Av Grete Ullestad.
Grete Ullestad sitter i redaksjonen.

«Da Gud ble menneske valgte han å bli mann», skriver sokneprest i Bjørgvin Sverre Langeland i Vårt Land[1].

Det må antas at Gud Fader gjorde samme bevisste valg da han først skapte mannen (den første Adam) og deretter kvinnen (den første Eva) – av mannens ribbein! Kvinnens underordning er følgelig en del av skaperordningen. Hun sprang ut av mannens kropp – skapt i mannens bilde – og skulle tilhøre ham. Så viste det seg at Eva ødela hele harmonien i Edens hage. Med Evas forførelse og Adams fall kom Arvesynden[2] inn i verden, og med den kom generasjonsskiftene. Skaperen hadde ikke forutsett seksualitetens livgivende kraft.

Gud Herren skapte kvinnen for at mannen ikke skulle være ensom. Kvinnen skulle tilfredsstille mannens behov, slik også kirkelærer Martin Luther vurderte det. Mannen har vært gudens yndling i alle de tre abrahamittiske religioner.

Teologisk kjønnskamp: Mannsgud og kvinneprester

Når kjønns-spørsmålet på ny blir en teologisk kampsak, avsløres igjen og igjen den kristne gudens antropomorfiske forankring. Den kristne «Gud» er ikke ånd, men en historisk mannsperson. Guden er
identisk med en galileisk jøde som levde for ca. 2000 år siden. Tanken er ganske fantastisk!

Det er ikke bare enkelte utskjelte prester i Den norske kirke som fastholder motstanden mot kvinnelig prestetjeneste eller homofilt samliv. Det gjør også kristendommens største kirkesamfunn: Den katolske kirke. Det er underlig hvordan pave Frans og den rene maskuline Vatikanstaten skjermes mot kritikk. Pavedømmet nyter en type immunitet som er helt enestående i det demokratiske Europa. Hvorfor? Fordi Paven (Romas biskop) anses for apostelen Peters etterfølger[3]. Mannslinjen er ivaretatt.

Diskriminering er ulovlig i følge norsk lov, tordner Kirkerådslederen mot kvinneprestmotstanderne, mens hun tier om diskriminering i Den katolske kirke – og i mange misjonsland i Afrika. Det kan man vel kalle en selektiv moral.

Ingen kvinnelige disipler, engler eller menneskedatter

Jesus utvalgte ingen kvinner til disipler, blant de tolv. Det var nok også et bevisst valg. Englene som svermet rundt Herrens trone var menn. Det var også Menneskesønnen som angivelig tok bolig i Jesu kropp (på samme måte som demoner kunne besette mennesker).

Det var heller ingen kvinner blant de flere hundre biskoper den despotiske keiser Konstantin innkalte til Kirkemøtet i Nikea år 325, hvor den famøse Jesus-apoteosen[4] ble fastlagt.

«Jesus Kristus» sies å være Herre og Konge, Frelser og Dommer, «Skaperen av himmel og jord». Inkarnasjonen, Kristologien og Treenigheten er de kjernebegreper i teologien (Læren om Gud) som helt avgjørende skiller kristendommen fra jødedommen og islam.

Hvordan ble Jesus Gud?

Nettopp dogmet om Jesus[5] har medført ufattelige lidelser, makt- og voldsutøvelse fra Jesu Kristi kirke på jorden. «Kristus pantokrator[6]» var ingen mild hersker, som heller ikke hans biskoper. Dette må man ha i mente når den naive, historieløse Betlehemsmytologien med guttebarnet i krybben og Fredsfyrsten igjen skal dyrkes og feires. Kirkens overgrepshistorie er så brutal, systematisk og langvarig at ingen teologisk revisjonisme, nåde, tilgivelse eller traumebehandling vil kunne redde dens vanære og moralske havari.

Spørsmålet er: var det «Gud selv» eller Kirkens biskoper som gjorde den jødiske mannspersonen, Jesus fra Nazareth, til «Gud» og «Guds eneste Sønn» (i fysisk, eksklusiv forstand)? Jesu guddommelige opphav og natur ble vedtatt (ved avstemning) over flere kirkemøter flere århundrer etter hans død[7].

Det har ikke kommet noe dementi fra Det norske kirkens Kirkemøter på dette punkt. Det må bety at den mannsguden biskoper og kirkefedre skapte i oldkirkelig tid troner urokkelig «i himmel og på jord». Ingen misjon forkynner en kjønnsløs gud, eller en kvinnelig guddom. Den kristne guden er «han», ikke «hun» eller «hen»[8].

Teologisk likestilling umulig

Hva skal man så gjøre med hovedpersonen selv, Jesus fra Nazareth, med hans samtidsbestemte og begrensede innsikt?

Såkalt «progressive» eller ny-liberale teologer strever hardt med å åndeliggjøre de sentrale hendelser i gudssønnens jordiske liv. Man leter etter bakveier ut av den kristne dogmatikkens fysisk-kjønnede og antropomorfiske gudsbilde. Da kan man få høre at Kristus (Jesus) ikke blir født i Betlehem, men i de troendes hjerter og sinn. Denne type symboliseringsiver gir seg mange rare utslag. Kristus-figuren søkes løsrevet fra tid, sted og kjønn.

Mange tråder knyttes sammen i dagens folkekirkelige teologi og retorikk. Det er ganske sikkert ikke tilfeldig at visse teologer og journalister i avisen Vårt Land kjører en ideologisk likestillingskampanje i denne førjulstid. Jesus er merkelig fraværende. Kunne Vårt Land ha hatt et Adventsbilag med Jesus, eller alternativt Maria/Moderen som hovedperson?

Feminisme eller lydighet?

Teologiprofessor og feminist ved Teologisk fakultet Anne Hege Grung ble nylig portrettert i Klassekampen med tittelen: «Håpsforvalteren»[9]. Grung forvalter angivelig Håp på menneskehetens vegne, men «håpsforvalteren» nevner ikke Jesus: Verdens lys, «verdens eneste håp», Veien, Sannheten og Livet…

Hvordan Grungs ordinasjon til presteyrket, med lydighetsløfte til bekjennelsen, kunne føre henne til «radikal feminisme» er helt ubegripelig. Men slike spørsmål blir hun ikke blir konfrontert med av Klassekampens journalist.

Det er vanskelig å forstå at kvinner i det hele tatt søker prestetjeneste. Respekten eller ærefrykten for mannsautoritetens lære og tradisjon synes enorm. De er lydige og underordner seg Treenighetsguden[10]. Uansett hvor hellig, opphøyd og kysk Maria blir, når hun aldri opp til den maskuline Treenigheten. Hele kirke-kristendommens teologi og historie vitner om mannens overherredømme og privilegium som Skaperens yndling.

Når «jomfru Maria» skal plasseres i vår tids me too-sammenheng, blir meningsløsheten komplett[11].

Det underlige er at liberale (folkekirke)teologer og feminist-teologer bøyer kne for den samme Faderen og Sønnen som i århundrer har tjent som inspirasjon for undertrykkelse, diskriminering og overgrep.

Kirkens tapte generasjoner

Hvis man ikke leser Kirkens stadig gyldige grunnlagsskrifter, kristelige aviser og heller ikke kjenner den kirkelige liturgi, vil man ikke forstå hva kristendom er i dag. Forkynnelsen og teologien blir mer og mer tåkelagt[12]. Den teologiske diskursen utad er så tildekkende og ullen at ingen kjerne kan identifiseres. Hvis Troen, Håpet og Frelsen ikke lenger knyttes til Jesus, blir det lite igjen av kristendommen.

Dess mindre kunnskap allmennheten har, dess større spillerom får teologene til å gjøre sine tilpassede justeringer og omtolkninger. Det kommer jevnlig ideologisk styrte bibelrevisjoner[13] fra Bibelselskapet, nå sist en «enkel og lettlest» utgave av Lukas-evangeliet rettet spesielt mot ungdom.

«Unge voksne» er en tapt generasjon for kirken, som den strever hardt med å hanke inn igjen. Kirkespråket oppløses eller sekulariseres, men treffer like lite tidsånden.

Verken homofile vigsler, likestillingskampen eller klimasaken stanser medlemsfrafallet i Den norske kirke[14].

Kirken har et uoverkommelig tillits- og troverdighetsproblem. Den norske kirke førte en hard kamp mot kvinnelige prester og «homofil praksis» i det forrige århundre. Det er nær historie. Gud elsker synderen, men hater synden, sa man gjerne.

Ingen «Kjære mor»

Den norske kirke har en meget langvarig og stygg historie i diskriminering, om det handler om kvinner og barn, homofile, trosavvikere eller minoriteter. Det trengs mange «Sannhetskommisjoner» for å granske kirkelige overgrep og krenkelser.

Man må gjerne konstruere en ny mytologi, men da handler det ikke om kristendommen, men om en ny religion. Flere moderne teologer har forsøkt å reformere kirke-kristendommen innenfra, men dogmatikken er hugget i stein. Små justeringer kan gjøres, men bare på overflaten. Man kan kokettere og leke seg med alternative gudsbilder, men alle vet at bønnen «Fader vår/Vår Far» aldri vil bli erstattet med «Moder Vår/vår Mor»[15, 16].

Noter og henvisninger:

[1] Sverre Langeland: Da Gud ble menneske valgte han å bli mann
https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2020/11/16/da-gud-ble-menneske-valgte-han-a-bli-mann/

[2] Her må jeg anbefale boken til Elaine Pagels: «Adam, Eva og
slangen», som gir en grundig gjennomgang av hvordan Arvesynden,
med Augustin, ble Vestkirkens doktrine på 400-tallet. Også
Augustins langvarige kamper mot Pelagius (pelagianerne), som
hevdet «den frie vilje», er godt beskrevet.
https://www.librarything.com/work/26986

[3] https://no.wikipedia.org/wiki/Apostelen_Peter

[4] Forgudelsen av Jesus, at Jesus ble oppnevnt til å være Gud.
Se også Grete Ullestad: Messiasromantikk og bibelgud – uforenlig
med humanisme
https://religionskritikk.no/nettmagasin/messiasromantikk-og-bibelgud-uforenlig-med-humanisme/

[5] Jfr. Andreas Edwien: Dogmet om Jesus
https://religionskritikk.no/edwien/dogmet-om-jesus/

[6] https://snl.no/Pantokrator

[7] At Jesus var Gud ble fastslått på kirkemøtet i Nikea år 325;
forholdet mellom det guddommelige og det menneskelige ble
fastsatt på kirkemøtene i Efesos 431 og Chalcedon 451.

[8] Grete Ullestad og Thomas Gramstad: De usynlige: Krista,
gudefødersken, kirkemødrene, og Gud Moder
https://religionskritikk.no/nettmagasin/de-usynlige-krista-gudefodersken-kirkemodrene-og-gud-moder/

[9] Tora Sanden Døskeland: Håpsforvalteren Anne Hege Grung
https://klassekampen.no/utgave/2020-11-20/hapsforvalteren

[10] Grete Ullestad: Svovel, honning og treenighet
https://religionskritikk.no/nettmagasin/svovel-honning-og-treenighet/

[11] Se Gyrid Gunnes: Et teologisk perspektiv på Me too
https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2020/10/12/et-teologisk-perspektiv-pa-me-too/

[12] Her må denne klassikeren anbefales: Andreas Edwien: Hvor
står den protestantiske kirke?
https://religionskritikk.no/nettmagasin/hvor-star-den-protestantiske-kirke/

[13] Grete Ullestad: Stadig nye revisjoner av Bibelen og Jesus
https://religionskritikk.no/nettmagasin/stadig-nye-revisjoner-av-bibelen-og-jesus/

[14] Even Gran: Færre medlemmer i Den norske kirke
https://fritanke.no/farre-medlemmer-i-den-norske-kirke/19.11199
Se også:
Even Gran: Ja til et minstekrav for «folkekirker»
https://fritanke.no/kommentar/ja-til-et-minstekrav-for-folkekirker/19.11421

[15] Jfr. Andreas Edwien: Bibelens kvinnesyn
https://religionskritikk.no/edwien/bibelens-kvinnesyn/

og sammenlign med:

[16] Johannes Reindal: «Faderen» og «Sønnen» ut i helgens dåpsliturgi
https://www.dagen.no/Nyheter/%C2%ABFaderen%C2%BB_og_%C2%ABS%C3%B8nnen%C2%BB_ut_i_helgens_d%C3%A5psliturgi-37996