Av Lars Alm
«Langt fra å heve lista eller den epistemiske standarden som kristendommen må møte for å bli trodd, senker jeg den.»
Denne intellektuelt tvilsomme ytringen var noe av det den amerikanske teologen William Lane Craig svarte på sin egen nettside reasonablefaith.org 18.juli 2022 til Kyle, som uttrykte sine epistemiske vansker med å tro på kristendommen. (Ordet ‘epistemisk’ er avledet av gresk episteme og betyr ‘viten eller kunnskap’). Craigs svar har fått mye oppmerksomhet og velfortjent kritikk fra ateistiske YouTubere, blant andre Stephen Woodford (Rationality Rules) og Brian Dalton (Mr. Deity). Det skulle bare mangle at man setter høye krav til bevisførsel, eller legger den epistemiske lista høyt, for å oppnå rasjonelle grunner til å tro på kristendommens ekstraordinære påstander. Man vil jo helst tro på noe for gode grunner, og har man ikke det så må jo (over)troen avvises. La oss starte med litt kontekst. Vi tar en titt på hva Kyle spurte om, jeg bidrar med mitt eget svar, og deretter ser vi på Craigs fullstendige svar som jeg også kommer til å kommentere.
Kyles spørsmål:
«Hei, Dr. Craig, jeg har hatt glede av din misjonsvirksomhet, og den har bidratt til å styrke min tro gjennom årene, men jeg har nylig hatt urovekkende tanker i hodet mitt. Problemet mitt er at en av tingene med kristendommen er at den krever mye arbeid å følge. For å følge Kristus må du orientere hele livet ditt rundt ham. Kristendommen er ikke bare et sett med påstander som man holder, men det er en trospraksis, en livsstil. Med det i tankene, ville ikke den smarte tingen å gjøre være å kreve svært høye epistemiske standarder før man bestemmer seg for at man vil vie livet sitt til Kristus? Hvis du skal leve for Kristus, ville det ikke vært lurt å faktisk møte Jesus Kristus personlig eller til og med snakke med hans mor Maria eller en engel? Jeg vet at du ofte nevner Den Hellige Ånds vitnesbyrd som en måte man kan ha direkte tilgang til Gud, men jeg har gjennomført meditativ bønn og dyp meditasjon i år etter år, og ingenting har kommet opp i form av at Gud har snakket direkte til meg der jeg vet at det ikke bare var min egen fantasi. Mange av mine medkristne har også hatt lignende bekymringer om dette. Dette er kanskje mitt største strev, og jeg ser ikke ut til å få det ut av hodet mitt, da det forårsaker meg til å forlate det kristne livet fordi jeg kan ikke ha høy epistemisk sikkerhet at kristendommen er sann. Kyle, USA.»
Mitt svar
Hvis kristendommen krever såpass mye innsats som Kyle beskriver så er det bare rett og rimelig å kreve høye epistemiske standarder før man bestemmer seg for å vie livet sitt til den. Man må jo bry seg om hvorvidt alt dette faktisk er sant så man ikke kaster bort tiden sin, eller gjennomgår eventuelt enda verre konsekvenser. Hvis man skal leve for Kristus da hadde det virkelig vært fornuftig å møte Jesus personlig, snakke med hans mor Maria og en engel (som fysiske skikkelser). Dette hadde vært gode bevis som hadde rettferdiggjort tro på kristendommen, og det er rimelig å sette den epistemiske standarden der. Det burde nok vært flere objektive bevis enn dette, men lista bør ikke legges noe lavere enn dette. Et spørsmål som melder seg er dersom Kyle møtte disse tre i sine fysiske skikkelser, hvordan skulle vi visst at dette faktisk var dem? Hvordan skulle vi bekreftet dette? Det er også interessant hvordan Kyle snakker om hvordan det ikke har dukket noe opp i form av at Gud har snakket direkte til han, og det ikke bare var hans egen fantasi. Hvordan kan du vite at stemmen i hodet ditt kommer fra en gud, og ikke bare er din egen interne stemme og fantasi? Sannsynligvis er det bare sistnevnte. Hvis vi vil så er vi i stand til å forestille oss at hvem som helst, inkludert Mikke Mus, snakker til oss.
Jeg vil foreslå til Kyle at han er på rett spor, at han bare dropper hele kristendommen, og bruker tiden sin på noe bedre og mer realistisk. Det er ingen gode, rasjonelle grunner til å tro på at kristendommen er sann. Vi har ingen objektive bevis som rettferdiggjør tro på dette livssynet. La oss bare konkludere med at det hele er overtro og mytologi. Verre er det ikke, og så enkelt er det.
Craigs svar til Kyle:
«Da jeg første gang hørte evangeliets budskap som en ikke-kristen high school-student, at mine synder kunne bli tilgitt av Gud, at Gud elsket meg, han elsket Bill Craig, og at jeg kunne bli kjent med ham og oppleve evig liv med Gud, tenkte jeg for meg selv (og jeg tuller ikke), jeg tenkte at hvis det bare er én sjanse i en million for at dette er sant, er det verdt å tro på. Så min holdning til dette er akkurat det motsatte av Kyles. Langt fra å heve lista eller den epistemiske standarden som kristendommen må møte for å bli trodd, senker jeg den. Jeg tror at dette er et budskap som er så vidunderlig, så fantastisk, at hvis det er noen som helst bevis for at det er sant, så er det verdt å tro på, spesielt når du sammenligner det med alternativer som naturalisme eller ateisme eller andre livsformer. Hvis Kyle virkelig vet hvordan det er å oppleve Guds kjærlighet og å ha dette håpet om evig liv og tilgivelse for synder, så ser det ut til at han vil trekke seg mot det alternativet. Det vil være så attraktivt, og at det ville kreve veldig avgjørende motbevis for å få ham til å gi opp sin kristne tro og forlate den. Når jeg snakker om Den Hellige Ånds vitnesbyrd, mener jeg ikke at Gud snakker direkte til meg på den måten Kyle beskriver. Gud snakker heller ikke direkte til meg på den måten som en indre stemme. Men jeg mener bare en slags grunnleggende forsikring om at ens tro er sann. Folk snakker ofte om dette som en forsikring om frelse, og jeg tror det er privilegiet for enhver gjenfødt kristen. Jeg håper at Kyle er mer enn bare en nominell kristen, at han virkelig har kommet for å oppleve Den Hellige Ånds regenererende kraft og at han er bebodd av og fylt med Den Hellige Ånd, for jeg tror da at det fjerner den enorme epistemiske lista som han tror han trenger å komme over for å bli en kristen.»
Intellektuelt lavmål
Craig sitt svar er så problematisk og intellektuelt lavmål at det nesten er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Se på måten han appellerer til følelser, og vær obs på den emosjonelle manipulasjonen som er vanlig i kristen forkynnelse. Han snakker om tilgivelse for hans synder, om hvordan han innbiller seg at hans gud elsker ham. Hvordan vet han dette? Svaret er at det gjør han ikke. Kristendommen er basert på tro, ikke kunnskap. Kristen (over)tro er blant annet en praksis i å godta noe som sant uten bevis. Fremfor å ha gode epistemiske grunner for å tro at kristendommen er sann, så er Craig mer selvisk motivert til å tro på den fordi han tror han kan høste fordeler og belønninger av å tro på det: tilgivelse av synder, evig liv og guddommelig kjærlighet. Problemet er bare at det er ikke rasjonelt grunnlag for å tro at disse fordelene er virkelige. Vi har ingen objektive bevis som rettferdiggjør å erklære alt dette som sant og realistisk. Disse belønningene er kristenforkynnelsens uredelige salgstriks. Craig har høyst urealistiske håp (ønsker) og forventninger. Det er dette som gjør kristendommen til tidenes største svindel. Om sannsynligheten er såpass lav som én sjans i en million for at kristendommen er sann har du slett ingen god grunn til å tro på den.
Kunnskap
Craig har altså motsatt holdning av Kyle, men det er Kyle som har den rette holdningen her. Det er altså så viktig for Craig å tro på kristendommen at han er villig til å senke sin epistemiske standard, og dette utgjør sannelig et intellektuelt takras uten like. Epistemologi handler om læren om kunnskap, og som jeg tidligere nevnte så handler ikke kristendommen om kunnskap, men om tro. Nettopp det er problemet. Tro, i religiøs forstand, er en upålitelig og dårlig kilde til kunnskap. Det er rettere sagt ikke en kilde til kunnskap i det hele tatt. Tro er pseudokunnskap. Tro i religiøs forstand er ofte å late som man vet noe man ikke vet. Legg merke til hva kristne predikanter påstår å vite om sin gud, så ser du at de ytrer falsk kunnskap.
Hva kan naturalisme og ateisme tilby?
Craig snakker om naturalisme og ateisme som levemåter, men det er de ikke. Naturalisme er en filosofi som forstår verden som et rent naturlig fenomen, og ateisme betyr at man ikke tror på at det fins guder. Naturalister eller ateister kan ha mange ulike livsstiler som er helt uavhengig av deres livssyn. At et ateistisk og naturalistisk livssyn ikke tilbyr lokkemidler i form av evig liv, tilgivelse for synder og guddommelig kjærlighet er bare en fordel fordi vi har ikke forutsetning for å vite at de tingene er realistiske. Å villede folk med slikt er å servere dem en løgn.
At kristendommen tilbyr så mange attraktive goder om du tror på den at du må derfor kreve veldig avgjørende motbevis for å gi opp overtroen er feil innstilling. Den som framsetter en påstand har bevisbyrden, og den har ikke kristendommens tilhengere oppfylt. En mer rasjonell innstilling er å kreve solide objektive bevis før du tror. Mangler dette så må den aktuelle påstand avvises.
Det Hellige Spøkelse
Vi har ingen bevis for at Det Hellige Spøkelse (Den Hellige Ånd) eksisterer. Hvordan kan man i det hele tatt vite at man er fylt av denne påstått eksisterende ånden? Kanskje du tolker at en opplevelse, fornemmelse eller følelse du har hatt ble forårsaket av Det Hellige Spøkelse, men hvordan kan du vite eller bevise at det var Spøkelset som forårsaket det? Spøkelsets eksistens kan ikke bevises, og derfor mangler det rasjonelle grunner for å tro på det. Denne ånden er bare noe som lever i tankene, noe man innbiller seg. Anekdoter om personlige opplevelser er ikke bevis, du må demonstrere at overnaturlige vesener eksisterer. Det er ikke nok å lene seg på argumenter og påstander, du må bruke den vitenskapelige metode for å bekrefte at en overnaturlig årsak har funnet sted. Kan du ikke det så må påstanden avvises. I motsetning til vitenskapen har ikke kristendommen noen god metodikk for å avdekke hva som er sant.
Et nytt spørsmål om den epistemiske lista
Den 11.september 2022 stilte Van et spørsmål på Craigs nettside angående det svaret han gav til Kyle. Van spør om det å senke en hvilken som helst epistemisk list er den korrekte veien til sannhet, og om ikke kristne burde heve den epistemiske lista for Gud hvis bevisene for ham er så gode?
Å senke den epistemiske grensen er ikke en korrekt vei til sannhet. Det vil lede oss mot dårlige grunner for våre overbevisninger. Det må være i vår interesse å operere med gode grunner. Vi vet vi har gode grunner dersom de baseres på objektive bevis, rasjonelle argumenter og god logikk. Vi må skrelle bort logiske feilslutninger fra vår resonnering. Den epistemiske lista for å tro på Gud må også settes høyt, hvilket er nødvendig fordi konseptet Gud er av ekstraordinær og usannsynlig art. Vi har ingen gode bevis for eksistensen til Gud. Skapelse fra intet er umulig, likeså eksistens utenfor rom og tid. Gud er menneskeskapt.
Craigs svar til Van.
Craig ønsker nå å tydeliggjøre sin respons til Kyle og fremme det han mener er en korrekt forståelse av spørsmålet hans.
Craig: «Han sa ikke at «han skulle forlate troen hvis høy epistemisk sikkerhet ikke kunne oppnås». Kyles påstand var langt mer radikal enn som så. Han antydet at for at kristen tro skulle være epistemisk rettferdiggjort, måtte han oppleve en personlig opptreden fra Jomfru Maria eller Jesus selv! Dette kravet setter den epistemiske lista så ekstravagant høyt at det ville utelukke praktisk talt enhver person som lever i dag fra kristen tro.»
Kyles påstand var ikke radikal i det hele tatt, han satte den epistemiske lista på et rimelig nivå. Problemet for Craig er at hvis vi setter høye krav til bevisførsel eller en høy epistemisk standard, så vil ikke folk tro på kristendommen. Hvis vi må senke vår standard ville det vært fordummende, og et godt tegn på at kristendommen ikke er verdt å tro på. Jeg kan ikke se at det skal være noe problem at et slikt krav utelukker enhver nålevende person fra kristen (over)tro. Er ikke denne religionen sann, og det er den ikke, så fortjener den ikke å bli trodd på, uansett hvor mange forførende lokkemidler og frynsegoder den blir presentert med.
Craig: «Jeg kunne ha svart Kyle ganske enkelt ved å påpeke at vi har god epistemisk begrunnelse for kristen tro (argumenter for naturlig teologi pluss kristne bevis), og at hans standard for rasjonell tro var urealistisk høy.»
Nei, vi har ikke god epistemisk begrunnelse for kristen tro. Om det er noe som er urealistisk så det innholdet av den kristne overtroen. Kyles standard for rasjonell tro er rimelig, men det vil i det minste være riktig å si at det er en urealistisk forventning å personlig møte Jesus, Maria og en engel. De tre er tross alt mytologiske og urealistiske, så dette beviskravet vil ikke bli oppfylt for Kyle. Han kunne like godt ønsket seg å møte Supermann. Feilen ligger ikke hos Kyles beviskrav, men hos kristendommens totale mangel på bevisførsel.
Pragmatisk og epistemisk rettferdiggjørelse
Craig sier videre at for å forstå svaret hans så trenger man å kunne skille mellom pragmatisk og epistemisk rettferdiggjørelse for tro. Det pragmatiske for Craig går nok en gang ut på påståtte fordeler man drar fra kristentroen.
Craig: «Epistemisk begrunnelse søker sannhetsstyrte grunner for en eller annen overbevisning. Det vil si at den søker grunner til å tenke at troen er sann. Derimot søker pragmatisk begrunnelse etter ikke-sannhetsorienterte grunner for en overbevisning. Dette gjøres vanligvis i form av en kost/nytte-analyse. Man spør hva slags kostnader og fordeler som oppstår ved å holde troen og veie disse opp mot hverandre.»
Hvis en epistemisk begrunnelse søker etter sannhetsstyrte grunner for å tro på noe, så er jo det vi i alle tilfeller må gå for. Å søke etter grunner for å tenke at troen er sann er jo det fornuftige å gjøre. En pragmatisk begrunnelse som ikke søker etter sannhet bør man jo styre langt unna. Det virker som om Craig ikke er så opptatt av om det han tror på er sant, og det er urovekkende. Han er tydeligvis mest opptatt av hva han kan vinne ved å tro på kristendommen og de gode følelsene han får av den, og det er ikke særlig rasjonelt. Man kan snakke om kost/nytte-analyse, men det er jo en fordel å vite om de kristne kostnadene (helvete) og kristne fordelene (evig liv, tilgivelse av synder, guddommelig kjærlighet) i det hele tatt er sanne, sannsynlige og realistiske. Det er ingen tegn til at de er det. Du må ha bedre grunner for din overbevisning enn at du tror bare for sikkerhets skyld og bare sånn i tilfelle.
Kan du tro deg til god helse?
Craig er enda mer på bærtur når han presenterer en falsk analogi mellom å tro på kristendommens frynsegoder og helbredelse fra kreft:
Craig: «Noen ganger kan man være pragmatisk rettferdiggjort i å ha en overbevisning selv om man ikke er epistemisk rettferdiggjort i å ha den overbevisningen. Et kjent eksempel i litteraturen inviterer deg til å forestille deg at du har blitt diagnostisert med stadium 4 for kreft. Prognosen er dyster: behandlingen vil sannsynligvis ikke være effektiv, og du har ikke lenge igjen å leve. Likevel viser studier at kreftpasienter som tror at de skal klare seg gjennom sykdommen, har større sjanse for å overleve enn de som ikke gjør det. Å ha en positiv, optimistisk holdning er faktisk gunstig for helsen, slik at sjansene dine for å overleve er større hvis du tror at du vil klare det. Så hva ville du gjort? Hvis du bare tror det som er epistemisk rettferdiggjort, så dømmer du deg selv. Derfor er du pragmatisk berettiget til å tro at du vil klare det, selv om en slik overbevisning er i strid med bevisene.»
Om det er sant at kreftpasienter har større sjanse for å overleve dersom de tror at de skal klare seg gjennom sykdommen vet jeg ikke, men jeg er skeptisk. Det er bemerkelsesverdig at Craig ikke henviser til noen som helst kilder til de studiene han nevner. Det er dog en dårlig sammenlikning å sette kristen tro opp mot troen på at man blir frisk fra kreft med en positiv og optimistisk innstilling. Du kan være så optimistisk og positivt innstilt til at noe er sant så mye du vil, men det avgjør ikke hvorvidt noe er sant. Du vinner ikke i lotto av å tro at du gjør det, og det er heller ingen årsakssammenheng mellom tro og gevinst. En pragmatisk berettigelse slik Craig beskriver det gir deg ingen god grunn til å tro at noe er sant. Hvis du har en overbevisning som er i strid med bevisene og sannsynlighetene, så har du ingen god grunn til å tro.
Pascals veddemål
Med Craigs presentasjon av fordeler og kost/nytte-analyse ved å tro på kristendommen minnes man på det tilbakeviste argumentet Pascals veddemål. Dette argumentet presenterer diverse fordeler og ulemper, belønninger og straff, ved tro eller og vantro. Dette argumentet er et billig salgstriks og holder ikke mål. Det burde være nok å tenke at himmel og helvete er en falsk dikotomi, oppdiktede og mytologiske steder, og at tilstanden etter døden ikke nødvendigvis kun består av disse to alternativene. Dette er et eksempel på hvordan kristen tro preges av svart-hvitt-tenkning. Det mest realistiske og sannsynlige alternativet er evig død hvor du havner hverken i en himmel eller i et helvete.
Ikke glem at disse kristne frynsegodene er salgstriks og svindel som utnytter menneskers frykt for døden. Det er ikke nødvendigvis slik at kristne forkynnere bevisst prøver å lure deg, men de har latt seg forføre av det emosjonelle ønsket om et etterliv. Det kristne håpet er simpelthen ønsketenkning.
Ikke la deg lure.
Kilder:
epistemisk – Det Norske Akademis ordbok (naob.no)
epistemologi – Store norske leksikon (snl.no)
Questions on Quantum Mechanics, Certainty, and Extreme Resistance | Podcast | Reasonable Faith
Raising and Lowering the Epistemic Bar | Reasonable Faith
William Lane Craig – WikipediaWilliam Lane Craig – Wikipedia
(3) Dr. Craig Answers Atheists’ Outrage on Lowering the Epistemic Bar – YouTube
(3) Dr. Craig Responds to His Atheist Critics – YouTube
(3) The Perfection of Narcissism | William Lane Craig’s Epistemic Standard is Absurd! – YouTube
Legg igjen en kommentar