Kort og presist, ved Ronnie Johanson
Illustrasjon: Ragnar Børsheim
På fornavn med sjefen
Vi som har levd en stund, har merket oss at i våre dager er man på fornavn med hvem som helst, og avslører ikke sitt eget etternavn når man presenterer seg. Siste skanse må være nådd når Vårt Land bruker overskriften «Brev til Biskop Kari». Det skyldes ikke plassmangel; «Veiteberg» hadde fått god plass. De kunne til og med ha fått med «fra Sofie». Men av en eller annen grunn undertegner innsenderen med fullt navn; Sofie Braut.
Sofie fikk svar, undertegnet «Vennlege helsingar, Kari». Vi antar at heretter skal biskoper bare ha fornavn, på linje med kongen.
Kilde: Vårt Land 03 05 og 12 05 2018
Da var det noget andet i gamle dage
− dengang folk ble fornærmet hvis man sa «du» til dem. I 1895-6 førsøkte Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen å gå på ski til Nordpolen. Sistnevnte forteller i sin bok om skituren at nyttårsaften foreslo herr Nansen at de skulle bli bli dus, som det het. Da hadde de sovet i samme sovepose i ni måneder for å holde varmen.
Men Tyskland holder på formene
Der fikk en norsk turist for få år siden flere tusen i bot for å ha sagt «du» til en politimann.
Forebyggende tiltak mot humor virker
Kongen vår er ikke lenger er hellig, etter at Stortinget endret grunnloven i fjor. Harald smiler på bildet i avisen som bragte oss nyheten, men vi tror neppe dette ble knipset idet han fikk høre om saken. I hvert fall protesterte han dengang det var på tale å fjerne paragrafen om at han skal være kristen. Dermed er han og tronfølgeren fortsatt de eneste nordmenn som ikke har religionsfrihet.
Initiativet til lovendringen ble tatt av jusprofessor Eivind Smith, som uttaler at det er «ikke nødvendig å beholde grunnlag for latterliggjøring. Jeg har hørt vitser om at han er hellig, og det ville jeg fjerne.»
Og det virker. Her, for eksempel, skulle det ha stått en vits om den heldige − nei, det ble feil; «hellige» skulle det stått – kong Harald:
XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX.
Kilde: Vårt Land 09 05 2018
Forskning bringer ny innsikt
I Norge anses det som en akademisk disiplin helt på linje med andre å bedrive forskning på Gud, Kristi himmelfart og lignende okkulte fenomener. For eksempel har Teologisk Fakultet en professor ved navn Marius Timmann Mjaaland. Rundt Kristi himmelfartsdag bragte avisen Vårt Land en del stoff om hva dagen dreier seg om. Mjaaland mener (med støtte i luthersk teologi) at etter himmelspretten er det slik at
«Jesus kan være overalt, og derfor ikke kan gripes med fornuften alene. Men informert av troen kan forstanden erkjenne og innse at det er slik det henger sammen.»
Teologi betyr «læren om Gud», men det et er sjelden å se en universitetsteologteolog gi så klart uttrykk for hvordan han forsker på det himmelske: Han lar seg informere av sin tro.
Dette bør de merke seg, alle de som tror på andre overnaturlige fenomener. Som for eksempel Muhammeds reise gjennom luften til Jerusalem og derfra til himmels (http://www.koranen.no/jerusalem-og-de-syv-himler/). Informasjon om hvordan det har seg med slike og andre tildragelser, finner man i selve troen på dem.
Kilde: Vårt Land 18 05 2018/
Det er makt i de foldede hender

Stortinget vil ikke tvinge rektorer til å tillate bønn og andakt på skolen. Norges kristelige Student- og skoleungdomslag protesterer, og generalsekretær Karl-Johan Kjøde uttaler at
«Da innskrenker man de sosiale mulighetene for å vise at man er religiøs»
Vi ante ikke at å be er noe man foretar seg for å vise omgivelsene at man er religiøs. Greit å få oppklart dette.
Jesus er god – gå til nattverd!
Da får du selv smake, når presten deler ut kjeks – såkalte oblater – og påstår at det dreier seg om Jesu legeme. Nå har Kirkerådet bestemt at oblatene skal være glutenfrie, og en fortørnet prost skriver i en dertil egnet avis at «helse har forrang for frelse». Jesus lar seg ikke bake på glutenfritt mel, så vidt vi skjønner.
Kilde:
Prost emeritus Tormod Wasbø i Vårt Land 16 06 2018
Jesus disker opp
Avisen vi siktet til i forrige inserat, heter Vårt Land. Den har mye underlig stoff som ikke finner plass i andre osloaviser. For eksempel kan man lese en helside om «brødunderet», da fem brød ble mangfoldiggjort. «Jeg holder en knapp på at Jesus disket opp med nystekt brød» skriver en skribent.
Kilder:
Vårt Land 05 04 2019
Johannes 6; 9-13
Bred koalisjon
«Jesus var sosialist» skriver SV-eren Andreas C. Halse i Aftenposten. Da bør det påpekes at mange har prøvd å få Jesus med på laget; sosialister så vel som nazister, kommunister, muslimer, feminister, vegetarianere − ja til og med sekulære humanister.
Men selv de kristne tar feil når de bruker ham til sine formål. Jesus var en from, troende jøde som holdt seg til Moseloven. Han hadde ingen planer hverken om å stifte en ny religion eller å reformere samfunnet. Det var det ikke tid til, ettersom han trodde verden meget snart ville gå under. Deretter ville Gud opprette sitt rike på jord, med Jesus som konge. I regjeringen skulle hans apostler sitte. Om SV blir tatt med i en slik regjering, gjenstår å se.
Kilde: Aftenposten 03 10 2018
Hevnen er søt
Den saudi-arabiske ambassaden i USAs hovedstad Washington kan få ny adresse: Et bydelsutvalg har foreslått å skifte navn på gaten den ligger i, til Jamal Khashoggi Way. Khashoggi ble som kjent myrdet i Tyrkia sist høst av representanter for det saudi-arabiske regimet.
Jeg både klipper og klapper, og minnes et parisbesøk der jeg tilfeldigvis kom forbi den prangende kirken Sacre Coeur på Montmartre; en katedral like kjent som Notre Dame. Med stor skadefryd la jeg merke til at den lå i Rue de Chevalier de la Barre. Og hvem var så han? Det kan man lese om i min antologi Blasfemi fra 1989. En kortversjon:
I det Herrens år 1766 ble nittenåringen de la Barre henrettet for blasfemi. Blant hans avskyelige forbrytelser var disse: han hadde knelt foran sin bokhylle med ugudelige bøker, men unnlatt å knele for en prosesjon av munker. Derfor ble han passende nok dømt til å knele, ved å få kneskålene knust før han ble halshugget. Liket ble brent sammen med en av hans bøker: Dictionnaire philosophique portatif av Voltaire.
Hvordan gaten fikk dette navnet, aner jeg ikke. Men ser ikke bort fra at antiklerikale kommunepolitikere i Paris kan ha hatt en finger med i spillet.
Legg igjen en kommentar