Kort og presist, ved Ronnie Johanson
Illustrasjon: Ragnar Børsheim
Vår konversasjonsguide –
del 1, påsken (ønskereprise fra spalte nr. 1, 2018)
Her er tre ting du ikke bør si hvis du skulle bli invitert til å spise påskelam hos en arvetante på langfredag.
Når du kommer:
«Så hyggelig å bli invitert for å feire korsfestelsen!»
Hvis noen legger ut om flotte kirker de har sett i utlandet:
«Jeg er så glad i maleriske kirkeruiner, jeg. Det burde vi hatt mer av!»
Hvis noen forlater dere, men lover å komme tilbake:
«Det sa Jesus også!»
Jan Hanvold får skarp konkurranse
«Kraften ved troen og bekjennelsen av Guds løfter kan drepe koronaviruset straks det kommer nær ditt legeme»
Svein-Magne Pedersen, Misjonen Jesus Leger
Predikant Pedersen får kritikk av teologiprofessor Jan-Olav Henriksen i Vårt Land. Men vekkelsespredikanten svarer at det han skrev, var at «Gud kan drepe korona-viruset. Altså: Gud har makt til å gjøre det, og vi kan stille oss til disposisjon som hans redskap. Her påpeker jeg Guds allmakt.»
Her må vi, som ofte ellers, si oss enig med mørkemennene. Dessverre er det gjerne de som har rett – vel å merke dersom kristendommen har rett. Hvis det finnes en allmektig gud, kan han selvsagt drepe virus. Hvis han vil. (Men det er det lite som tyder på at han vil. Det er jo han som har skapt det.)
Vi tviler heller ikke på at helbredelsespredikanter som Pedersen stiller seg til disposisjon for guden sin. Om guden ønsker den slags hjelp, er et annet spørsmål. Særlig når Pedersen skriver på Facebook at: «Ønsker du forbønn for koronaviruset, om beskyttelse eller helbredelse, ta gjerne kontakt med oss». Han oppgir telefonnummer, men dessverre ikke hva det koster. Dersom han tar mindre enn kr. 2020, som er Jan Hanvolds takst, ville han nok ha nevnt det.
Kilde:
Vårt Land 26 03 2020
Hanvolds takst: Se Klipp og klapp 6
Teologi i krise
Vi leser i Vårt Land, vår kilde til alt som rører seg både høyt og lavt i kristenlivet, at «Den relativt ukjente helgenen Sankta Corona har de siste ukene fått en renessanse. Blant annet skal katolikker i Kerala i India ha bedt til helgenen for å (sic) beskytte dem mot viruset.» Avisen har innhentet en uttalelse fra professor Kristin B. Aavitsland, som sier at denne helgenen har historisk sett stått for «finans og pengeanliggender. Så man burde kanskje ikke be om helse fra pest, men heller helse for økonomien.»
Vi aner en tanke ironi her, ettersom Aavitsland er ansatt ved det som før het Menighetsfakultetet, og neppe er katolikk. Så det er kanskje derfor avisen også spør en katolsk prest om saken, Per Einar Odden. Han «forklarer at dersom man ikke har helgener som passer til den moderne tid, utvider man interesseområdene til eldre helgener.» Og det uten å spørre dem først? Vi bare spør. I hvert fall fortsetter Odden, og han er neppe ironisk:
«Man skal aldri undervurdere skaren av helgener som står for Guds trone, de kan nok være ganske dynamiske.»
Kilde:
Vårt Land 3. april 2020
Katolsk vitenskap
Et katolsk nettsted lister opp 5350 helgener samt deres spesialområder. Her finner du hvem du kan be om hjelp mot alt fra kreft (St. Aldegunde) og angrep av hunder (St. Walpurgis) til kjeftende ektefelle (St Godelva). Og gudskjelov er det fremdeles hjelp å få mot hekser: Det er bare å be til St. Benedikt av Narsia.
Alle yrkesgrupper har sin skytshelgen. Hvis du f.eks. er flyger, anbefales du å henvende deg til Vår frue av Loreto. Den flygervennlige fruen er en Maria-statue i «Det hellige huset», som er huset der jomfru Maria fikk sin bebudelse av engelen Gabriel. At dette huset befinner seg i den italienske småbyen Loreto og ikke i Galilea, skyldes at i det Herrens år 1291 ble det hentet av en flokk flygende engler. De mellomlandet på den andre siden av Adriaterhavet, i Dalmatia, der huset befant seg i tre år inntil det lettet igjen og så avla en visitt i Recanati i noen år inntil det tok bakken for godt (får vi håpe) i Loreto. Huset er direkte underlagt pavens autoritet og beskyttelse, og er vitenskapelig bevist å være ekte (i hvert fall ifølge det katolske Kirchenlexikon).
Kilder:
http://www.catholic-forum.com/saints
(avlest 2007. Vi våget ikke gå inn igjen nå, ettersom vårt virusprogrem advarte mot det.)
Wetzer und Welte’s Kirchenlexikon oder Encyklopädie der katholischen Theologie und ihrer Hülfswissenschaften, bind VIII, 1893, s. 147
Ranke-Heinemann: Nein und Amen s. 27, 1992
Og apropos helgener…
«Den eneste forskjell mellom en helgen og en synder er at enhver helgen har en fortid, mens enhver synder har en fremtid.»
Oscar Wilde
Kilde:
Kjetterbibelen, Religionskritisk Forlag 2007