Klipp og Klapp

Kort og presist, ved Ronnie Johanson
Illustrasjon: Ragnar Børsheim

Fra den teologiske forskningsfronten

Jeg fikk noe å gruble over forleden, da jeg leste en artikkel skrevet av en professor i teologi ved noe som kaller seg «VID vitenskapelige høgskole». Teologi betyr jo «lære om Gud», og det er utrolig hva den slags vitenskap har funnet ut om ham. Det viser seg nå at Gud er sårbar, og det ikke bare når han er inkarnert som menneske.

Er ikke Gud  allmektig allikevel? Nå tror jeg at jeg har funnet svaret. «Blasfemi» heter det. Gud tåler som kjent ikke at man fleiper med ham; mange steder er det strenge straffer for denslags den dag i dag. Han blir rett og slett såret. Tror jeg, men jeg er ikke teolog.  

Kilde: «Den sårbare Gud» av professor Inger Marie Lid, Vårt Land 10 02 2018

Mer nytt om Gud

Det er ikke mange salmetekster jeg har sans for, men denne mektige strofen er en av dem:
Gud er Gud, om alle land lå øde
Gud er Gud, om alle mann var døde

Slik må det jo være dersom det skulle finnes en skaper, for slik var det i så fall før han gikk i gang med å skape. Men prost Kristin Moen Saxegaard er ikke enig med Petter Dass. Hun uttaler nemlig at «Jeg tror ikke at Gud er Gud om alle mann var døde. Jeg tror på en gud som er avhengig av menneskene.»

Saxegaard utdyper ikke dette, men siden hun fortsatt er prost i Den norske kirke, må vi anta at hun tror på en skaper. At guden senere er blitt avhengig av sitt skaperverk, er nyskapende teologi. Men vi er jo alle avhengige av våre medmennesker. Her trekkes Gud ned på jorda, og der har han jo vært før..

Vårt Lands journalist tenker i samme baner, og stiller det betimelige spørsmål «Hvor var Gud 22. juli?» Og prosten trenger ikke tenke seg om før hun svarer: «Gud var på Utøya.»       

Her her må det jo være lov å spørre hva han tok seg til der, men også her har hun svaret på rede hånd: «Ingen var forlatt av Gud. Gud er med oss uansett. Også når vi dør».

Kilde: Vårt Land 03 03 2018

Ikke bra

Dagens Næringsliv hører ikke til min daglige lektyre, men her en dag la jeg merke til følgende overskrift på forsiden:

Nordmannen som slo alarm i 2011:
Stinker og ser ikke bra ut

Min umiddelbare reaksjon var: Det er da vanskelig nok å stå frem som varsler, om man ikke skal få sitt utseende og sin personlige hygiene kommentert på første side i dagspressen. Og det flere år etterpå! Så viser det seg å være noe han selv uttalte til avisen, men dette ser uansett ikke bra ut.

Kvarme, da!

En teologiprofessor skriver om den tidligere oslobisp Ole Christian Kvarme: Kvarmes forhold til homofile skal naturligvis ikke være unndratt diskusjon og kritikk.
Dersom biskopen har hatt forhold til homofile, så syns vi nok det bør være en privatsak. Uansett hva han offentlig har sagt om homofil omgang.

Kilde: Aftenposten 22 08 2017

Forslag til innskrenkninger i offentlig sektor

Dagbladet skriver om en sak som gjelder barnehagesektoren i Oslo. Avdelingsdirektør Anita Lisbakken sier at «vedkommende som er ansvarlig for å distribuere pornografisk materiale» er tatt ut av tjeneste.

Vi venter spent på om stillingsbeskrivelsen for dette ansvarsområdet nå vil bli endret. I hvert fall bør barnehager slippe denslags, av flere grunner. Etter vår mening kan stillingen fjernes helt, men hvem hører på oss?

Ateisme og atrollisme

Vårt Land har intervjuet Suzanne Brøgger, som viser seg å ha sans for det åndelige. Ateist er hun i hvert fall ikke, sier hun, for hun «vet slett ikke hvordan man bærer seg ad med å fornekte. Man må liksom våkne hver morgen og si: Jeg fornekter! Det synes jeg må være meget vanskelig. Men jeg synes i det hele tatt det må være vanskelig å ha en ideologi.»

Vi kan berolige Brøgger med at ateisme er ingen ideologi, og ikke noe livssyn. «Gudsfornekter» er en kristen definisjon av ordet: Utgangspunktet er at Gud finnes, men mange er så forstokkede at de fornekter ham.

Ateister er ganske enkelt folk som ikke tror det finnes guder. De fleste av oss har ikke særlig stor tro på nisser og troll heller, men finner det som regel ikke nødvendig å si det hver morgen.  

Kilde: Vårt Land 07 04 2018

Slik har Gud skapt jorden

I våre kristelige aviser slipper underlige innsendere til. Vårt Land er ikke den verste, men i agurktiden hender det man kan lese innlegg fra bibelbeltet i sørvest; også kalt «det mørke fastland». Vi klipper fra en opplysende artikkel om hva som venter oss ugudelige når vi dør:

«Om dødsriket er inne i jordens sentrum, hvilken temperatur finnes her inne, med flytende metaller og stein? Denne temperaturen er bare et bilde på den åndelige pinen som finnes i Dødsriket. Slik har Gud skapt jorden, for at vi skal ha dette til påminnelse og som kan gi innsikt i det åndelige.»

Så da vet vi hvorfor det er temmelig hett der nede i jordens indre.

En sak for seg er at pinen bare er åndelig. Det står det ikke noe om i Bibelen. Men det høres jo ikke like vondt ut som å «tygge sine tunger i pine» (Åp. 16; 10).

Kilder: «Hvor er Dødsriket?» Dagfinn Dalva, Stavanger,
i Vårt Land 16 07 2018. Nytestamentet; Johannes’Åpenbaring.

Illustrasjon: Ragnar Børsheim

Hvordan henger dette sammen?

Bibeloversettelser er selvsagt aldri ordrette. Men ofte er de forskjønnende, som når Jesus forklarer lignelsen om den utro tjener. På dommedag skal tjenerens herre komme og hugge ham ned, står det hos både Matteus (24; 51) og Lukas (12; 46). Men ifølge grunnteksten skal herren faktisk «kløyve ham i to» før han havner i helvetet. Og der skal han tilbringe evigheten i to deler? Det skulle jeg gjerne ha spurt Jesus om.

Kilde: Dr. theol. Arne Martinsen i Teologisk tidsskrift 02/2018

Vår konversasjonsguide –
del 1, påsken

Her er tre ting du ikke bør si hvis du skulle bli invitert til å spise påskelam hos en arvetante på langfredag.

Når du kommer:
«Så hyggelig å bli invitert for å feire korsfestelsen!»

Hvis noen legger ut om flotte kirker de har sett i utlandet:
«Jeg er så glad i maleriske kirkeruiner, jeg. Det burde vi hatt mer av!»

Hvis noen må forlate dere, men lover å komme tilbake:
«Det sa Jesus også!»

  • Kategori: Klipp og klapp

  • Kommentarfelt

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    eighteen − 15 =