Om kristendommen som hypermaskulin testosteron-ideologi

Av Grete Ullestad og Thomas Gramstad
Grete Ullestad sitter i redaksjonen, og Thomas Gramstad er
redaktør for nettmagasinet.

Den kristne «Gud» er så vidt vi vet aldri avbildet/illustrert i
kvinnelig skikkelse på noen altertavler.

Det finnes ingen kvinnelig «messias», ingen «Guds datter» eller
«menneskedatter» i de bibelske skriftsamlinger. Det finnes ingen
«kirkemødre» i teologihistorien. Videre finnes ingen kvinnelige
paver gjennom årtusener, og heller ingen kvinnelige biskoper i
vårt Luther-land før sent i det forrige århundret.

Alle engler har mannsnavn. De er «Guds sønner». Himmelriket var
forbeholdt mannspersoner som skulle leve evig uten forplantning,
seksualitet og generasjonsskifte.

Mannspersonen (rettere: herskertittelen) Kristus i den kristne
bekjennelse kan aldri omskapes til en kvinnelig Krista.
Faderguden i «Bibelen» (og i «Fader vår») kan aldri bli
Moderguden. Eventuelle feminine guddommer eller gudinner må
oppsøkes eller letes etter andre steder.

Jesus rettet sine bønner til Faderen, ikke til Moderen.

Den fraværende gudefødersken

Hvis Maria virkelig (historisk-faktisk) var «gudsmoderen», er det
ganske besynderlig at hun er tildelt en så marginal rolle i
evangelieskriftenes beretninger[1].

«Det er lite vi kan være sikker på når det gjelder Jesu mor, sier
Reidar Hvalvik ved Menighetsfakultetet, Universitetet i Oslo. Det
står nemlig ikke særlig mye om henne i evangeliene. De fleste av
historiene om Maria er legender som har oppstått flere hundre år
etter at hun døde. Mange av dem ble til så sent som på
1200-tallet»[2].

Jesus («Gud»?) har en ættetavle, ulikt oppstilt hos Matteus og
Lukas. Disse to «evangelister» har i det hele tatt ganske ulike
beskrivelser av omstendighetene rundt Jesu fødsel.

Det er Lukas-evangeliets «jule-evangelium» kirken forkynner hvert
eneste år. TF-teologene Jacob Jervell og Notto Thelle har begge
utgitt idylliserte bøker om jomfruen, himmeldronningen og den
hellige familie.[3] Lukas-evangeliet er også
kristen-sosialistenes foretrukne skrift.

Paulus-brevene, som utgjør de eldste skrifter i NT, har ingen
referanser til en «gudeføderske» eller «jomfru Maria». Det finnes
ganske enkelt ikke noe jule-evangelium hos Paulus. Den «apostel»
som virket nærmest Jesus i tid (og hadde kontakt med
Jerusalem-menigheten) var altså ikke informert om gudefødersken
Maria?

Hvorvidt Jesu mor Maria hadde fortalt ham at han ble unnfanget
ved Den hellige Ånd eller engelen Gabriel, hører vi intet om.

Visste ikke Jesus selv at han var «jomfrufødt», slik kirken har
«visst» og postulert i nær 2000 år?[4,5]

Omstendighetene rundt den unge Marias graviditet vil vi heller
aldri få vite. Det er ikke utenkelig at Maria kan ha blitt
voldtatt av en romersk soldat. Mange teorier er lansert om denne
14-åringens[2] antatt utenom-ekteskapelige graviditet, og de
fleste av dem vil være mye mer sannsynlige enn den kristne
påstand om at Jesu mor ble besvangret av gudens ånd/engel.

Kvinnen ikke skapt i Guds bilde

Når spørsmål om den kristne gudens kjønn på ny dukker opp, er det
bare enda et krisesymptom – trolig mest følbart blant kvinnelige
prester og teologer. Det er ganske symptomatisk at serien «Alt om
Fader vår: Guds kjønn» på Verdidebatt fremstår som intern og
navlebeskuende. Iallfall dersom Gud har en navle, som Arnulf
Øverland kunne ha funnet på å spørre om[6].

I likhet med jøder og muslimer kan vi vel ikke annet enn undres
og/eller mores over de kristne teologenes spekulasjoner over
«Guds kjønn». Ingen tror dem når de sier at deres gud befinner
seg hinsides våre menneskelige forestillinger og språklige
kategoriseringer, som han-hun, opp-ned…

Åh nei, begge kjønn er ikke skapt i Guds bilde… Ifølge
skapelsesmytologien skapte mannsguden kvinnemennesket av Adams
ribbein. Hun ble skapt for Adams skyld, og i følge Paulus,
Augustin og Luther er hun underordnet Kristus, Kirken og Mannen.

Derfor bøyer alle presteordinerte kvinner lydig kne for Herren,
Faderen og Kongen.

Kan Gud avkjønnes, omkjønnes eller skeives?

På bakgrunn av overlevert mytologi, tradisjon og (offisielle)
læreuttalelser gjennom mer enn halvannet årtusen er det selvsagt
umulig å omskape kirkens fysisk-materialiserte «Gud» (mannsguden)
til et slags kjønnsløst åndsvesen – iallfall dersom man ønsker å
beholde mytologien, tradisjonen, kirken, samt makten disse gir.

Etter å ha bøyet kne for Faderen, Herren og Sønnen i nær 2000 år,
søker man nå å gjøre ham kjønnsløs. Eller tvekjønnet? Androgyn?
Homofil?

«Først og fremst dreier seg dette om Guds egen motstand mot å la
seg fange i språket. Ikke noe ord eller uttrykk kan beskrive Gud
fullt ut», hevder flere kvinnelige teologer[7,8].

Det handler nok heller om norske kvinnelige biskoper og teologers
egen motstand mot kirkelig mannshovmot i nær 2000 år.

Det er forbløffende hvordan tre kvinnelige biskoper og teologer
fortier og/eller snakker seg bort fra den fysiske mannsguden i de
autoriserte bekjennelsesskrifter de selv har avgitt
lydighetsløfte til. Det handler ikke om språk og metaforer – ord
og bilder – men om (ubegrunnede) postulater/påstander om
historisk-faktiske hendelser.

Hvorfor tier disse kvinner om den apostoliske
trosbekjennelsens[18] tre trosartikler? Her handler det ikke om
«Bibelens bilder om Gud», men om kirkelige dogmer:
oppstandelses-teologien![19]

La Jesus få komme hjem til sin tid og plass

Og hvordan skulle noen få «Jesus Kristus» til å bli
kjønnsnøytrale betegnelser? Er han ikke «brudgommen» kvinner og
menn stadig lengter etter å bli forenet med?

Får personen Jesus fra Nazareth beholde sin kjønnsidentitet, mens
han som «Kristus» («oppstanden») blir forvandlet til en
kjønnsnøytral ånd eller engel?

Har ikke «Guds enbårne Sønn» kjønn? Hva med Betlehemsbarnet,
guttebarnet, som Maria fødte? Gikk hun gravid med et kjønnsløst
foster?

Treenighetsguden gjennomgår kjønnsforvirring og en dyp
identitetskrise. Det grenser til komikk. Det blir mer enn tydelig
at mennesket ikke er skapt i Guds bilde, men at den kristne «Gud»
er skapt i menneskers bilde (mer spesifikt: i teologenes bilde).

Det er intet kvinnelig vesen i den guddommelige treenigheten.
Dét, og kanskje enda mer Jesu plass i treenigheten, utgjør
kirkens store forklaringsproblem[9]. Som historisk jødisk
mannsperson (og på samme tid: universets skaper og verdens
frelser?) står absurditetene i kø for den tredoble mosaikkguden.

Andreas Edwien observerte: «Like krenkende [for datidens jøder]
var det at Jesus selv samtidig ble opphøyet til en gud og nærmest
likestilt med Israels gud, slik at det ble to guder, noe som var
et opprørende brudd med den monoteistiske grunnidé om den ene og
eneste guden. Og dette har ført til at kristendommen har to
utpregede mannsguder, karakterisert ved eksklusive betegnelser på
mann-kjønnet: Herren, Faderen og Sønnen, hvor de kristne
teologene endog presiserer at Faderen og Sønnen er «av samme
vesen», som det heter i bekjennelsen. Dette må anses som
hovedårsaken til at kristendommen er blitt en så utpreget
kvinneundertrykkende religion.»[20]

Den kristne mannsreligion er klart og anskuelig (i skrift og
bilde, historie og dogmer) nedfelt i den kristne kulturarv og
tradisjon fra oldtiden til i dag.

Apokalyptikeren (dommedagsprofeten) Jesus fra Nazareth kan ikke i
det 21. århundret omskapes hverken til en åndelig «Kristus»[10],
et etisk (universelt) ideal[11], eller en dennesidig revolusjonær
samfunnsreformator[12]. Jesus var ingen liberal teolog[13], og
heller ingen kristen-sosialist[14,15].

Den historiske oldtidsprofeten som teologene underkjenner og
manipulerer med har selvsagt religionshistorisk interesse og
troverdighet. Med sin særegne mytologi, eskatologi og dualisme
tilhører Jesus en bestemt, avgrenset epoke og et forbigående
sektvesen (senjødedommen) i den israelittisk-jødiske
religionsutvikling i noen få århundrer omkring starten på vår
tidsregning[16].

Å frata Jesus hans historiske identitet og kontekst er dypt
respektløst. Han er en fremmed for vår tid, men vi kan (med
godviljen) forstå ham på bakgrunn av hans lokale kulturmiljø i
oldtiden: hans kontekstualitet. Ja, med den samme respekt vi
skylder alle våre forfedre og formødre. De må forstås på sine
egne historiske premisser.

Vi kan lett avvise mange sider ved Jesu lære og virksomhet, moral
og etikk, men han kan selvsagt ikke anklages eller bebreides for
å være «barn av sin tid». Han var bundet og begrenset av sin
samtids mytologiske oldtidsforestillinger. Dette kan vi
konstatere i de evangelieskrifter kirken selv har utvalgt,
autorisert og overlevert.

Jesus tok ganske enkelt feil i mange vesentlige spørsmål
vedrørende verdensbilde, menneskesyn og historien. Han var ingen
«Gud» (som kirken har gjort ham til)[17], men et feilbarlig
menneske som vi. Jesus tilhører sin israelittisk-jødiske og
«senjødiske» oldtid.

Det er nok gudestrev nå. La den utslitte, testosteron-dopede
gude-Jesus få sin menneskelighet tilbake, og la ham få komme hjem
til sin egen tid og plass i historien.

En radikal men opplagt konklusjon

Vi lar Andreas Edwien få det siste ordet, iallfall i denne
omgang:

«Jeg tror de fleste kvinner i dag ville finne det forfriskende
dersom en av de kvinnelige prestene tok mot til seg en vakker dag
og erklærte følgende fra prekestolen for en da sikkert måpende
forsamling kirkegjengere: – Nå er jeg luta lei denne evinnelige
tilbedelse av Herren, Faderen og Sønnen. Derfor vil jeg fra nå av
i annenhver høymesse tiltale vår gud som Fruen, Moderen og
Datteren.
Selvsagt ville en slik kvinnelig prest – ja, også en mannlig,
naturligvis – bli avskjediget på flekken. Men avskjeden ville jo
da røpe hvorledes vår offentlige religion er sementert fast til
disse sakrosankte manns- og hankjønnssymboler.»[20]

Kilder og henvisninger:

[1] https://da.wikipedia.org/wiki/Jomfru_Maria

[2] Ingrid Spilde: Hvem var Maria?
https://forskning.no/historie-jul/2008/02/hvem-var-maria

[3] Jacob Jervell: Jomfru Maria – Fra jødepike til himmeldronning
https://bokelskere.no/bok/jomfru-maria-fra-joedepike-til-himmeldronning/146678/

[4] Jesus Kristus – den eneste veien til Gud
http://www.bibelsiden.no/?p=355

[5] Andreas Edwien: Memorandum til de teologiske fakulteter
https://edwien.no/memorandum/

[6] Arnulf Øverland: Kristendommen, den tiende landeplage
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristendommen,_den_tiende_landeplage

[7] Ann-Helen Fjeldstad Jusnes: Ingen fange av språket
http://www.verdidebatt.no/innlegg/11708029-ingen-fange-av-spraket

[8] Merete Thomassen: Gud er større enn kjønn
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/LnzBJ/gud-er-stoerre-enn-kjoenn?

.

[9] Grete Ullestad: Svovel, honning og treenighet
https://religionskritikk.no/nettmagasin/svovel-honning-og-treenighet/

[10] Andreas Edwien: Jesus og det bibelske gudsbilde
https://religionskritikk.no/edwien/jesus-bibelske-gudsbilde/

[11] Andreas Edwien: Jesus i konflikt med menneskerettighetene
http://edwien.no/wp-content/uploads/2016/04/Internettutg.-Jesus-i-konflikt-med-menneskerettighetene.pdf

[12] Andreas Edwien: Dogmet om Jesus
https://religionskritikk.no/edwien/dogmet-om-jesus/

[13] Andreas Edwien: Jesus i nye klær. Streiftog i liberal teologi
https://religionskritikk.no/edwien/jesus-i-nye-klaer/

[14] R A: Den fattige Messias
http://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/den-fattige-messias-1.604980

[15] Ronnie Johanson: Jesus – Hva forskningen sier mens Kirken tier
https://religionskritikk.no/nettmagasin/jesus-hva-forskningen-sier-mens-kirken-tier/

.

[16] Andreas Edwien: Idékampen i det bibelske gudsbilde
https://religionskritikk.no/edwien/idekampen-i-det-bibelske-gudsbildet/

[17] Andreas Edwien: Bør vi fortsatt betrakte Jesus som ufeilbarlig overmenneske?
https://religionskritikk.no/edwien/bor-fortsatt-betrakte-jesus-ufeilbarlig-overmenneske/

[18] Ronnie Johanson: Fra Kirkens bekjennelsesskrifter
https://religionskritikk.no/nettmagasin/fra-kirkens-bekjennelsesskrifter/

[19] Andreas Edwien: Dogmet om Jesu oppstandelse – er det holdbart?
https://religionskritikk.no/edwien/dogmet-jesu-oppstandelse-holdbart/

[20] Andreas Edwien: Bibelens kvinnesyn
https://religionskritikk.no/edwien/bibelens-kvinnesyn/