Vårt redaksjonsmedlem Ronnie Johanson hadde denne kronikken i Klassekampen lille julaften 2019:

Et barn er født i Betlehem?

Ikke for å ødelegge julestemningen, men la oss for en gangs skyld se litt på opptakten til juleevangeliet:

Da ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som het Maria. (…) Engelen kom inn til henne og sa: «(…) Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus (…)

Maria sa: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.»

metoo

Ble ungjenta Maria virkelig gravid etter besøk av en fyr som kalte seg «engelen Gabriel»? Det er jo faktisk dét det står. En populær versjon blant hedninger er at Maria fikk barn med en romersk soldat. Mange har den oppfatning at det krydde av romerske okkupanter i Galilea. Men romerske soldater trengtes sjelden her; romerne styrte ved hjelp av sine quislinger.

Historien om jomfrufødsel er selvsagt også rent oppspinn, og utviklet seg i to retninger før den havnet hos Lukas og Matteus. De to kjente ikke til hverandre, og er ikke enige om annet enn at Jesus var fra Nasaret, men ble født i Betlehem, om foreldrenes navn, og at moren var jomfru. Altså tar minst én av dem feil.

Faktisk tar begge evangelistene feil. Seriøse forskere er enige om at begge beretninger er oppdiktet. Det er ikke dermed sagt at dikterne var Lukas og Matteus; de kan ha bygd på hver sin tradisjon. Problemet de første kristne sto overfor, var å forklare hvordan en profet fra den ubetydelige provinsbyen Nasaret i Galilea kunne være Messias. Betlehem i Judea var stedet Messias skulle komme fra, sa Skriften. Dessuten hadde Jesus slett ikke ikke gjort hva Messias skulle gjøre: Frigjøre jødene fra hedningers dominans og gjenopprette storhetstiden. Han hadde tvert imot fått den ynkeligste av alle skjebner, korsfestelse.

Hos Lukas finner vi juleevangeliet, der Josef og den høygravide Maria må dra fra hjembyen Nasaret til Betlehem pga. et manntall. Men ifølge evangelisten Matteus, bodde de to på denne tiden i Betlehem. Da barnet var født, flyktet de til Egypt fordi kong Herodes ville drepe guttebarnet. Først da kongen var død, vendte de tilbake til Jødeland. Denne gangen bosatte de seg i Nasaret, der Jesus vokste opp.

Når ble Jesus født?

Det var ikke før på 400-tallet at man begynte å feire 25. desember (altså ikke julaften, men 1. juledag) som Jesu fødselsdag, basert på en antatt befruktning ved vårjevndøgn. Vi vet imidlertid ikke når mannen vi starter vår tidsregning med, ble født. Hverken årstallet eller tiden på året. Men det er skuffende når fritenkere hevder at det kan ikke ha skjedd i desember, for da er ikke sauene ute på marken. Det står hos Lukas at barnet blir hyllet av noen gjetere, men som vi har sett, er hans beretning en ren legende.

Betlehem­stjernen blir nevnt bare av Matteus. Derfor er det ingen grunn til å spørre astronomer om lysfenomener på himmelen i tiden rundt vår tidsregnings begynnelse for å prøve å tidfeste fødselen. Det er heller ingen grunn til å tro at Jesus må ha vært født senest i år 4 fvt da Herodes døde. Ingen andre kilder enn Matteus kan fortelle at han ville drepe alle guttebarn. Matteus ønsker å fremstille Jesus som den nye Moses, og bygger på fortellingen i Det gamle testamente om at farao befalte å drepe alle nyfødte guttebarn, men at Moses ble reddet. Også på andre punkter har han tatt det gamle testamente som utgangspunkt, og avslører det der han sier «Dette skjedde for at den profeti skal oppfylles, som sier…» Og hvordan kan en stjerne vise vei til et hus, forresten?

Videre er det manntallet Lukas beretter om, ukjent i Romerrikets historie. Det fant sted et manntall i år 6, men bare i Judea, ikke i Galilea. Og romernes folketellinger foregikk selvsagt ikke på den noe upraktiske måten at alt folket måtte legge ut på reise til stedet en av deres forfedre kom fra tusen år tidligere. (Men jeg tar ikke ansvaret for konsekvensene hvis du nevner noe av dette over ribba etter at svigerfar har lest juleevangeliet.)

Så kan vi i det hele tatt si noe om når fødselen skjedde? Kanskje litt. Lukas kan ha rett i at Jesus var omkring tretti år da han begynte sin gjerning, og at døperen Johannes fikk sitt kall «i keiser Tiberius’ femtende regjeringsår». Dette året startet høsten 28. Jesus oppsøkte Johannes for å bli døpt før han selv begynte å forkynne. Markusevangeliet tyder på at han begynte som omreisende predikant og healer først etter at Johannes var blitt fengslet. Selv om Johannes hadde begynt å døpe allerede mot slutten av år 28, må vi regne med at det gikk minst noen måneder før Jesus hadde rukket både å høre om ham, oppsøke ham for å bli hans disippel, tilbringe 40 dager i ødemarken og deretter starte for seg selv. Dette kan altså tidligst ha skjedd i år 29 om vi skal tro evangelistene; neppe mer enn et par år senere. Dersom Jesus var født i år 1 fvt, fylte han 30 i år 30. (Kalenderen har ikke noe «år null».) Vi kan altså anta at han ble født temmelig nøyaktig ved vår tidsregnings begynnelse – til tross for at det nesten overalt oppgis at han var født fire til seks år tidligere.

Har Jesus levd?

Har Jesus i det hele tatt levd? Mange tviler på det, men så godt som ingen jesusforskere er blant disse. Det blir umulig å forklare hvordan kristendommen oppsto hvis det ikke har levd en profet ved det navn (eller rettere sagt det arameiske navn «Jesjua») som kom i skade for å starte det hele. Selv om det aldri var hans hensikt å starte en ny religion. Jesus var til sin død en from, praktiserende jøde, og det samme var hans apostler.

Paulus skriver at han hadde truffet så vel apostelen Peter som Jesu bror Jakob. Fortalte de ham om en profet som de selv hadde diktet opp? Beretninger om Jesus finnes i minst et dusin uavhengige kilder fra det første århundre. Dette er flere enn for svært mange andre historiske personer fra antikken.

Forfatteren Ronnie Johanson ga i fjor ut boken JESUS – Hva forskningen sier mens Kirken tier, som i hovedsak bygger på de siste tretti års akademiske forskning.