Av Grete Ullestad.
Grete Ullestad sitter i redaksjonen.

Fotografi: Pikist.com, Public Domain
Kristenheten i dag er svært opptatt av å markere avstand til alle
former for rasisme[1] og antisemittisme – men dette vil være en
meget vanskelig oppgave å gjennomføre for
kristendommen[2,3,4,4a]. Samtidig pågår en debatt om hvem som
skal bli «frelst», eller målgruppen for frelse. I tenkning og
strategier om misjon diskuteres det hvor langt man skal gå når
det gjelder tilpasning til kulturbakgrunn for jødiske eller
muslimske konvertitter. Kan man kalle seg Jesus-troende jøde,
eller Jesus-troende muslim?[5]
En morsom og avslørende kommentar sier at det er «den store hvite
flokk» som kjennetegner Den norske kirke[6]. Men når Den katolske
kirke (DKK) hoverer over sitt etniske mangfold, må vi alltid
huske på at uten DÅPEN ville ingen afrikaner bli funnet verdig
til medlemskap i DKK. Det er dåpen og troen, skrift og
bekjennelse, som skaper enheten, og dermed grunnlaget for frelse.
Om «mangfoldet» i DKK kan det sies at den bevisst har latt det
utforme seg forskjellige grupper, retninger og katolske samfunn
basert på temperament og/eller personlighetstype. De
intellektuelle går DIT bort og lager studiesirkler;
følelsesmennesker går DER og lager gospelklubb; de meditative kan
velge mellom disse klostrene osv. Læren og troen er den samme,
men samfunnene spesialiserer seg ut fra temperament og
interesser, slik at alle mennesketyper skal kunne finne et
passende katolsk samfunn å bli med i.
Den nordisk-katolske kirke kan kanskje tjene som et eksempel på
en slik variant, tilpasset nordiske tradisjoner og mentalitet.
Biskop Roald Nicolai har skrevet flere innlegg på Verdidebatt[7].
Enda et eksempel er Women’s Ordination Conference (WOC)[8], en
organisasjon som jobber for full likestilling og ordinasjon av
kvinner i Den katolske kirke. En frontfigur i denne bevegelse har
framhevet den hellige Teresa av Lisieux[9,10], som «selv lengtet
etter å bli prest». Ingen katolske interessegrupper eller
retninger bryter med moderkirken.
Sjelelig rasisme kan ikke være inkluderende
«Mange er kalt, men få er utvalgt» sa Jesus (Matteus 22:14).
Utvelgelses-tanken er bare ett av mange tema som skaper problemer
for dagens folkekirke-teologer, som desperat roper:
«inkludering». Er det hvert menneske selv som står for sin egen
utvelgelse?[11] Hvordan skulle det kunne være det, når Gud er
allvitende, har skapt alt og alle slik de til enhver tid er, og
dermed vet på forhånd hva de vil «velge» ut fra hvordan de er
skapt?
Derfor er det bestemt på forhånd hvem som blir frelst, og hvem
som ikke blir frelst. Dermed finnes det to sjeleraser – den
himmelske rasen som får komme til Gud og Jesus i Himmelen, og den
fortapte rasen, som ifølge Jesus havner i Helvete[12]. Andreas
Edwien beskrev dette som «predestinert sjelelig rasisme»[13].
Dette er en form for rasisme som går langt dypere og videre enn
den biologiske og rasefunderte rasismen.
Den kristne rasismen gir seg også utslag i fremstillingen av
Jesus som blond og hvit europeer, som nå heldigvis blir
problematisert i økende grad[14]. Men den kristne rasismen går
utover vår biologi, kropp, og vår jordiske eksistens. Den skjærer
gjennom alle ytre kjennetegn, handlinger og menneskelige
egenskaper. Det er noe særegent annet – en spesiell troskvalitet
– som kvalifiserer til «frelse».
Rasismen i vårt kulturgrunnlag
Det er verdt å gjengi Edwiens oppsummering som er slående aktuell
i dagens debatt og fokus på rasisme[13]:
De troende kristne er mennesker som guden “etter sin frie
vilje på forhånd har vedkjent seg” og som derfor er “bestemt
til å bli formet etter hans sønns bilde”.
Det er følgelig en rasisme som – slik Paulus selv fremhever –
er langt dypere fundert enn “den naturlige avstamning”. Den er
ikke “avhengig av menneskers gjerninger”, men bunner i
menneskets sjelelige opphav. De kristne overmennesker ble
“utvalgt før verden ble skapt”, for at de skal “stå hellige og
feilfrie for hans ansikt”, mens de øvrige var og er “under
vreden … og laget for å gå til grunne”.
Det er viktig å understreke at predestinasjonsforestillingen i
Det nye testamente ikke har noe konkret grunnlag i jødedommen,
heller ikke i senjødisk teologi. Det er min påstand at det
Jesus i første rekke ble dømt for av den jødiske domstol, var
den predestinerte rasismen i hans teologi og antropologi, som
kommer i skarp konflikt med jødedommens gudsoppfatning og
menneskesyn.
Jesus opptrådte med krav på å være det syndfrie overmenneske
og på å omgi seg med tilhengere som skulle utgjøre et
predestinert rasefellesskap, forutbestemt av «Gud» til frelse
«før verdens grunnvoll ble lagt». Dette var og er klart
uforenlig med jødedommens prinsipp om menneskets frie vilje i
valg av livsholdning.
Med rasismeproblemet stadig tettere inn på livet, er det
nødvendig at vi lar oss bevisst konfrontere med denne rasismen
i vår “folkekirke” og dens “offentlige religion”. Den er så
sterkt integrert i dens historiske grunnlag at det ikke er
mulig å fortolke seg bort fra dens eksistens med den språklige
redelighet i behold. I en humanistisk og demokratisk kultur er
den et uhyre helsefarlig fremmedlegeme som vi bare kan bli
kvitt ved å ta et klart oppgjør med den, i stedet for å la
moderne teologer kamuflere den i sin folkereligiøse
retorikk.[13]
Edwien knytter altså betegnelsene «sjelelig rasisme» og
«overmenneske» til disse kristne forestillingene. Han bruker
betegnelsen «overmenneske» (med assosiasjoner til nazismens
«übermensch») fortrinnsvis på liberalteologiens syn på
unntaksmennesket Jesus: det fullkomne og (rase)rene menneske. Når
de kristne drikker Jesu blod i nattverden, oppnår de den samme
renhet (syndfrihet). Denne teologien kommer direkte eller
indirekte til uttrykk i de kristelige aviser (Vårt
Land/Verdidebatt, Dagen og Norge IDAG). I andakter, prekener,
vitnesbyrd og kommentarer får man godt innblikk i den kristnes
hovmodige selvbilde: utskillelse og opphøydhet. Biskop Halvor
Nordhaugs bok «Men hva med de andre?»[15], der han holder opp
fortapelsen/Helvete som en reell mulighet, og dermed også den
fortapte sjelerasen eller helvetesrasen, må etter mitt syn
forstås på denne bakgrunn.
Alt dette viser at rasisme derfor ikke er ukristelig, men
tvertimot «dypt kristelig». Kirke-kristendommens faktiske
historie, katolsk og protestantisk, dokumenterer en ufattelig og
endeløs menneskeforakt. Utpekte grupper av mennesker ble i mer
enn halvannet årtusen klassifisert som laverestående og
mindreverdige, underlagt den overlegne kristen-europeiske
herskerklasse. Erobrede folk ble av misjonsimperialistene
definert og stigmatisert ikke bare som usiviliserte, men som onde
av natur (djevelske) – og derfor henfalne til evig torturstraff
eller «pine uten ende».
Dersom kirke og kristendom skal kunne kvitte seg med sin
innebygde rasisme, må de ta Jesus ned fra den mytiske og
ahistoriske pidestallen som overmenneske og/eller gud de har bygd
og satt ham opp på[16], anerkjenne ham som et historisk menneske
hjemmehørende i sin egen samtid[17], et menneske med både
positive og negative sider, og avvise de negative sidene
(inkludert dommen, Gud som krigfører[18], dommedag, helvete,
eskatologi m m) som feilaktige, foreldet, etisk
forkastelige[19,20] og av liten interesse idag. Dessverre virker
det lite sannsynlig at det skal skje, da de negative sidene ved
Jesus-dyrkelsen og gudsbildet fremstår som en fastlåst del av
kirkens identitet gjennom dens trosbekjennelser[21,22].
Kilder og henvisninger:
[1] Se f eks denne lederen i Vårt Land: Rasismen er dypt ukristelig
https://www.vl.no/leder/rasismen-er-dypt-ukristelig-1.1725960
[2] Andreas Edwien: Kristendommen og våre europeiske jødeforfølgelser
https://religionskritikk.no/edwien/kristendommen-vare-europeiske-jodeforfolgelser/
[3] Andreas Edwien: Krigsguden og dualismen i menneskesynet
https://religionskritikk.no/edwien/krigsguden-dualismen-menneskesynet/
[4] Kirkens ansvar for holocaust – En samtale mellom Berthold Grünfeld og Andreas Edwien, Tro DET 1/79
https://religionskritikk.no/edwien/kirkens-ansvar-holocaust/
[4a] Ronnie Johanson: Ukens bibelord 9
https://religionskritikk.no/nettmagasin/ukens-bibelord-9/
[5] Thomas Gramstad: Jesus-dyrkelse kan ikke hjelpe sekulære muslimer
https://religionskritikk.no/nettmagasin/jesus-dyrkelse-kan-ikke-hjelpe-sekulaere-muslimer/
[6] Bernt Torvild Oftestad: Den norske kirke – «den store hvite flokk»
http://www.verdidebatt.no/innlegg/11754560-den-norske-kirke-den-store-hvite-flokk
.
[7] Verdidebatt – Roald Nikolai Flemestad
http://www.verdidebatt.no/roaldnikolai
[8] Women’s Ordination Conference
https://en.wikipedia.org/wiki/Women%27s_Ordination_Conference
[9] Eivor Oftestad: Alle kan være hellige
https://arkiv.klassekampen.no/article/20180301/PLUSS/180309745
[10] Teresa av Lisieux
https://no.wikipedia.org/wiki/Teresa_av_Lisieux
[11] Kathryn Albig: Hva er årsaken til at mange er kalt, men få er utvalgt? Hvordan du kan bli en av de utvalgte!
https://aktivkristendom.no/mange-er-kalt-men-fa-er-utvalgt-hva-betyr-det-matteus-22-14
[12] Ronnie Johanson: Jesus – bibelens eneste helvetesprofet
https://religionskritikk.no/nettmagasin/ukens-bibelord-4/
[13] Andreas Edwien: Rasismen i vårt kulturgrunnlag
https://religionskritikk.no/edwien/rasismen-i-vart-kulturgrunnlag/
(Denne artikkelen er et utdrag fra forordet i nyutgivelsen fra
1995 av boka «Dogmet om Jesus»,
https://religionskritikk.no/edwien/dogmet-om-jesus/ )
.
[14] Ingebjørg Follerø: Hvitt privilegium
https://twitter.com/IngebjorgF/status/1276089645672136704
[15] Halvor Nordhaug: Men hva med de andre?
https://www.fbb.nu/artikkel/men-hva-med-de-andre/
[16] Grete Ullestad: Messiasromantikk og bibelgud – uforenlig med humanisme
https://religionskritikk.no/nettmagasin/messiasromantikk-og-bibelgud-uforenlig-med-humanisme/
[17] Andreas Edwien: Bør vi fortsatt betrakte Jesus som ufeilbarlig overmenneske?
https://religionskritikk.no/edwien/bor-fortsatt-betrakte-jesus-ufeilbarlig-overmenneske/
[18] Andreas Edwien: Krigsfarlig gudsbilde
https://religionskritikk.no/edwien/krigsfarlig-gudsbilde-aftenposten-19-12-1986/
[19] Andreas Edwien: Jesus – et etisk ideal for vår tid?
https://edwien.no/jesus-etisk-ideal-resyme/
[20] Andreas Edwien: Jesus i konflikt med menneskerettighetene
http://edwien.no/wp-content/uploads/2016/04/Internettutg.-Jesus-i-konflikt-med-menneskerettighetene.pdf
.
[21] “Trosbekjennelse” i Wikipedia:
https://no.wikipedia.org/wiki/Trosbekjennelse
(Her kan du lese om de tre viktigste kristne trosbekjennelsene,
og flere andre, samt andre religioners trosbekjennelser.)
[22] Andreas Edwien: Forslag til demokratisk revisjon av kirkens bekjennelse
https://religionskritikk.no/edwien/forslag-demokratisk-revisjon-kirkens-bekjennelse/
Legg igjen en kommentar