Med Gud i blod og sinn

Skrevet av Grete Ullestad:
Grete Ullestad sitter i redaksjonen.

youarehere

Amal Aden hadde et harmdirrende innlegg i VG 13. oktober 2019 med
tittelen «Tro og tvil».[1]

Dette innlegget gir meg assosiasjoner til et annet
«anklageskrift» mot Gud, nemlig Tillman Mosers bok fra 1979:
«Gudsforgiftning».[2]

Jeg oppfatter Amal Adens innledning og avslutning som ironisk,
nærmest som en stadfestelse av gudsmaktens fortsatte herredømme
over sinnene. Den emosjonelle og kulturelle (religiøse)
påvirkning hun bærer med seg er kanskje ikke helt tilbakelagt. Om
man som voksen aldri så mye kjemper seg ut av «lenkene», henger
noe igjen. Oppgjør og frigjøring tar ulikeartede veier.

Gudsforgiftning og farsautoritet

Forfatteren Tilmann Mosers (psykolog og kriminolog) gudsanklager
betyr jo heller ikke at han «tror på» den gud han anklager. Men
han ble oppdratt i den «tro» og «lære» at den allmektige
(luthersk-protestantiske) guden overvåket alle hans tanker,
følelser og aktiviteter. Hvordan skal et barn kunne skille mellom
gudsautoriteten og foreldreautoriteten?

På samme måte var det kanskje like utenkelig for Anders Torp[3] i
sin oppvekst å gjøre opprør mot «Gud», som mot farsautoriteten?
Hvem skulle han kjempe mot, en usynlig eller en synlig
autoritetsfigur? De to representerer den samme guddommelige,
skrekkinngytende autoritet.

«Mange eks-muslimer kjenner seg igjen i hans erfaringer», skriver
den ellers sindige og nyanserte Sylo Taraku[4] om pastorsønnen
Anders Torp. Men i neste avsnitt skriver Taraku følgende: «Islam
er ikke en kult eller en religiøs sekt, men verdens nest største
religion».

Kristendom og Islam: Felleskap i frykt

Mener Taraku at kristne fundamentalistiske grupper, som Anders
Torps oppvekst i farens (lukkede) pinsemenighet, ikke tilhører
verdens største religion: Kristendommen?

«Å forlate islam kan være minst like problematisk som i lukkede
kristne grupper», skriver Taraku. Selve språkbruken er
problematisk. Hvorfor sidestiller ikke Taraku islam og
kristendommen?

Sektvesenet innenfor islam går ikke bare mellom hovedretningene
Shia og Sunni. Muslimsk sekterisme går langs mange skillelinjer:
sufier, ahmadiyyamuslimer og sikher m.fl. Sekterismen innenfor
kristendommen går heller ikke bare mellom de to hovedkirkene:
katolisisme og protestantisme.

Jeg synes det følgende sitatet er godt overførbart til vår
kirke-kristne virkelighet og kirkepolitiske hverdag (sakset fra
Dagbladet 24. mars 2017).[5]

«Det som foreløpig er en mer aktuell problemstilling, er såkalte
unge «moderate muslimer» som sprer islamistisk gift i lukkede
grupper på sosiale medier. Måten dette gjøres på er mer
underfundig, ettersom giftsprederne også prøver å fremstå som
moderate».

Allmakt og avmakt

Den som ikke er oppvokst i et autoritært religiøst miljø,
kristent eller muslimsk, kan kanskje ikke helt forstå hva det
krever og koster å gjennomskue og bryte ut av den fryktbaserte
tankekontrollen. Når den ene eller andre gud har vært en
allestedsnærværende «realitet» gjennom barndom og oppvekst,
setter det uutslettelige spor.

Jeg tror ikke det er «drittsekken av en gud» verken Tilmann
Moser, Amal Aden eller Anders Torp er oppdratt og undervist i,
men en gud som er BÅDE allkjærlig OG allmektig. Når kjærlighet og
frykt sammenstilles og sammenblandes kan selve
kjærlighetsbegrepet bli helt umulig å håndtere. Mange «avhoppere»
må derfor lære seg en helt ny måte å tenke og erfare verden på,
løsrevet fra og uavhengig av et allmektig, nidkjært og
ufeilbarlig gudsvesen.[6] Underveis i prosessen deler noen av dem
sine erfaringer med oss.

Da viser det seg at (eks-)kristne og (eks-)muslimer ofte har
svært mye felles, og at de kan både lære av og støtte hverandre.
I Norge har vi et sekulært samfunn, men vi trenger likevel flere
sekulære rom og organisasjoner der eks-troende og ateister kan
møte hverandre og dele sine erfaringer.

Kilder og referanser

[1] Amal Aden: Tro og tvil
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/xPyeoj/amal-aden-tro-og-tvil

[2] Tilmann Moser: Gudsforgiftning
https://www.nb.no/nbsok/nb/76b6e731c33ee76ddb53ba396763dd45

[3] Anders Torp: https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Torp
og
https://anderstorpforteller.com/om/

[4] Sylo Taraku: Vi må forske mer på muslimer som forlater islam
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/LAQ4k1/vi-maa-forske-mer-paa-muslimer-som-forlater-islam-sylo-taraku

[5] Mustafa Hussain og Abu Nazila: Sekterisme: Muslimer må bli
langt mer inkluderende enn det de er i dag
https://www.dagbladet.no/kultur/muslimer-ma-bli-langt-mer-inkluderende-enn-det-de-er-i-dag/67425462

[6]
Andreas Edwien: Gudsbildet – en integrert del av kristendommen
https://religionskritikk.no/edwien/gudsbildet-integrert-del-kristendommen/

Andreas Edwien: Krigsguden og dualismen i menneskesynet
https://religionskritikk.no/edwien/krigsguden-dualismen-menneskesynet/

Andreas Edwien: Bør vi fortsatt betrakte Jesus som ufeilbarlig overmenneske?
https://religionskritikk.no/edwien/bor-fortsatt-betrakte-jesus-ufeilbarlig-overmenneske/

  • Kategori: Religion og samfunn
  • Stikkord: Allkjærlighet
  • Stikkord: Allmakt
  • Stikkord: Foreldreautoritet
  • Stikkord: Frykt
  • Stikkord: Tro

  • Kommentarfelt

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    3 × five =