Jesus-barnet: Gud eller menneske?

Av Grete Ullestad.
Grete Ullestad sitter i redaksjonen.

Gretes-hjorne-banner
and-then-a-thought-came-across-josephs-mind-if-god
Kilde: Atheist Republic

Var Jesus-barnet i krybben gud eller menneske?

Dette er det avgjørende spørsmålet som ingen geistlig eller
teolog kan gi et klart svar på, ikke en gang dersom de har
gjennomgått 6 års teologisk-akademiske studier i «Skriftene».
Hvis Jesus var «sant menneske», var han ingen gud. Hvis Jesus var
«sann Gud», var han han intet menneske. Evangelieskriftene viser
Jesus som et høyst feilbarlig, ufullkomment oldtidsmenneske[0].

Spalten «Tekstverkstedet» i Vårt Land 24. desember 2020 hadde tre
helsides prekener for juledagene, forfattet av Jostein Ørum
(prest), Kjetil Gilberg (pastor) og Karen Kilane (frilans
tekstforfatter). De stadfester nok en gang kirkelig ortodoksi,
eller klassisk teologi. Mytologien og sentimentaliteten er
sentrert rundt Krybben og Lyset. Det er god plass ved krybben,
skriver den ene, og «til Jesus, ham vi kaller Kristus og Verdens
frelser, kan vi alle komme».

Prekenholderen 1. juledag skriver at «Ingen lys skinner sterkere
enn lyset fra Betlehems bortgjemte staller».

Men hvorfor skal vi tilbe[1] et guttebarn født for 2000 år siden?

Ingen nåde

Avgåtte preses, Helga Haugland Byfuglien (og mottaker av Vårt
Lands Petter Dass-pris 2020) sier i et intervju[2]: «Jeg tror på
en nåde som setter fri». Men såvidt jeg vet har Jesus selv aldri
brukt ordet «nåde». Tvert om, hans brutale domsforkynnelse og
straffetrusler over sitt folk, som voksen mann, er heller
nådeløs[3,4,5] Store deler av kirkehistorien viser også nådeløs
maktmisbruk, vold, undertrykkelse og diskriminering[6]. Det er
ingen vakker historie Jesus-fortellingen inspirerte til.

Vårt Land julaften brakte også et «Min tro»-intervju med
helseminister Bent Høie[7], som der uttaler at han «Trur på nåde
og frelse». Hvor mange partitopper, stortingsrepresentanter og
regjeringsmedlemmer som deler Høies kristne tro (Kristus-troen)
vet jeg ikke. Men det er mange av dem, også i avisredaksjonene.

Som sedvanlig får vi ingen forklaring på eller begrunnelse for
hvorfor vi trenger «nåde» og «frelse» for evigheten. Er det
Arvesynden eller enkeltsynder[8] som vekker gudens vrede og
Kirkens krav til menighetens syndsbekjennelse? Kirkens historiske
synder[6] blir ikke bekjent.

Uhåndgripelig unnfangelse, ubegripelig teologi

Helseministeren ber om Guds hjelp og finner styrke og trygghet i
sin kristne tro, skriver Vårt Land. Men Høies julehåp dette år er
knyttet til vaksiner: «Han synes det er fint å ha eit håp som er
så håndfast». Ja, omstendighetene rundt Jesu unnfangelse og
fødsel er ikke særlig håndgripelige[9]. I «den hellige natt» med
drømmesyn, en lysende stjerne, engler, hyrder og vismenn, har vi
ikke mye håndfast å forholde oss til. Når historisk dokumentasjon
ikke støtter opp under «den vakreste fortelling», er det fritt
fram for fabuleringer og fri diktning.

På spørsmål fra journalisten om hva Jesus betyr for Bernt Høie
svarer han slik: «Jesus er knytt til tilgiving, frelse og nåde.
Jesus var alltid opptatt av andre. Han har vist oss dette for at
vi skal prøve å gjøre det samme som han». Her er det ikke ett
eneste ord om synd, dom, frelse og fortapelse som er så sentralt
i Jesu forkynnelse, lære og predikantvirksomhet. Med
oldstidsprofeten Jesus som eneste ledestjerne og (ufeilbarlig)
etisk ideal[10] mister den Kristus-troende sitt moralske kompass.
Og man kan si: enhver kristen som slutter seg til og istemmer Den
apostoliske og nikenske bekjennelse, er en FUNDAMENTALIST.

Andre søndag i adventstiden (4. desember) prekte Jostein Ørum
over bibelteksten: Lukas 21:27-36. Jesu endetidsprofetier blir i
Ørums teologi omtolket til «sommertidsprofetier».
Kontekst-teologi og aktualiseringsmani gir seg de rareste utslag
i kirkelige prekener. Sokneprest Ørum tar utgangspunkt i sine
egne opplevelser, som da han satt oppe i en fjellvegg i
fjellheimen i Telemark og kom seg verken opp eller ned. Prest
Ørum forteller at han ringte nødnummeret. Og blant annet slik
blir denne opplevelse i fjellveggen «kontekstualisert» i
prekenutlegningen:

«Deretter måtte jeg vente på ham som skulle komme. Til slutt kom
han, i skyen, hengende under et helikopter. Jeg rettet meg opp,
løftet hodet og ble festet til redningsmannen med karbinkroker…
Gud har ikke glemt menneskene, jorden er ikke forlatt, prosjektet
er ikke avsluttet. Jesus Kristus har kontroll. Det kan se mørkt
ut, men lyset er ikke slukket».

Juleevangelisk familieidyll?

Ingen prestestreik eller Maria-overgrepshistorie, som i forkant
av julehøytiden fylte debattsidene i Vårt Land[11,12,13,14] og
Dagen[15,16], ble omtalt under juledagene. Alle kontroversielle
debattspørsmål ble (unisont) avblåst. Også mediene parkerer all
fornuft og kritisk journalistikk i julehøytiden. Det forteller en
hel del om kirkemaktens «fangarmer» utover i norsk
medieoffentlighet.

I stedet fyller man side opp og side ned om kjærlighet og fred…
Ved siden av fortellinger om ensomhet, utenforskap og selvmord
hylles den kristne familieidyllen, som forkynnes år etter år i
den polerte, glansede julehøytid (med familiesamling, matorgier
og julehandel som høydepunkt). Til tross for at Jesus fremstår
som anti-familie i Bibelen[17].

De jomfruelige: Kristus og Maria

«Denne fabel har tjent oss godt», skal en pave ha uttalt i
middelalderen[18]. Ja, juleevangeliet hos Lukas tjener Kirken
godt, også i dag. Både «jomfru Maria» og den kyske
gudesønnen/gudemennesket Jesus er idealisert og opphøyet hinsides
all normal menneskelighet og fornuft. I ikonografien tilhører
ikke Moderen og Sønnen denne verden. De er hevet over historiske
og fysiologiske «naturlover».

Forfatter og journalist i avisen Vårt Land, Alf Erik Walgermo,
har indirekte reklamert for sin nye bok «Bibelens kvinner»[19] i
flere aviser. Da burde det poengteres sterkere at
seksualitet/fruktbarhet er en langt høyere verdi i Det gamle
testamentet (GT) enn i Det nye testamente (NT).

Utallige bilder og illustrasjoner av den aristokratiske
himmeldronning – gudefødersken[20] – og Kristus pantokrator[21]
torpederer bildet av enkelhet, fattigdom og sårbarhet.
Tjenerinnen blir herskerinne og tjeneren allhersker.

Men Maria er alltid underordnet Herren/Faderen og Sønnen, slik
også det kvinnelige presteskap i dag underordner seg
Treenighetens mannsvelde[22].

“Portalen for djevelskap” kan ikke oppnå likestilling

Hvordan moderne «kirkelærere» som Alf Erik Walgermo[23], Einar
Gelius[24] og Jan Olav Henriksen[25] kan trosse Jesu
kyskhets-ideal, og all den kvinneforakt kirkefedrene har uttalt i
sine læreskrifter gjennom århundrer, gjenstår å se. Mange
hardhendte tolkningsstrategier må til. For det er jo slik at
forestillingen om at det ligger noe urent og syndig i menneskelig
seksualitet er en grunnleggende og allmenn egenskap ved
åpenbaringsreligionene, og er tett forbundet med synet på kvinnen
som mindreverdig, og medfører kyskhet som ideal[26,27].

Jeg tviler på at Walgermo bringer noe nytt til
historieforskningen. Han er sørgelig sent ute med kvinnehistorier
fra bibelens to skriftsamlinger GT og NT.

Walgermo skriver[23]: «Mannlige teologer sørget i ettertid for å
stemple kvinnen som selve årsaken til at det vonde kom inn i
verden, den som først blir forført og som deretter forfører
mannen. Der han levde i harmonisk passiar med Gud, gikk hun i
samtale med slangen og ble en portal for all verdens djevelskap.
Denne båsen kom hun seg aldri helt ut av igjen. Et av resultatene
er de katastrofale hekseprosessene i middelalderen».

Med Jesus, apostler og kirkefedre som forbilder kan kvinnen aldri
oppnå likestilling med mannen[28,29].

En guddommelig løk uten kjerne?

Hva blir igjen av juleevangeliets kjerne når fakta skilles fra
legendedannelsen? Har faktasjekkerne og kirkehistorikerne gjemt
seg bort eller tatt en hvilepause i julehøytiden?

Spørsmålet om julen handler ikke først og fremst om sted og
datering for Jesu fødsel, men om hans guddommelige opphav. Ble
Jesus født i tiden, eller er han «født av Faderen før alle
tider», slik det postuleres i Den nikenske bekjennelse?
Spørsmålet om Jesus ble født i Betlehem og når, samt kontroversen
om hvem som har eierskap til «jul» eller «jol» har selvsagt
religionshistorisk interesse.

Men det kristne julebudskap handler om noe ganske annet: «Gud ble
menneske». Se hva Helga Haugland Byfuglien skriver i Vårt Land på
julaften[30] – avisen overgår seg selv i logisk brist og
sentimentalitet:

«Vi har måttet kjenne på vår sårbarhet i året som ligger bak oss
[…] Vi vet det så vel: i år blir en annerledes jul. Men ennå er
julens midtpunkt det lille barnet som gjorde verden annerledes.
Ingen enkeltperson har satt slike spor etter seg som Marias barn
i krybben. […] Julefortellingen er vakker, og den er mye mer
enn vakker. Den forteller at Gud satte spor i verden ved å bli
født som et menneske av Maria. Gud ble en del av fellesskapet i
en familie, i et samfunn og av vår verden. Han gjorde seg til ett
med våre liv så Gud for all tid er vevet sammen med
menneskeheten. Han delte våre kår og satte spor gjennom sine
møter med mennesker av alle slag og ved sin kjærlighet som selv
ikke døden kunne overvinne. Det er et mysterium som ikke kan
forklares eller forstås – ikke av Maria eller de andre som gikk
sammen med ham».

Et helt ordinært jomfrufødt barn?

Hvordan vil Vårt Lands «faktaorienterte» redaksjon argumentere
for at Jesu var «et helt ordinært barn» samtidig som Den norske
kirke – «Folkekirken» – uke etter uke, år etter år, postulerer i
urokkelige trossannheter[31] at Jesus ble «unnfanget ved Den
hellige Ånd, født av jomfru Maria»? Dette er ikke en gang et
mysterium, det er rett og slett teologisk teori!

Hvor lenge kan Den norske kirke, dens lojale teologer og
medieklakører, leve med selvmotsigelser[32] som strider mot all
menneskelig kunnskap, fornuft, logikk og erfaring?

Noter og henvisninger:

[0] Se også: Andreas Edwien: Vår statsautoriserte tro på Jesus
https://religionskritikk.no/edwien/var-statsautoriserte-tro-pa-jesus/

[1] Kim Larsen: Hvem er barnet i krybben?
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/JJnj48/hvem-er-barnet-i-krybben

[2] Alf Kjetil Walgermo: Tror på en nåde som setter fri
https://www.vl.no/reportasje/mintro/2020/12/24/tror-pa-en-nade-som-setter-fri/

[3] Andreas Edwien: Skampletten på vår åndskultur. Et oppgjør med
helveteslæren
https://religionskritikk.no/edwien/skampletten-pa-var-andskultur-et-oppgjor-med-helveteslaeren/
Se også: Andreas Edwien: Helvetesstriden i 1950-årene
https://religionskritikk.no/edwien/helvetesstriden-1950-arene/ .

[4] Jevnfør også med: Ronnie Johanson: Jesus – bibelens eneste
helvetesprofet
https://religionskritikk.no/nettmagasin/ukens-bibelord-4/

[5] Bloggen Dagens Ateist har en god oppsamling av Jesu
helvetes-sitater: Helvetesprofeten Jesus
https://dagensateist.blogspot.com/2008/02/helvetesprofeten-jesus.html

[6] Grete Ullestad: Kirke-kristendommens brutale historie – en
litteraturliste
https://religionskritikk.no/nettmagasin/kirke-kristendommens-brutale-historie/

[7] Alf Kjetil Walgermo: Ber om Guds hjelp. Helseminister Bent
Høie finn styrke og tryggleik i si kristne tru
https://www.vl.no/reportasje/mintro/2020/12/24/ber-om-guds-hjelp/

[8] Grete Ullestad: Kirkens mange arvesynder – i teologi og
praksis
daap.txt:https://religionskritikk.no/nettmagasin/kirkens-mange-arvesynder-i-teologi-og-praksis/

[9] Andreas Edwien: Memorandum til de teologiske fakulteter
https://edwien.no/memorandum/

[10] Andreas Edwien: Jesus – et etisk ideal for vår tid?
https://edwien.no/jesus-etisk-ideal-resyme/
Se også: Andreas Edwien: Bør vi fortsatt betrakte Jesus som
ufeilbarlig overmenneske?
https://religionskritikk.no/edwien/bor-fortsatt-betrakte-jesus-ufeilbarlig-overmenneske/

[11] Gyrid Gunnes: Et teologisk perspektiv på Me too
https://www.vl.no/verdidebatt/et-teologisk-perspektiv-pa-me-too-1.1785981

[12] Trond Løberg: Guds nåde er ikke et overgrep
https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2020/10/14/guds-nade-er-ikke-et-overgrep/

[13] Oscar Andreas Lied: Jo, Maria samtykker
https://www.vl.no/verdidebatt/jo-maria-samtykker-1.1787697

[14] Halvor Moxnes: Jomfrufødsel og sex
https://www.vl.no/verdidebatt/et-teologisk-perspektiv-pa-me-too-1.1785981

[15] Ottar Mikael Myrseth: Jomfru Maria er dei kristne sitt
fremste kvinneideal
https://www.dagen.no/meninger/debatt/2020-11-02/Jomfru-Maria-er-dei-kristne-sitt-fremste-kvinneideal-949624.html

[16] Bjørn Are Davidsen: Lite originalt om bebudelsen fra Gyrid
Gunnes
https://www.dagen.no/meninger/debatt/2020-10-21/Lite-originalt-om-bebudelsen-fra-Gyrid-Gunnes-947096.html

[17] Grete Ullestad: Blodspor, svik og forgudelse
https://religionskritikk.no/nettmagasin/blodspor-svik-og-forgudelse/

[18] Ulf Roger Strøksnes: “Denne fabelen har tjent oss godt…”
http://stroksnes.orgfree.com/Jesus/mytejesus.htm (Morgenbladet 6
april 2001)

[19] Alf Kjetil Walgermo: Bibelens kvinner
https://samlaget.no/blogs/aktuelt/alf-kjetil-walgermo-bibelens-kvinner-i-desember
Se også denne bokanmeldelsen: Yngve Kvistad: Og Gud skapte
kvinnen
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/6zPJML/og-gud-skapte-kvinnen

[20] Grete Ullestad og Thomas Gramstad: De usynlige: Krista,
gudefødersken, kirkemødrene, og Gud Moder
https://religionskritikk.no/nettmagasin/de-usynlige-krista-gudefodersken-kirkemodrene-og-gud-moder/

[21] https://snl.no/Pantokrator

[22] Grete Ullestad: Svovel, honning og treenighet
https://religionskritikk.no/nettmagasin/svovel-honning-og-treenighet/

[23] Alf Kjetil Walgermo: Forføreriske bibelkvinner
https://www.dagbladet.no/meninger/forforeriske-bibelkvinner/73199993

[24] Einar Gelius: «Pervoprest og klovn»
https://www.dagbladet.no/meninger/pervoprest-og-klovn/73109926

[25] Jan-Olav Henriksen: Å godta at seksualitet preger mange
sider ved oss, gir kirka anledning til selvkritisk refleksjon
https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2020/11/17/a-godta-at-seksualitet-preger-mange-sider-ved-oss-gir-kirka-anledning-til-selvkritisk-refleksjon/

[26] Ingrid Hovda Storaas og Anita Grønningsæter Digernes: Den
evige jomfruen. Hvorfor er religionene så opptatt av jomfruen?
https://www.vl.no/reportasjer/reportasje/den-evige-jomfruen-1.779014

[27] Bandoli.no: Kvinnesyn og seksualitet
http://www.bandoli.no/norsk_christianityandsex.html

[28] Lars Akerhaug: Negativt kvinnesyn i Det nye testamentet
https://forskning.no/kristendom-seksualitet/negativt-kvinnesyn-i-det-nye-testamentet/977273

[29] Andreas Edwien: Bibelens kvinnesyn
https://religionskritikk.no/edwien/bibelens-kvinnesyn/

[30] Helga Haugland Byfuglien: Pandemiens spor og håpet
https://www.vl.no/meninger/kommentar/2020/12/24/pandemiens-spor-og-hapet/

[31] Ronnie Johanson: Fra kirkens bekjennelsesskrifter
https://religionskritikk.no/nettmagasin/fra-kirkens-bekjennelsesskrifter/
Sammenlign også med: Andreas Edwien: Forslag til demokratisk
revisjon av kirkens bekjennelse
https://religionskritikk.no/edwien/forslag-demokratisk-revisjon-kirkens-bekjennelse/

[32] Her må denne klassikeren anbefales: Andreas Edwien: Hvor
står den protestantiske kirke?
https://religionskritikk.no/nettmagasin/hvor-star-den-protestantiske-kirke/

  • Kategori: Gretes hjørne
  • Stikkord: Feminisme
  • Stikkord: Jesus
  • Stikkord: Jul
  • Stikkord: Kirkehistorie
  • Stikkord: Likestilling
  • Stikkord: Maria

  • Kommentarfelt

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    13 − 2 =