Fra Kirkens bekjennelsesskrifter

Skrevet av Ronnie Johanson.
Ronnie Johanson sitter i redaksjonen.

Luthers-lille-brune-forfatter-Ronnie-Johanson
Sitatene nedenfor er siste kapittel i boken Luthers lille brune.

Den norske kirkes lære finner vi bekjennelsesskriftene. Det er seks av dem:

Bibelen
Den apostoliske trosbekjennelse
Den nikenske trosbekjennelse
Den athanasianske trosbekjennelse
Den augsburgske konfesjon, også kalt Augustana
Luthers lille katekisme

Alle prester i Den norske kirke har forpliktet seg til å forkynne i overensstemmelse med disse bekjennelsesskriftene. Dette skjer ved vigslingen, når de avlegger ordinasjonsløftet (se Alterbok for Den norske kirke).

Viktigst er selvsagt Bibelen, men den er blitt tolket på mange måter. I de øvrige bekjennelsesskriftene finner vi Den norske kirkes presise tolkning av Skriften. Det kan være grunn til å trekke frem noen sider ved dem, ettersom det i de senere tiårene har oppstått en del forvirring om hva Kirken egentlig mener. F.eks. tror mange at helveteslæren er oppgitt. Det er den på ingen måte. Den store helvetesdebatten på femtitallet endte med at Kirkedepartementet måtte gripe inn og sørge for at Kristian Schjelderup kunne fortsette å fungere som biskop. Hamarbispen trodde på fortapelse uten pine, og fikk nesten ingen støtte i Kirken.
Forrige gang vi hadde tilløp til en helvetesdebatt med passende temperatur var i 1990, da sogneprest Harald Bekken uttrykte tvil også om den evige fortapelse. Saken endte med at han måtte krype til korset, representert ved biskop Aarflot, og skrive under på at ”en avvisning av tanken om en dobbel utgang av dommen står i fare for å gjøre frelsen i Jesus Kristus overflødig.” (Hvilket Kirken selvsagt har rett i. Hva skulle vi frelses fra, om ikke helvetet?)
Senere oversatte Jacob Jervell nytestamentet på nytt – unntatt ordet Gehenna (gresk for helvete), som han lar stå uoversatt. Dette er neppe tilstrekkelig til å slukke den evige ild (Matt. 25.41).

En sak for seg er at bekjennelsesskriftene motsier hverandre på enkelte punkter. For eksempel er det et hoveddogme i den lutherske lære at for å bli frelst, må man tro at Jesus døde for å sone våre synder, mens hva man har gjort av godt og ondt er uten betydning. Men ifølge Den athanasianske bekjennelse er det bare gjerningene som er av betydning (se nedenfor).

Kirkens bekjennelsesskrifter er lovfestet i Christian Vs norske lov fra 1687, som fortsatt gjelder på dette punktet:

Den religion skal i Kongens Riger og Lande alleene tilstædis, som overeens kommer med den Hellige Bibelske Skrift, det Apostoliske, Nicæniske og Athanasii Symbolis, og den Uforandrede Aar et tusind fem hundrede og tredive overgiven Augsburgiske Bekiendelse, og Lutheri liden Cathechismo. (N.L. 2-1).

”Tilstædis” betyr tillates. Etter paragrafens ordlyd skulle altså luthersk kristendom fortsatt være den eneste tillatte religion i Norge. Slik skal den imidlertid ikke tolkes etter at vi fikk dissenterloven i 1845. I Norges lover står derfor følgende tilføyelse: «Ved lov 16 juli 1845 ble NL 2-1 delvis opphevet, nemlig for så vidt angikk det i bestemmelsen ‘liggende Forbud mod fri Religionsøvelse for afvigende christelige Religioner’»

Grunnen til at det tales om den ”uforandrede” augsburgske konfesjon, er at Philip Melanchton som skrev denne bekjennelsen, senere endret punktet om nattverden i retning av det kalvinske syn på brødet og vinen som symboler for Jesu legeme og blod. Her har den opprinnelige teksten Luthers syn: At Jesu blod og legeme virkelig er til stede i vinen og brødet som deles ut. Det var dette Arnulf Øverland kalte vemmelig, kannibalsk magi. Han ble tiltalt for blasfemi, men så vidt frikjent.

Bekjennelsesskriftene er blitt oversatt flere ganger, men noen autorisert, norsk oversettelse finnes ikke. Oversettelsene må derfor stå for min regning, men de avviker ikke vesentlig fra Normanns og Brunvolls oversettelser.

Fra Den athanasianske trosbekjennelse

Man vet ikke hvem forfatteren av dette skriftet er; men man mener nå at det ikke dreier seg om kirkefaderen Athanasius. Antagelig stammer det fra slutten av 300-tallet. Overskrifter og parenteser har jeg selv tilføyd.

Om treenigheten (3=1)
Faderen er evig, Sønnen er evig, Den hellige ånd er evig, (10. sentens)
Allikevel finnes det ikke tre evige, men én evig. (11. sentens)
Likeledes: Faderen er allmektig, Sønnen er allmektig, Den hellige ånd er allmektig, (13. sentens)
Allikevel finnes det ikke tre allmektige, men én allmektig. (14. sentens)
Således: Faderen er Gud, Sønnen er Gud, Den hellige ånd er Gud, (15. sentens)
Og allikevel finnes det ikke tre guder, men én Gud. (16. sentens)
For på samme måte som den kristelige sannhet gjør oss nødt til å bekjenne at hver av personene er Gud og Herre, forbyr nemlig den almene (egl. “katolske”) religion oss å hevde at det finnes tre guder eller herrer. (19. sentens)

Om dommedag
Kristus (…) fór opp til himmelen, han sitter der ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, og han skal komme tilbake derfra for å dømme levende og døde (Fra 35. – 37. sentens)
Når han kommer tilbake, må alle mennesker stå legemlig opp igjen fra de døde og gjøre regnskap for hva de har gjort. (38. sentens)

For å bli frelst, er det nødvendig å tro på evig tortur for dem som ikke blir frelst!
De som har gjort godt, skal gå til det evige liv, men de som har gjort ondt, skal gå til den evige ild. (39. sentens)
Dette er den rette tro (”Haec est fides catholica”; gjelder alle de 40 sentenser). Den som ikke oppriktig og fast har denne troen, kan ikke bli frelst. (40. sentens)

Fra Augustana (Den augsburgske konfesjon)

Bortsett fra Bibelen, er Augustana det mest omfattende bekjennelsesskriftet. Augustana, også kalt Den augsburgske konfesjon, ble forfattet under riksdagen i Augsburg i 1530 av Luthers nærmeste medarbeider, Philip Melanchton. Luther sa seg helt enig i innholdet, og skriftet fikk raskt status som en autorisert fremstilling av den evangelisk-lutherske lære. (Oversettelsene er dels etter den tyske, dels etter den latinske teksten. Loven spesifiserer ikke hvilken av de to versjoner som skal gjelde for Kirken. Forskjellene mellom grunntekstene er imidlertid lite vesentlige. Titlene er mine.)

For å komme til Himmelen må man ikke tvile på at der oppe er 3=1
… man må tro det uten noen tvil, at det finnes ett eneste guddommelig vesen, som kalles Gud og virkelig er Gud, og at det allikevel finnes tre like mektige og evige personer i dette eneste guddommelig vesen. Hver av de tre, Gud Fader, Guds Sønn og Guds hellige ånd, er et guddommelig vesen…

Fra Augustana I

Selv spedbarna er fulle av ond lyst og begjær
Etter Adams fall blir alle mennesker som fødes naturlig (dvs. ikke ved jomfrufødsel; o.anm.), født med synd. Det vil si at de alle fra fødselen av er fulle av ond lyst og begjær (…) Disse medfødte skrøpeligheter og arvesynder er virkelige synder og gjør at de er dømt til Guds evige vrede hvis de ikke blir født på ny gjennom dåpen…

Fra Augustana II

Udøpte barn kommer til helvetet
… dåp er nødvendig for å bli frelst. (…) De* fordømmer gjendøperne, som forkaster barnedåpen og påstår at barna blir frelst selv om de ikke er døpt.

Fra Augustana IX

 

Evig pine i helvetet for dem som ikke tror og er døpt
Ved verdens ende skal Kristus komme for å dømme, og han skal vekke opp alle de døde. De troende og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder; men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende.
De* fordømmer gjendøperne, som mener at det skal være en ende på straffen for de fordømte mennesker og djevler.

Fra Augustana XVII

Fordi vi tok livet av sønnen hans, er ikke Gud sint på oss lenger
… Kristus, sann Gud og sant menneske, født av jomfru Maria, virkelig pint, korsfestet, død og begravet, for at han skulle være et offer og forsone Guds vrede over såvel arvesynden som alle andre synder.

Fra Augustana III

 

Brød og vin er kjøtt og blod
Under nattverden er Kristi sanne legeme og blod virkelig til stede i skikkelse av brødet og vinen som blir utdelt og fortært.

Fra Augustana X

Jomfrufødsel
… Guds sønn har tatt på seg menneskelig natur i den hellige jomfru Marias morsliv…**

Fra Augustana III

Du kan ikke selv velge å bli kristen
Om den frie vilje lærer de* at mennesket har en viss frihet til å leve et sømmelig liv i det ytre og velge blant de ting som er underlagt fornuften. Men uten Den hellige ånds nåde, hjelp og innvirkning klarer ikke mennesket å tekkes Gud, å frykte ham i sitt hjerte eller å tro…

Fra Augustana XVIII

For å bli frelst, må du tro at du blir frelst ved å tro (at du blir frelst ved å tro at…)
Menneskene kan ikke få syndsforlatelse og bli rettferdiggjort for Gud ved egne krefter, fortjeneste eller gjerninger, men vi får syndenes forlatelse og blir rettferdiggjort ufortjent for Kristi skyld ved troen, når vi tror at vi blir tatt til nåde og får syndenes forlatelse for Kristi skyld, han som ved sin død har gjort fyldest for våre synder. Denne tro lar Gud gjelde som rettferdighet for seg.

Fra Augustana IV

* de lutherske kirker
** Tysk tekst: Gud, Sønnen er blitt menneske, født av den rene jomfru Maria

”Det har opprørt meg i mitt innerste at denne bok
– Luthers katekisme – fremdeles brukes i
konfirmasjonsundervisningen og i kristendomsfaget”
Henrik Wergeland

Fra Luthers lille katekisme

Luther hensikt med sin lille katekisme var å gi så vel prester som husfedre et hjelpemiddel i kristendomsundervisningen. Oversettelsen er etter Luthers tyske originaltekst (1531). Titlene er mine.

Ikke-kristne skal nektes mat og drikke
Til dem som ikke vil lære den lille katekismen skal en si at de fornekter Kristus og ikke er kristne. De skal heller ikke gis adgang til sakramentet, til å bære barn til dåpen eller å benytte noen del av den kristne frihet, men rett og slett henvises til paven og hans embetsmenn, samt til Djevelen selv. Dessuten skal foreldre og husbond nekte dem mat og drikke og varsle dem om at fyrsten selv vil jage slike råe mennesker ut av landet.

Weimar Ausgabe 30 I. 349

Bønder og håndverkere er tyvaktige
Særlig må du innprente det budet og stykket som det er størst behov for hos folket på ditt sted. For eksempel må du drive hardt på med det syvende bud, om å stjele, overfor håndverkere, handelsmenn, ja bønder og tjenestefolk også, for hos slike folk er all slags utroskap og tyvaktighet stor.

Weimar Ausgabe 30 I. 350

Den som ikke går til nattverd, hører djevelen til
Den som hverken søker eller ber om sakramentet omtrent fire ganger i året, om ham må man frykte at han forakter sakramentet og ikke er noen kristen (…) Understrek bare sterkt nytten og skaden, nøden og gavnet, faren og frelsen i dette sakramentet. Så vil nok folk komme av seg selv, uten at du tvinger dem. Men hvis de ikke kommer, så la dem fare og si til dem at de hører djevelen til, de som hverken kjenner sin egen store nød eller akter på Guds nådige hjelp.

Weimar Ausgabe 30 I. 352

Jomfrufødselen
Jeg tror at Jesus Kristus, sann Gud, født av Faderen i evigheten, og dertil sant menneske, født av jomfru Maria, er min HERRE (…)

Weimar Ausgabe 30 I. 365

Mennesket er intet verd og fortjener bare straff
Vi er ikke verdige til å få noe av det vi ber om, og vi har heller ikke fortjent det, men ber om at han vil gi oss det av nåde, for vi synder daglig meget og fortjener intet annet enn straff.

Weimar Ausgabe 30 I. 376

”Hva dette betyr, kan ikke noe levende menneske begripe, men barna er forpliktet til å forstå det!” (Arnulf Øverland, 1933)
Dåpen er ikke kun bart vann, men den er vann som er innesluttet i Guds befaling og forent med Guds ord.

Weimar Ausgabe 30 I. 379

Brød og vin er kjøtt og blod
Nattverden er vår Herre Jesu Kristi sanne legeme og blod, under brødet og vinen innstiftet av Kristus selv for oss kristne til å ete og drikke.

Weimar Ausgabe 30 I. 388

Hitler og Stalin var innsatt av Gud
Hver mann skal være lydig mot øvrigheten. For overalt er den øvrighet som finnes, innsatt av Gud. Men den som setter seg imot øvrigheten, setter seg imot Guds ordning. Men den som står imot, skal få sin dom. For øvrigheten bærer ikke sverdet for intet, den er Guds tjenerinne, en hevnerske satt til å straffe dem som gjør ondt.” Brevet til romerne i det trettende kapitel.

Weimar Ausgabe 30 I. 399

Den norske Kirkes forordning for kvinnene
Kvinnene skal underordne seg sine menn likesom HERREN, slik Sara var Abraham lydig og kalte ham herre. (…) Peters første brev, tredje kapittel.

Weimar Ausgabe 30 I. 400

Arbeiderne skal frykte og skjelve for sine herrer
For tjenere, tjenestepiker, daglønnere og arbeidere osv. 
”Dere tjenere, vær lydige mot deres kjødelige herrer, i frykt og beven og av et oppriktig hjerte, slik som dere er mot Kristus, ikke som øyentjenere som bare vil tekkes mennesker, men som Kristi tjenere, så dere gjør Guds vilje av hjertet og med godvilje. Tenk dere at dere tjener HERREN og ikke mennesker, og vit at hva godt enhver gjør, det skal han få igjen av Herren, enten han er tjener eller fri mann.” 

Weimar Ausgabe 30 I. 401

Dette har Luther fra Efeserbrevet 6.5ff: ”Dere slaver skal være lydige mot deres jordiske herrer, med frykt og beven og av et oppriktig hjerte, slik som mot Kristus …” 

  • Kategori: Åpenbaringsreligioner
  • Stikkord: Dom
  • Stikkord: Katekisme
  • Stikkord: Kirken
  • Stikkord: Kjerka
  • Stikkord: Konfesjon
  • Stikkord: Treenighet
  • Stikkord: Trosbekjennelse

  • Kommentarfelt

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    20 − fifteen =