Ronnie Johanson klipper fra media, og klapper uhemmet.
Enten for skribenten, eller til vedkommende.
(Stort sett det siste, men bare verbalt, vel å merke.)

Illustrasjon: Ragnar Børsheim.

Forsøk på dialog

En kristen som ble spurt om sitt syn på helveteslæren, svarte: «Helvetet er uinteressant. Eg har ikkje tenkt meg ditt».

Det er forfatteren Jostein Sandsmark som bringer dette sitatet til torgs. Han er enig, og vil heller snakke om himmelen. Et viktig spørsmål for ham er dette: «Kva for musikkintrument eller korstemme vil du velja når du kjem heim og skal delta i det himmelske koret?»

Mitt svar: Himmelen er uinteressant. Jeg har ikke tenkt meg dit.

Kilde:
Vårt Land 21. november 2022

Nytt gudsbevis

Det dukker stadig opp nye bevis for at Gud eksisterer. Det nyeste vi har notert oss, kom i et intervju med fotballstjernen Marcus Rashford som spiller på det engelske landslaget. Han uttaler at «Hvis du hadde sett hvordan familien min levde for 15-20 år siden og sammenligner med situasjonen i dag, er det umulig å ikke tro på Gud og alt han gjør for oss.»

For ikke å undervurdere Rashfords intelligens, går vi ut fra at han har reflektert over hva det kan komme av at Gud gjør enkelte søkkrike mens andre dør av sult. De sistnevnte har nok ikke gjort seg like fortjent til Herrens gunst som det fotballmillionærene har.

Kilde:
Dagen 3. desember 2022

Og så er det jul igjen

… og mange prøver å dekke våre behov, både de dennesidige og de (påstått) hinsidige. Kagge forlag blant dem. I år har de markedsført Dickensklassikeren A Christmas Carol fra 1843 som «verdens mest berømte julefortelling». Kirkerådets leder Kristin G. Raaum protesterer, og skriver at «dere må, i anstendighetens navn, endre markedsføringen. Dette er verdens nest mest berømte julefortelling.»

Hun sikter selvsagt til juleevangeliet hos Lukas, men her er det vår tur til å protestere. Dickens’ julefortelling om gnieren Scrooge er bare verdens tredje mest berømte. På andreplass kommer utvilsomt fortellingen om julestjernen og vismennene fra Østen. Og den finnes ikke hos Lukas, men bare hos Matteus! De to evangelistene er faktisk ikke enige om noe som helst når det gjelder Jesu fødsel – bortsett fra at det skulle ha skjedd i Betlehem, og at moren het «Maria» (gresk for Mirjam). Selv prestene kan gå i surr her. For noen dager siden hørte jeg et lokalt eksemplar av arten snakke om «julestjernen i juleevangeliet».

Problemet evangelistene stod overfor, var å forklare hvordan en profet fra provinsbyen Nasaret i Galilea kunne være Messias. For han skulle jo være av Davids ætt, og komme fra «Davids stad», Betlehem i Judea. Jesu fødsel visste de ikke noe om, så de fant hver sin løsning. Hos Lukas må Josef og Maria som kjent reise fra hjembyen pga. et manntall. Hos Matteus bor de allerede i Judea, men må flykte til Egypt med barnet. Først når de kommer tilbake, bosetter de seg i Nasaret.

Jeg tar ikke ansvar for konsekvensene dersom du skulle bli fristet til å nevne noe av dette over ribba etter at svigerfar har lest juleevangeliet.

Kilde:
Vårt Land 30. november 2022
En mye mer utførlig behandling finnes i min bok «JESUS – Hva forskningen sier mens Kirken tier»