Klipp og klapp 50

Ronnie Johanson klipper og klapper

Klipp-og-klapp-Kritiske-kommentarer-Ronnie-Johanson
Boken «Klipp og klapp» er nå tilgjengelig fra forlaget.

Et aldri så lite jubileum denne gang: Spalten har nådd 50 utgaver på nettet. Forløperen startet allerede i forrige årtusen i Hedningsamfunnets blad, som ikke finnes lenger.

Hvorfor skriver ikke Gud på himmelen?

Dette er et spørsmål som av og til er blitt stilt av fritenkere i opphetede debatter. Nå ser det ut som organisasjonen Ateistene har tenkt å hjelpe ham. I hvert fall deler de ut en folder på lyseblått papir, med følgende tekst utenpå:

ALT HVA GUD HAR ÅPENBART OSS

Man møtes bare av av blå himmel når man åpner folderen. På baksiden kommer imidlertid åpenbaringen: Gud ber deg ta kontakt med Ateistene! Han sier: «For deg som vil forholde deg til virkeligheten; kontakt Ateistene.no».

  • Kategori: Klipp og klapp
  • 2 Comments

    1. Kanskje er Ateist det beste begrepet på oss som ikke tror (på guder)?
      Hedning ser ut til å ha en litt annen betydning nå (fra Store Norske):

      Hedning er en som bekjenner seg til hedenskap. I dag brukes ordet om neopaganister, mennesker som søker å gjenopplive gamle religioner, som den gamle norrøne religionen. Opprinnelig var ordet en nedsettende betegnelse på en person som ikke var kristen.

      OGSÅ KJENT SOM latin paganus

      I moderne språkbruk blir ordet hedning også brukt i samme betydning som ateist, det vil si en som ikke tror at det finnes guder, eller en person som ikke tror på, eller praktiserer, noen av de store levende religionene. I dagligtalen brukes ordet også for å beskrive en ukultivert person.

      • Jeg er enig i at «ateist» er den beste betegnelsen på en person som ikke tror på guder. Men ikke i at et slikt ord er den beste betegnelsen på organisasjonen som het Hedningsamfunnet, og som nå heter Ateistene. Ordet «hedning» er et kristent skjellsord for ugudelige mennesker, og vi hedninger som organiserte oss, tilsto: Det er nettopp det vi er. Altså ugudelige. (At enkelte som kaller seg hedninger er paganister eller åsatroere, er en sak for seg. De fleste hedninger er ikke det, og betegnelsen brukes vanligvis om ikke-troende generelt.)
        Hedningsamfunnet endret navn først og fremst for å prøve å oppnå statsstøtte som livssynsorganisasjon. Det ble avslått, fordi det står i reglene at .
        «Tros- og livssynssamfunn bestemmes som ‘sammenslutninger for felles utøvelse av tro eller livssyn’. (…) Sammenslutninger som i hovedsak driver politisk, humanitær, kulturell eller forretningsmessig virksomhet, faller utenfor definisjonen. Det samme vil gjelde virksomheter som har andre hovedaktiviteter enn utøvelse av tro eller livssyn, for eksempel å fremme helse eller selvutvikling, å drøfte filosofiske spørsmål eller å bekjempe religion eller livssyn.» (Prop. 130 L (2018–2019)

        Det er altså lite håp om slik støtte (inntil reglene eventuelt blir endret). Enkelte har tatt til orde for å gå tilbake til det gamle navnet. Jeg tar ikke stilling i det spørsmålet, som eventuelt må diskuteres internt i organisasjonen.
        Angående ordet «hedning», viser til jeg min artikkel i tidsskriftet Humanist 2-2003: Hedningene tilstår. Om den kulturadikale bruken av ordet «hedning».


    Kommentarfelt

    Your email address will not be published.