Av Ronnie Johanson

Erik Tunstad og Vibeke Riiser-Larsen:

Kritisk tenkning

Humanist Forlag 2021
Bokomtale ved Ronnie Johanson

Erik Tunstad er biolog, og har siden 1985 gjort en stor og rosverdig innsats som forskningsjournalist og forfatter innen naturvitenskap, med hovedvekt på utviklingslæren. Sin nyeste bok har han skrevet sammen med Vibeke Riiser-Larsen, også hun vitenskapsskribent.

Bok for hvem?

Boken har undertittelen «En enkel guide til å bruke hodet godt». Spørsmålet er om den kanskje er blitt litt for enkel. Jeg tror den undervurderer leserne en smule når den går ut fra at de fleste har kjempeproblemer med de enkleste regnestykker. Som her:

En økning fra 40 prosent til 50 prosent er ikke en økning på 10 prosent, men derimot på 25 prosent … Hæ? Jo, fordi 10 delt på 40 ganger 100 er 25. 10 er nemlig 25 % av 40.

Hvis du synes dette er forvirrende, er vi helt enige, men det er nå engang sånn det henger sammen. (…) OK. Dette var en hard økt (…) Hvis vi hadde kunnet dele ut et diplom til deg for vel gjennomført leseøkt, hadde vi veldig gjerne gjort det. Du har vært flink … (s. 96, 98)

Eller når forfatterne går ut fra at folk mangler elementære kunnskaper om verden:

Hadde hun i stedet sagt: «Det står i VG at det er liv på månen!», ville det vært en overraskende nyhet, men ikke så utrolig at du umiddelbart ville slått den fra deg.

Hvor tror de leserne befinner seg? I barneskolen? På den annen side ville forlaget ha gjort det enda lettere for leserne om de hadde spandert en og annen illustrasjon. For eksempel i avsnittet om grafer (s. 97-8). Så akkurat dette ble en litt hardere økt enn nødvendig.

Boken er beregnet for voksne, men kanskje burde Humanist heller lansert den som ungdomsbok. Men da blir problemet at mange av de hverdagslige eksemplene er hentet fra samboerforhold.

Hva er vitenskap?

Et enda større problem er det at forfatterne ser ut til å definere «vitenskap» som synonymt med naturvitenskap (s. 122-3):

… i vitenskapen forholder (man) seg til det man kan ta og føle på, måle og veie, altså til naturlovene. (…)
(vitenskapen) må kunne forklares med referanser til naturlovene. (…)

Er ikke sosiologi, filologi, logikk, matematikk osv. vitenskap? Hvordan vil forfatterne forklare vitenskap om økonomi, kunst, religion, geometri etc. ut fra naturlovene?

Kanskje har naturviteren Tunstad skrevet dette kapitlet alene? Hans medforfatter Riiser-Larsen har bakgrunn innen økonomi og sosiologi, ifølge forlaget.

Kreasjonisme

Problematisk er også behandlingen av kreasjonisme. «Kort sagt handler det om at man bokstavelig talt tror at det er en gud som har skapt verden» hevder forfatterne. Men det tror da alle som tror på en skaper – selv deistene, som tror hen trakk seg tilbake etterpå? Forvirringen øker ytterligere når de kommer til såkalt «intelligent design». Dette anses ofte som en form for kreasjonisme, men hva mener forfatterne? På s. 128, 129 og 133 regner de tro på intelligent design som kreasjonisme, på s. 127 og s. 132 sier de noe annet:

«I motsetning til kreasjonister sier de ikke at denne designeren er gud.»
«… kreasjonister og tilhengere av idéen om intelligent design …»

Anbefales allikevel

Så litt ros. Det er godt mulig at denne lille boken kan lære deg noe nytt om feilslutninger og tankefeil, og dermed å tenke bedre. (Så sant du altså tolererer å bli behandlet som et barn).

Noe jeg satte spesiell pris på, var et fenomen jeg ofte irriterer meg over, men ikke har sett andre ta opp: Massemedias hang til å lodde stemningen ved å intervjue enkelte mennesker på gaten. Et par stykker regnes ofte som tilstrekkelig; sjelden så mange som fem-seks. Men for å få en pekepinn om hva folk flest mener om en sak, er det faktisk tvingende nødvendig å spørre et representativt utvalg på hundrevis, helst tusenvis av personer. (Mens bare en korrekt utført folkeavstemning kan gi et sikkert resultat.)

Boken er lettlest, men et par steder savner man språkvask (som på s. 150: «gjør vi som så at dette blir …») Den kan godt anbefales som det den er ment som ̶ en enkel guide til kritisk tenkning.