Johannes 3:16

Av Martin Hofmandselv
Martin Hofmandselv er fritenker og skeptiker, og kalles av og til
Visual Storyteller.

passionofchrist-image
Jesus på korset. Bildesitat fra filmen The Passion of
Christ (2004).

Bibelen inneholder mange groteske historier og vers. Et av de
mest motbydelige versene er å finne i Johannesevangeliet 3:16. Av
en eller annen grunn er dette det mest populære og mest siterte
bibelverset av dem alle. Johannes 3:16 er selve fundamentet i
kristendommen. Kristne mennesker ynder å overbevise seg selv og
oss andre om guds uendelige kjærlighet ved å henvise til nettopp
Johannes 3:16.

Den vanvittige ideen:

“For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den
enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt,
men ha evig liv.” — Johannes 3:16

Jeg knapt tenke meg noe mer frastøtende enn å drepe et uskyldig
menneske i et skyldig menneskes sted.
Jeg kan knapt tenke meg noe mer urettferdig.
Jeg kan knapt tenke meg noe mer amoralsk.
Jeg kan knapt tenke meg noe mer ondskapsfullt.
Jeg kan knapt tenke meg noe mer uetisk.
Ikke det at jeg tror på bibelens historie om Jesu død og
oppstandelse, men millioner av mennesker gjør det.

At kristne fremholder et totusen år gammelt mord som den
flotteste og mest aktverdige hendelse i vår historie, er
simpelthen ikke til å begripe.

At disse menneskene anser ydmykelse, tortur og drap på et annet
individ som botemiddel for egne misgjerninger og attpå til
skryter av å ha blitt renvasket i menneskeblod, er intet mindre
enn avskyelig.

Nei takk til ofring og frelse

Jeg er ansvarlig for mine egne gjerninger og går heller fortapt
enn å nyte godt av et meningsløst og urettferdig drap. Hvem kan
ha samvittighet til å føle seg fri og uskyldig ved at et annet
menneske måtte tortureres til døde? Og hvem vil vel falle så dypt
i den bibelske møkka at vedkommende forkaster egen
menneskelighet, anstendighet og moral til fordel for ren og skjær
ondskap og inhumanitet?

Hvor moralsk forpestet må man være for å omfavne den såkalte
‘kjærligheten’ til en gud som ikke fant noen bedre løsning på
sine egne problemer enn å myrde sin egen sønn?

Gud må gjerne elske verden og tilby meg evig liv, men jeg
forbeholder meg retten til å avslå tilbudet.

Amoralsk syndebukkmentalitet

Denne forestillingen om menneskeofring i bytte mot ‘frelse’ er og
blir en vanvittig idé.

Ville du akseptert en avtale som gikk ut på at jeg myrdet min
egen sønn for en forbrytelse du hadde gjort deg skyld i?

Enda verre: Å drepe et uskyldig menneske i et annet uskyldig
menneskes sted!! Jeg har ikke gjort noe, men blir fortalt at
Jesus døde for meg.

Ville du akseptert å bli torturert i evighet dersom du ikke
godtok denne avtalen?

Justismord og blodvask

Noen kristne svarer at man må lese og forstå ting i kontekst.

Men i hvilken kontekst er det moralsk akseptabelt å mene seg
renvasket i menneskeblod?

I hvilken kontekst er det etisk riktig å tiljuble et justismord?

I hvilken kontekst er det aktverdig å mene seg frikjøpt fra
eventuelle forseelser ved at et annet menneske må bøte med livet?

– Og slik kan man fortsette.

Ingen forbrytelser kvalifiserer til evigvarende tortur i Helvete.
Både du og jeg kan være glad for at vi bor i et rettssamfunn.

Vi anbefaler:

Andreas Edwien: Jesus – et etisk ideal for vår tid?
https://edwien.no/jesus-etisk-ideal-resyme/

Andreas Edwien: Bør vi fortsatt betrakte Jesus som ufeilbarlig
overmenneske?
https://religionskritikk.no/edwien/bor-fortsatt-betrakte-jesus-ufeilbarlig-overmenneske/

Ronnie Johanson: Jesus – Hva forskningen sier mens Kirken tier
https://religionskritikk.no/nettmagasin/jesus-hva-forskningen-sier-mens-kirken-tier/

Andreas Edwien: Jesus i konflikt med menneskerettighetene
http://edwien.no/wp-content/uploads/2016/04/Internettutg.-Jesus-i-konflikt-med-menneskerettighetene.pdf

  • Kategori: Humanistiske verdier
  • Stikkord: Bibelord
  • Stikkord: Frelse
  • Stikkord: Helvete
  • Stikkord: Jesus
  • Stikkord: Justismord
  • Stikkord: Korsfestelse
  • 1 Comment

    1. Ein usedvanleg god kommentar som tek Bibelen på alvor og møter kristenfolket på deira eiga heimebane. Å leggja noko til her, er vel ikkje naudsynt, men eg får likevel lyst å nemna ein ting som spesielt opptek meg. Det er heilt rett som det blir sagt at mange kristne gjerne møter slik kritikk med at det er teke ut av samanhengen. Det gjer dei når dei ikkje har eit godt motargument. Når dei held fram denne bibelteksten som sjølve kvintessensen av Bibelen (Den vesle Bibel), så vel dei sjølvsagt å tona ned det groteske både i sjølve konseptet med «baker for smed», men også med tanke på den konkrete handlinga; krossfestinga og torturen. Dei vel å fokusera på resultatet av handlinga. Evig frelse for dei som trur. Og her er mitt poeng: Dei framhevar det fantastiske Gud har gjort for oss ved å ta livet av sin eigen son i vår stad, men vel å ikkje nemna dualiteten. Det vil seia; han blir jo nemnd: -«ikkje skal gå fortapt». Store delar av menneslekta kan ikkje tru på noko dei aldri har høyrt om, og vil difor gå fortapt. Mange har prøvd å tru utan å lukkast, og vil måtta lida same skjebne. Og mange har valt å ikkje tru, men dei kan naturlegvis berre ha det så godt. Ein må vera svært så sikker på si eiga frelse for å kunna hevda noko positivt ved eit slikt ultimatum.


    Kommentarfelt

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    3 × 2 =