Sitater fra Martin Luther, utvalgt og oversatt av Ronnie Johanson.

TIL BORDS MED LUTHER

Mange av Martin Luthers mest aparte utsagn stammer fra hans såkalte Tischreden. Ordet er ofte blitt oversatt med «Bordtaler», men «samtaler ved bordet» ville vært mer korrekt. Omkring førti personer spiste daglig i hans hus, hvor konen hans drev pensjonat for studenter. Etter maten samlet en engere krets seg i stua, hvor mye av det reformatoren sa, ble notert ned av losjerende og gjester. Dette skjedde mens han snakket og med hans tillatelse, men ikke med henblikk på offentliggjørelse.

Luthers uttalelser har fått mange til å skjemmes. Enkelte apologeter har hevdet at en del av dem må være lagt ham i munnen av dem som skrev dem ned. Men hvorfor skulle de nå det? Forskere som E. Kroker og N. Paulus mener at forholdet er sannsynligvis det motsatte; de har neppe notert alt det groveste.¹ Videre finner man mengder av uttalelser som er like ille eller verre, også fra Luthers egen hånd; noe jeg har dokumentert i boken «Luthers lille brune». Når han kunne skrive denslags, er det ikke usannsynlig at han sa lignende ting ved bordet.

¹  Et eksempel på nedtegnernes sensur finnes i fotnoten s. 64 i Luthers lille brune, 2006.

1. FRA KAPITLET «GUDEN»:

Logisk bevis for at ateister ikke finnes

Alle hedninger har visst at det finnes en gud, selv om de var epikuréere og påstod at det ikke fantes noen gud. For har de ikke, idet de fornekter Gud, samtidig bekjent at han finnes? For ingen kan fornekte noe som han ikke vet om.

udatert
Tischreden 5820

Gud kunne hatt mye penger!

Gud ønsker ikke å være rik. Han kunne vært rik hvis han ville, for han kunne ha kommet til Ferdinand, hertug Georg eller paven og sagt «Du skal dø i denne time, om du ikke gir meg ti tusen gylden». Da ville de alle ha svart: «Ja, hjertens gjerne, om jeg bare får leve.»

1532
Tischreden 2407

Å rette baker for smed

«Han hjemsøker fedrenes synder på barna i tredje og fjerde ledd.» Dette er en forferdelig trussel, som med god grunn inngyter frykt i våre sjeler. Den strider riktignok mot vår fornuft, som finner det urettferdig å straffe etterkommerne for hva forfedrene har gjort. Men Gud har bestemt det slik, så vi må innrømme at det er rettferdig.

1531
Tischreden 2271b

Guds godhet

Når Gud taler til oss og er sint, nidkjær og straffende, overgir oss til fienden og sender oss pest, sult, ufred og andre plager, så er det et sikkert tegn på hans godvilje.

Første halvdel av trettitallet
Tischreden 1179

Herren har sine metoder

Så stort er menneskets hovmod at for å gjøre oss ydmyke må Gud benytte seg av de usleste skapninger og småkryp til å plage oss, slik som fluer, mygg og lopper. Til det benytter han også all djevelens lumskhet. Og selv om Gud oppfører seg annerledes mot oss enn en far ville gjort, så gjør han det for å knekke vårt hovmod.

1531
Tischreden 2163b

Himmelske gleder

Når vi kommer til himmelen, vil vi først få ti tusen år til å undres over pavens vederstyggelighet.

1532
Tischreden 3251

Vi fromme vil få se himmelens og jordens skaper. Det vil bli en slik glede at vi helt vil slutte å spise, drikke og sove. Det vil bli et helt annet liv. Der vil vi spytte på pengene. Når vi har slik lyst og glede av det skapte, som gull, sol og stjerner etc., hvordan blir det når vi får se Gud?

1536
Tischreden 3484

Legemet vil bli lett som en dunfjær, slik at det lett kan gjøre hva vi ønsker. Øyne og vipper vil glinse som sølv. De lemmer og fingre som vi har nå, vil vi igjen få, men i en annen skikkelse (…) Maur, veggelus og alle skitne dyr vil bare være til glede, og dufte deilig (…)
Dere må ikke tro at himmel og jord vil være bare luft og sand. Alt som hører til og som jord og himmel ikke kan være uten, vil finnes der: Sauer, okser, fe og fisk. Hvis denne verden var full av enighet, fred og rettferd, slik at bøndene overalt var lydige mot fyrstene, tjenestefolkene mot husbondene, kvinnen mot mannen, så ville ingen lengte etter det kommende liv. Derfor lager Gud slik forvirring her i verden, for at vi skal lengte etter et annet liv.

1532
Tischreden 2652

Gud forherder den han vil (Rom. 9;18)

«Noen spurte: Herr doktor, skal det tas bokstavelig eller billedlig det Skriften sier om at Gud forherder mennesker? Doktoren svarte:»

Bokstavelig, men ikke aktivt, for Gud gjør ikke noe ondt. Men hans allmakt bevirker alt, og slik han finner et menneske, virker han på det. Farao var ond av natur; Gud virket inn på ham, og han vedble å være ond. Han ble forherdet fordi Gud ikke hindret hans ugudelige planer med sin Ånd og nåde. Det er ikke vår sak å spørre hvorfor Gud ikke hindret ham. Dette “hvorfor?” ødelegger mange sjeler som søker etter å utforske det som ligger for høyt for oss. Gud sier: “Hvorfor jeg gjør dette, får du ikke vite, men hør mitt ord, tro på Kristus og be, og jeg vil la alt ende godt.”
Hvis Gud på dommedag blir spurt hvorfor han lot Adam falle i synd, og han svarer: “For at dere skulle forstå min godhet mot menneskeslekten da jeg ga min Sønn for at dere skulle bli frelst”, da vil vi si: “La hele menneskeslekten falle i synd på ny, for at din ære skal bli kjent! Fordi du har utrettet så mye ved å la Adam falle, forstår vi ikke dine veier.”

1540
Tischreden 5071

(fortsettes)