mystifisertes handlinger den imaginære modifikasjon. Deres tålmodighet, deres underkastelse, effektiviteten av deres arbeid, deres respekt for lovene og den barmhjertighet de viser hverandre, alt dette er handlinger som er stjålet fra dem. Man stjeler handlingenes betydning fra dem ettersom den forblir imaginær: Alle handlingene gjøres i perspektiv av en guddommelig vilje og rettferdighet som ikke eksisterer.”

            Fyller du hele bøker med denslags, kan du regne med å bli anerkjent som dyp filosof. Nå for tiden bør du helst være en postmoderne sådan, og imponere med terminologi som ser vitenskapelig ut: “Einsteins interesse for akselerasjon uten elektromagnetisk reekvilibrering…” At setningen ville vært uforståelig selv for Einstein, spiller ingen rolle. Du vil neppe bli avslørt, og Holbergprisen er innen rekkevidde.

            Hvis du isteden er liberal teologiprofessor eller ønsker å bli det, kan du uttrykke deg slik: “Å gi grunner for manglende integrasjon av bibelsk materiale i møte med vår tids problemer er den beste medisin mot inntrykket av autoritær vilkårlighet som lett fester seg når det blir strødd ut bibelsteder som begrunnelse for etikken.”

            Også her gjelder regelen: Jo større uklarhet, jo større dybde vil man anta at teksten har. (Ingen ønsker å avsløre at de egentlig ikke skjønner bæret.) Særlig viktig er dette hvis du har nådd så høyt i åndslivets sfærer at du føler deg kallet til å formulere hellige doktriner. Da kan du skrive sånt som at “Dåpen er ikke bare vann, men den er vann som er innesluttet i Guds befaling og forent med Guds ord”. Menigheten vil gyse av ærefrykt og beholde sin respekt livet ut – om du så skulle finne på å kalle dem sauer.

Den første teksten er hentet fra Jean-Paul Sartres ”Cahiers pour une morale” (dansk utgave: ”Etik”), den andre fra Luce Irigaray (sitert av Sokal og Bricmont i boken “Intellectual Impostures”), den tredje fra teologiprofessor Jan-Olav Henriksen (sitert etter Vårt Land 01 11 2005). Den siste er fra Luthers “Det hellige dåpssakramentet, slik som en husfar enfoldig skal holde det fram for husfolket sitt.” Selv var Luther langt fra enfoldig.

Humanus 2, 2007

Den bulgarsk-franske, postmodernistiske guruen Julia Kristeva fikk Holbergprisen i 2004. Vår kanskje fremste samfunnsforsker, Jon Elster, kalte denne tildelingen skandaløs og Kristeva en notorisk sjarlatan.

  • Kategori: Gullgraveren

  • Kommentarfelt

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    10 + 11 =