Klipp og klapp 72

i

Ronnie Johanson klipper fra media, og klapper uhemmet.
Enten for skribenten, eller til vedkommende.
(Stort sett det siste, men bare verbalt, vel å merke.)

Illustrasjon: Ragnar Børsheim.

Rock’n’roll, swing og annen uhumskhet

For en gangs skyld klapper vi for pinsebevegelsens ukeavis Korsets seier. I en lederartikkel skriver Karl Andreas Jahr:

Særlig i mine unge år hørte jeg mye rart fra talerstolen om musikk; som at alt utenom fire fjerdedels takt var en forvridning av Guds gave – eller at taktfast bass, som ofte preger elektronisk musikk, egentlig er forledende, forførende samleierytme(!).

Slike tanker høres kanskje fjernt ut i dag, men tidligere var dette tankesettet det normale. Selv en av forrige århundres mest kjente kristenledere, Martin Luther King, sa at rock and roll «leder menns sinn til nedverdigende og umoralske dybder».

(…) Nå skal ikke jeg konkludere for lettvint om hvorfor, men å blande teologi og musikksmak er ikke det lureste vi har gjort.

Pinsepastorer var jeg forskånet for under oppveksten på femtitallet. Jeg opplevde allikevel en sanglærer som forklarte oss hva en synkope er, og deretter påpekte at «Det er dette som er blitt så fryktelig misbrukt i jazzen!» Hvilket ikke kunne forhindre at jeg selv begynte å spille jazz. Som trommeslager synkoperte jeg hele tiden; det låt sikkert fryktelig. Bortsett fra når det swingte.

Kilde: Korsets seier 10 03 2023
Synkopering: Forskysvning av rytmen ved betoning mellom taktslagene

Onde ånders strategi her til lands

Avisens Dagens hovedoppslag 10. mars er et intervju med pastor Eivind Sætre, som har vært misjonær i Indonesia. Der møtte han en ond ånd! En kvinne som var besatt, brølte mot ham. Men en frelst sjel blant lokalbefokningen grep inn med ordene «far ut i Jesu navn!» Først ropte ånden «Ikke driv meg ut!», men så ga den opp og flyktet.

Pastorens anliggende er å gjøre de troende oppmerksom på at det er sjelden onde ånder opptrer på denne måten i Norge: «Her er det vanlegare at dei med subtile grep umerkeleg dreg fokuset vårt bort frå Jesus.»

Personlig har jeg fokusert så sterkt på Jesus at jeg endte med å skrive en tjukk bok om ham. Det kan være grunnen til at jeg aldri er blitt plaget av en eneste smådjevel. «I vår kultur spelar dei typisk på angst, stress og depresjon» sier Sætre. Merk deg det, du som har slike lidelser. Eksorsime anbefales.

Guds ord

Vi er vant til å høre at Bibelen er Guds ord. Og glemmer at Herren i det høye har på ingen måte sluttet å åpenbare seg. Av og til kan hans bakkemannskaper berette hva han har sagt til dem personlig. Jeg har tidligere samlet en hel bok med slike nye gudsord: Det nyeste testamente – Bibelen, bind II. Som jeg sier i forordet: Hvorfor skulle slike nye gudsord være mindre troverdige enn dem som ble samlet for snart to tusen år siden? De må jo dessuten antas å være viktigere, ettersom de er nyere.

Vi er i dag i stand til å bringe intet mindre enn enda en fersk uttalelse fra Herren selv. Men først litt bakgrunnsstoff. Helt siden 2006 har det norske ekteparet Robert Muren og Elisabeth Furemo Muren jobbet med å lage en Hollywoodfilm som skal hete Yeshua. Det er som kjent hva Jesus egentlig het, så dette blir nok seriøst. De har hatt mange store navn på laget, blant annet Mel Gibson som regissør. Han lagde som kjent en splatterfilm om Jesus for noen år siden. De har også sagt til pressen at folk som Anthony Hopkins og Bono var «veldig positive». Det er de visst ikke lenger.

Elisabeth Furemo Muren forteller nå til Vårt Land at innspillingen omsider er i gang, men Hollywoodplanene er droppet. Nå lager hun filmen i samarbeid med den amerikanske helbredelsespredikanten Andrew Wommack.

Pengene som blant annet norske pinsemenigheter har bidratt med, er brukt til «å gjøre omskrivninger, og inngå kontrakter». Hun har nemlig omskrevet manus 20 ganger, og det har hun selvsagt ikke gjort gratis.

Så kommer Guds ord til fru Furemo Muren:

Gud sa at det enkle vi kan gjøre, er det som skal få verden til å tenke på ham.

Det må sies at denne uttalelsen ville ikke ha vært kvalifisert for å komme med i boken min. Der var kravet at Guds uttalelser gjengis i direkte tale, gjerne med gåseøyne. Det ville dessuten ha stor interesse dersom fruen kunne fortelle mer om begivenheten. Snakket Gud amerikansk, for eksempel? Eller kanskje norsk?

Og hva mente han egentlig – syns han de skulle gjort prosjektet enklere helt fra starten av, og ikke prøvd å involvere Hollywood?

Kilde:
Vårt Land 13 03 2023


Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *