Klipp og klapp 65

Ronnie Johanson klipper fra media, og klapper uhemmet.
Enten for skribenten, eller til vedkommende.
(Stort sett det siste, men bare verbalt, vel å merke.)

Illustrasjon: Ragnar Børsheim.

Klipp-og-klapp-Kritiske-kommentarer-Ronnie-Johanson
Boken «Klipp og klapp» er nå tilgjengelig fra forlaget.

Ukebladet som kommer ut daglig

Øverst på VGs førsteside leser vi:

DRONNING SONJA GLEDER SEG TIL Å FÅ KONGEN HJEM

Når Harald er på sykehus ville noe annet vært oppsiktsvekkende, eller i det minste upassende.

Vi minnes med sorg avisredaktøren som en gang for lenge siden forklarte en fersk journalist hva som er verd å slå opp: HUND BET MANN er ingen nyhet. MANN BET HUND er derimot en nyhet.

Kilde:
Verdens Gang 21. desember 2022

Vår juleføljetong

Forrige gang siterte jeg ubeskjedent meg selv. Jeg klippet et innlegg jeg hadde i avisen Dagen, og dessuten fra svar jeg fikk på Facebook. Senere er det kommet fire svar på trykk. De tre første svarte jeg på slik:

Jeg skrev 20.12 at beretningene om Jesu fødsel hos Matteus og Lukas ikke stemmer overens: Hos Lukas må Josef og Maria reise fra hjembyen Nasaret i Galilea pga. et manntall. Hos Matteus må de flykte fra hjemlandet Judea til Egypt med barnet. Først når de kommer tilbake, bosetter de seg i Nasaret.

Terje Berentsen prøver 22.12 å få dette til å stemme, og skriver at de valgte å «vende tilbake til Nasaret» da de kom fra Egypt. Men Matteus skriver jo at da Josef kom tilbake til Judea fra Egypt, dro han videre til Galilea og der «bosatte han seg i en by som heter Nasaret». Matteus kan umulig forstås slik at dette allerede var hjembyen til Josef og Maria. Her er det nok Lukas som har rett og Matteus som tar feil.

Jeg skrev at hverken Lukas eller Matteus hadde truffet Jesus. Dette fordi mange kristne tror at evangelistene Matteus og Johannes er identiske med apostlene ved det navn. Berentsen skriver at man sa «om de forskjellige evangeliene at de for eksempel var «etter Markus» eller «etter Matteus» fordi beretningene bygget på deres utsagn.» Hvordan kan Berentsen vite hva folk sa dengang? Og at det de sa, var korrekt?

Det var først i det andre århundre at evangeliene fikk navn. Vi vet ikke hvem som skrev dem. At de fire evangeliene strider mot hverandre på utallige punkter, er ikke til å undres over når man vet at det eldste av dem ikke ble nedtegnet før det var gått minst et par tiår etter korsfestelsen. Sannsynligvis nesten dobbelt så lenge. I mellomtiden hadde beretningene gått fra munn til munn, med de feil dette uunngåelig fører til etter hvert.

Berentsen mener å vite at «Markus skrev sin beretning basert på det han hadde hørt av disippelen Peter.» Dette er en hypotese som har liten støtte i forskningen i dag.

Til slutt finner Berentsen det nødvendig å argumentere for at Jesus ble korsfestet av Pilatus. Men det har jeg da aldri benektet! Dette er tvert imot noe av det vi kan vite helt sikkert om Jesus. Jeg har heller aldri hevdet at evangeliene bare er «oppdiktede eventyr» og «dikt og fanteri», slik han gir inntrykk av. Bare at det ikke kan stemme, alt det som står der.

Et annet motinnlegg er signert Oddvar Søvik. Han finner det nødvendig å gjøre leserne oppmerksom på at jeg er hedning. Mener han at dette gjør meg mindre troverdig? Også hedninger prøver vanligvis å holde det åttende bud; tro det eller ei.
Søvik skulle gjerne visst hvilke forskere som mener at Jesus ble født i Nasaret. Han kan jo begynne med å lese Klassekampen 21.12; der skriver professor emeritus Halvor Moxnes fra Teologisk Fakultet nettopp dette.

Hvis Søvik har mer tiltro til Menighetsfakultetet, bør han sjekke studiedirektør Hilde Brekke Møllers blogg. I 2018 skrev hun at kildene har «ulike (og potensielt motstridende) forklaringer på hvordan han kom til å bli født i Betlehem. Det er også vesentlig at evangelieforfatterne har en teologisk motivasjon for å plassere fødselen nettopp der (dette med Messias). Historien om Betlehem kan altså ha vært motivert ut fra teologi, og ikke fra historiske ‘fakta’.»

Søvik legger stor vekt på folketellingen som er nevnt hos Lukas. Denne er ukjent i Romerrikets historie. Det er ikke mulig innenfor den plass jeg har fått til rådighet å forklare hverken dette eller andre forskningsresultater; jeg må bare få vise til min bok om Jesus.

Innlegget over sendte jeg Dagen 22.12. En uke senere var det ennå ikke trykt; isteden kom et nytt motinnlegg, denne gang signert sogneprest Ingvar Fløysvik. Jeg må derfor be om litt plass til å svare ham også.

Fløysvik påstår at jeg resonnerer som følger: 1. Messias skulle fødes i Betlehem. 2. Evangelistene hadde derfor et motiv for å skrive at Jesus var født der. 3. Konklusjon: Jesus var ikke født i Betlehem!

Dette er en direkte feilaktig oppsummering av hva jeg skrev i mitt første innlegg (på nett 18.12, i avisen 20.12). Her påviste jeg bare at Matteus og Lukas kan ikke begge ha rett. Hvorfor de tar feil, ble det for lite plass til å argumentere for. Fløysvik mener at de to evangelistene bare forteller hver sin del av historien. Men som jeg skrev i svaret til Berentsen øverst: På ett punkt er det ikke mulig å forene de to beretningene.

Ronnie Johanson
Forfatter av boken
JESUS – Hva forskningen sier mens Kirken tier

Dette kom på trykk allerede neste dag (bortsett fra at første avsnitt om sognepresten var strøket av redaksjonen.) Samtidig trykte de et fjerde motinnlegg:

Bibelske påstandar som kan verke urimelege eller motstridande, kan vi møte på to måtar. Liberal teologi bruker ofte sin kløkt på å finne mogelege forklaringar som utdjupar korleis og kvifor det er eit problem.

Det vi som truande derimot bør gjere, er å bruke vår kløkt til å leite etter mogelege forklaringar som opphevar problemet.
Ofte vil løysinga vere å konstruere ei større, bakanforliggande historie, som «motsetningane» viser kvart sitt utdrag av. Den større julehistoria kan t.d. ha vore slik:

Ungkaren Josef er frå Betlehem. Han får seg arbeid nordpå (Nasaret), bur på hybel der og blir forelska i og trulova med nordlandsjenta Maria. Held på å skaffe seg familie, altså. Må til heimbyen for å registrere seg, barnet blir født der, og dei blir der sør ei tid for kvile, omskjering og takkeoffer. Drar rimelegvis deretter tilbake til Nasaret for å «kome i orden».

Men det er vel ikke sjølvsagt kvar dei skal etablere seg permanent. Og Josef fer vel stundom med kone og barn heim til slekta, slik vi òg gjer, til jul feks. Ved eit slikt besøk eit år eller to seinare i Betlehem får dei besøk av vismennene, som maksimum to år før, langt der borte, hadde sett fødselsstjerna. Dei blir skremde og flyktar til utlandet. Når kysten er klar, vil dei etablere seg heime, helst i Betlehem, truleg. Men der er det framleis utrygt, så det får bli Nasaret.

Viss ein finles om dette i Matteus og Lukas, vil ingen ting der vere i strid med denne større historia. Dei fortel berre ulike utdrag av henne.

Vidar Mørk
Ørsta

Jeg kommer neppe til å svare på disse spekulasjonene, siden svaret ble gitt på samme avisside: «På ett punkt er det ikke mulig å forene de to beretningene». Selv om jeg har lite håp om at Dagens lesere oppdager dette.

Jeg kunne også nevnt hvorfor Matteus tar feil. For hvordan kan en stjerne vise vei til et hus? (Stjernehimmelen dreier 180 grader i løpet av 12 timer.) Dessuten skriver Matteus at Josef og Maria måtte flykte fordi kong Herodes ga ordre om å utrydde alle guttebarn i landet. Hvis dette var sant, er det uforståelig at jødenes historikere ikke nevner det.

Kilder:
Dagen 20. 22. 29. og 30. desember 2022

  • Kategori: Klipp og klapp

  • Kommentarfelt

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *