Sitater fra Martin Luther, utvalgt og oversatt av Ronnie Johanson.

TIL BORDS MED LUTHER

Mange av Martin Luthers mest aparte utsagn stammer fra hans såkalte Tischreden. Ordet er ofte blitt oversatt med «Bordtaler», men «samtaler ved bordet» ville vært mer korrekt. Omkring førti personer spiste daglig i hans hus, hvor konen hans drev pensjonat for studenter. Etter maten samlet en engere krets seg i stua, hvor mye av det reformatoren sa, ble notert ned av losjerende og gjester. Dette skjedde mens han snakket og med hans tillatelse, men ikke med henblikk på offentliggjørelse.

Luthers uttalelser har fått mange til å skjemmes. Enkelte apologeter har hevdet at en del av dem må være lagt ham i munnen av dem som skrev dem ned. Men hvorfor skulle de nå det? Forskere som E. Kroker og N. Paulus mener at forholdet er sannsynligvis det motsatte; de har neppe notert alt det groveste [1]. Videre finner man mengder av uttalelser som er like ille eller verre, også fra Luthers egen hånd; noe jeg har dokumentert i boken «Luthers lille brune». Når han kunne skrive denslags, er det ikke usannsynlig at han sa lignende ting ved bordet.

3. FRA KAPITLET «HERREN OG HANS TJENERE»:

Straffen for å være ulydig mot Luther

«Doktor Jonas sa om en sykelig brorsønn av Luther at han var rammet av rettferdig forbannelse. Luther svarte:»
Det er hans fortjente lønn for ulydighet. Han har en gang vært ulydig mot meg og gjort meg så rasende at jeg ble helt lamslått. Det må han nå betale for. (…) Slike lever ikke lenge. Det vil ikke denne slyngelen heller. Gode Gud, hvor gudløs verden er! Hvilken forferdelig tid vi lever i!

udatert
Tischreden 6105

Luther trøster

«Trøstens ord fra Doktor Martin Luther til Doktor Benedikt Pauli»
(hvis sønn hadde falt og slått seg i hjel; o.anm.)
Hvorfor plager dette Dem så meget? Gud er allmektig, han kan gi Dem flere sønner. Og skulle Han ikke gi Dem flere barn, men ta fra Dem hustru og alt De eier, så skal De heller ikke la dette smerte. For De har jo fremdeles støtte i Kristus, dertil Gud som en nådig far, og mange åndelige gaver, som består etter døden og til evig tid.

1533
Tischreden 949

Gode gjerninger

Å høre prekener er den beste gjerning på jord.

Første halvdel av 1530-tallet
Tischreden 842

Predikanter skal skremme

En predikant er nesten som en håndverker; hans verktøy er Guds ord. Men ettersom emnene han behandler er mangfoldige, skal han ikke ture frem på samme måte hele tiden, men trøste, skremme, være forsonlig og skjenne om hverandre.

1532
Tischreden 234

Skrem dem med helvete!

Gud befaler at for de stolte skal man preke om helvetets ild, for de fromme om paradiset.

Første halvdel av trettitallet
Tischreden 868

Bødler og andre Guds hjelpere

Verden er usigelig gudløs. Det merker man ved at Gud ikke bare har gjort straffene mangfoldige, men også har skaffet til veie så mange som skal straffe oss. Først straffer han oss selv, dernest alle dommere, lærere, foreldre, husbonder, bødler og andre som plikter å holde hans undersåtter i tømme.

(udatert)
Tischreden 959

Oppdragelse

“I tre hele dager ville ikke doktor Martin Luther tilgi sin sønn Johannes, skjønt han skriftlig haddde bedt ydmykt og innstendig om unnskyldning. Og da moren, doktor Jonas, doktor Cruciger og Philip (Melanchton, red.anm.) ba for ham, svarte han dem:”

Jeg ville heller ha en død sønn enn en som er uoppdragen. Paulus har ikke forgjeves sagt at en biskop skal være en mann som skikker sitt hus vel og har lydige barn, for at de ikke skal være til forargelse, men et oppbyggelig eksempel for andre. Vi som innehar høye stillinger, er alle et forbilde, og våre mislykte barn blir til forargelse for andre.

udatert
Tischreden 6102

Å, hva gjør ikke overbærenheten! Hvor fordervet guttene blir av frihet! Derfor vil jeg at man ikke skal ta lett på min Hans. Jeg tøyser heller ikke mye med ham, slik som med datteren min.

1539
Tischreden 4353

Kapp hue’ av dem!

Tidligere, under pavedømmet, var fyrster, herskere og alle dommere meget engstelige for å utgyte blod, og for å straffe røvere, mordere, tyver og alle ugjerningsmenn, for de kunne ikke skjelne mellom en privatmann og enkeltperson, som ikke opptrer i sitt embede, og den som er i embetet og har befaling om å straffe. (…) Paulus sier: ”Øvrigheten bærer ikke sverdet for intet; den er Guds tjener, som skal straffe dem som gjør ondt og beskytte de fromme.” Det er Gud selv som gjør det når øvrigheten straffer. På samme måte som når jeg befaler mins sønns lærer at han skal oppdra ham med lærdom og tukt. Når han nå slår ham med pisken, så gjør han meg det til behag, som om jeg selv skulle gjort det. Men hvis en annen skulle slå min sønn uten min befaling, så ville jeg ikke tåle det. [Således befaler også Gud øvrigheten at de skal straffe det onde.]

Hertug Fredrik, den ærede kurfyrste av Sachsen, var meget engstelig og svak når det gjaldt å straffe ugjerningsmenn, særlig de fattige tyvene. ”Ja”, sa han, ”det er lett å ta livet av et menneske, men man kan ikke gi ham det tilbake.” Og hertug Johan, kurfyrste av Sachsen, pleide allevegne å si: ”Å, han blir nok from!” Og med slik bløthet og seen gjennom fingrene ble landet fullt av skurker. Munker hadde overtalt dem til å være nådige, vennlige og fredsommelige. Men øvrighet, fyrster og herskere skal ikke være milde.

For se bare på Gud, som dog er den aller mest gode og barmhjertige, hvilken alvorlig og streng lov han har gitt oss når han sier i 2. Mosebok 21: ”Den som forbanner sin far eller mor, skal drepes”. Og det for alteret: Fluksens hode av, hode vekk, for at landet ikke skal bli fullt av gudløse. Og teksten sier: ”Du skal ikke ikke forbarme deg over dem, for at rettferdigheten skal skje fyllest.”

1533
Tischreden 2910 b

(fortsettes)

Noter

1. Et eksempel på nedtegnernes sensur finnes i fotnoten s. 64 i Luthers lille brune, 2006.