Stadig nye revisjoner av Bibelen og Jesus

Av Grete Ullestad.
Grete Ullestad sitter i redaksjonen.

genesis-adam-eve
En av de nyere Bibel-utgavene

En ny revisjon av bibelen er under planlegging, det skriver
Morten Beckmann om i Vårt land[1]. Jeg har noen synspunkter på
dette stadig tilbakevendende fenomenet.

Forrige reviderte bibelutgave utkom i 2011. Var ikke den
ny-oversettelsen god nok, eller tidsriktig nok? Var oversetterne
faglig inkompetente? Nødvendigheten av jevnlige bibelrevisjoner –
ca hvert tiende år – er høyst påfallende etter mitt syn.

Kamerat Jesus

Hvilken agenda har Bibelselskapet? Hvilke ideologiske interesser?
Hvilke justeringer, eller moderniseringer, tenkes gjort? Skal
Skriftene kanskje tilpasses dagens Jesus-ideal? Når Jesus
forkynnes som etisk og universelt forbilde[2] for likeverd,
forvalteransvar og sosial rettferdighet, må det hardhendte
retusjeringer til[3].

En bibelutgave kalt «Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen» ble
utgitt for få år siden[4]. Det er ikke utenkelig at vi kan få en
tilsvarende feminist-bibel, og en homo-bibel, eller kanskje en
bibelutgave med grønne understrekninger av skapelsesteologi,
skaperverk og forvalteransvar? Både Bibelselskapet og Verbum
Forlag ønsker svært tydelig å styre bibellesernes oppmerksomhet i
bestemte retninger.

Ronnie Johanson har i sin nyeste bok[5] en kritisk gjennomgang av
den kristen-sosialistiske nykonstruksjonen av Jesus, «Kamerat
Jesus». Men vi trenger ikke oldtidspredikanten/dommedagsprofeten
Jesus for «å ta de svakes parti». Alle sosiale revolter, som også
de kommunistiske og sosialistiske bevegelser fra 1800-tallet og
fremover, oppstod som en reaksjon på århundrers utbytting og
fornedring av «de svake». Ingen av de tre rike og mektige
hovedkirker i Europa førte an i disse frigjøringskamper. Tvert
imot: de følte sine privilegier og sin maktstilling alvorlig
truet[6].

«Fabelen» på 100 minutter

Det er ikke måte på inngrep kirkelige teologer, oversettere, kan
gjøre i «Den hellige skrift». De er ikke historikere, men
forvaltere av årtuseners dogmatisk lære og teologisk tradisjon.

I 2006 utkom det lille skriftet «Bibelen på 100 minutter»[7], med
forord av Einar Gelius (oversatt fra en engelsk utgave). Når ca.
1400 sider i «Fabelen» reduseres til 113 sider kan man undre seg
over hva som er utelatt – og hvorfor. Hvilke motiver?

Det er betimelige spørsmål Morten Beckmann stiller om den nye
oversettelsen av Bibelen. Men skriftforfalskninger er ikke et
ukjent fenomen i historien om kirke-kristendommens kanondannelse.
Utallige tekstfragmenter fra ulike tider og tradisjoner er stilt
sammen i de ny-testamentlige skrifter for å underbygge årtuseners
Jesus-apoteose[8].

«Skittent spill» med gamle bibeltekster før og nå

En interessant kobling mellom MF-teologen Torleif Elgvin og
Årstein Justnes (sistnevnte ansatt ved UiA): Justnes tror at over
90% av «de nye Dødehavrullene» er forfalskninger[9]. Hva som står
igjen som autentiske og «ekte dødehavsruller» får vi lite
informasjon om[10].

«Det har vært mange millioner å tjene på å lage nye «gamle»
dødehavsfragmenter. Tekstforskere og samlere har altfor enkelt
bedømt dette som autentiske vitnesbyrd fra gammel tid. Og nå har
et tverrfaglig internasjonalt team, koordinert fra Universitetet
i Agder, avslørt et skittent spill med gamle bibeltekster»[11].

Dødehavsrullene sier uansett mer om tiden før Jesus, altså
jødedommen, enn om kristendommen, men har likevel bidratt til og
blitt trukket inn i spillet og striden om Jesu liv og død[12,13].

Når får vi Det nye testamente med understrekninger av «ekte»
Jesus-ord? Hvor taler Jesus fra Nazareth som «sann Gud og sant
menneske»? Hvor i evangelieskriftene lyder «Herrens ord» klart og
rent? Hvem andre enn «innvidde» biskoper og teologer kjenner de
hemmeligheter Jesus taler om i Markus 4:11 : «Til dere er
hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir
alt sagt i lignelser – for at de skal se og se, men ikke skjelne,
høre og høre, men ikke forstå, slik at de kunne vende om og få
tilgivelse».

Synd, dom, straff eller frelse er de sentrale motiver i Det nye
testamente, den skriftsamling Kirken selv har utvalgt, autorisert
og overlevert. Mytologien, dualismen og eskatologien utgjør det
sammenbindende idehistoriske innholdet i disse særkristne
skrifter (Den nye pakt).

Men Jesu mange harde ord er ikke lett å forene med vårt tids
demokratiske og humanistiske tenkning. De må mildnes eller
omformes for å tilpasses liberalteologiens nye, tidsriktige
budskap: Kirkens gud «elsker alle». Når «Folkekirken» skal være
(kjønns)inkluderende og Himmelporten gjøres vidåpen, må Jesus
retusjeres i samsvar med denne ideologi.

Skjønnmaling og sminkeord

I nyere og eldre bibeloversettelser er mange små justeringer
gjort i kirkepolitisk og dogmatisk hensikt. Derfor er «Guds
Sønner» blitt til «Guds barn», apostelbrevenes «brødre» blitt
«søsken» og «slave/trell» blitt «tjener». Derfor er ordet «hate»
(Lukas 14:26) fjernet og erstattet med «sette høyere». Hvis man
ikke er tilstrekkelig oppmerksom, vil slike subtile endringer gå
ubemerket forbi.

Derfor er det viktig at allmennheten får innsyn i de begrunnelser
Bibelselskapets oversettelses-utvalg til enhver tid gjør for å
legitimere det noen vil kalle «skriftforfalskninger». Den hellige
Skrift må jevnlig revideres, mens tilsvarende inngrep ikke gjøres
i bekjennelsesskriftene[14,15]. Det kan tyde på at Bekjennelsen
står over Skriften i hellighet og autoritet.

Når «Bibelen» stadig må oppdateres og revideres, synes det
opplagt at det ikke er vitenskapelige kriterier som styrer
oversettelses-arbeidet, men dogmatisk teologi. Med andre ord:
kristologisk hermeneutikk. Enhver ny, revidert bibeloversettelse
synes ment å avspeile tidens tankestrømninger. Slik kan budskapet
framstå allmenngyldig. Men til sist blir det «teologenes
evangelium» og «teologenes Jesus» vi møter.

Den historiske Jesus er like lite interessant for professor
Halvor Moxnes som for hedninge-apostelen Paulus. Moxnes sin
plastiske Jesus kom godt til uttrykk i den oppsiktsvekkende boken
professoren redigerte ved årtusenskiftet: «Jesus – år 2000 etter
Kristus»[16].

En ny dansk bibeloversettelse har fått en viss oppmerksomhet.
«Synd» er blitt erstattet med «lovbrudd». Alle steder i Det nye
testamente hvor Israel forekommer, er navnet fjernet. Hensikten
er politisk motivert; man vil unngå at dagens Israel assosieres
med Det nye testamente.

Et eksempel fra den norske bibelen er at våre bibeloversettere,
tydeligvis for å ikke krenke kvinnelige bibellesere, oversetter
ordet som betyr «Guds sønner» feilaktig som «Guds barn»[17,18].

Relevant er også prest og forkynner Knut Grønviks innlegg på
Verdidebatt nylig[19]. Der fremkommer at det er ikke bare
«helvete», men «fortapelse» Bibelselskapets teologer oppfordres
til å slette eller omskrive. Det kan bli interessant å følge med
på hva «falskneriet» vil resultere i. Det er ikke bare «Bibelens»
autoritet som står på spill, men Kirken og Lærens guddommelige
Jesus.

Teologene har oppkastet seg til bindeleddet mellom gudens verden
og menneskets verden, dvs. vår tids «profeter».
Realitetsorienteringen står kanskje ikke helt i samsvar med
selvbilde og selvovervurdering? Teologiprofessor ved TF, Marius
Timmann Mjaaland, går så langt at han i avisen Dagen skriver at
«Kirken har et budskap og et fellesskap som tar inn over seg hele
dybden og høyden i livet, også lidelsen og skrøpeligheten»[20].

Det er godt at bevisstheten øker omkring de kirkelig-ideologiske
føringer for bibeloversettelser. Like fullt er det et grunnstøt
mot teologiens «vitenskapelighet» at dette tema først de siste år
har fått en viss belysning fra internt teologisk hold. Det kan
ikke ha vært en ukjent problematikk for den akademiske
teologi[21].

Kilder og referanser:

[1] Morten Beckmann: Har Bibelselskapet en agenda?
https://www.vl.no/verdidebatt/har-bibelselskapet-en-agenda-1.1695170

[2] Andreas Edwien: Bør vi fortsatt betrakte Jesus som
ufeilbarlig overmenneske?
https://religionskritikk.no/edwien/bor-fortsatt-betrakte-jesus-ufeilbarlig-overmenneske/

[3] Andreas Edwien: Jesus i nye klær. Streiftog i liberal teologi
https://religionskritikk.no/edwien/jesus-i-nye-klaer/

[4] Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen
https://www.bibel.no/Verbum/Nettbokhandel/Bibel/Spesialutgaver/Bibel-2011-Fattigdoms–og-rettferdighetsbibelen

[5] Ronnie Johanson: Jesus – Hva forskningen sier mens Kirken tier
https://religionskritikk.no/nettmagasin/jesus-hva-forskningen-sier-mens-kirken-tier/

[6] Egil Hjelde: Bibelsyn og samfunnsutvikling
https://docplayer.me/77377484-Last-ned-bibelsyn-og-samfunnsutvikling-egil-hjelde.html

.

[7] Bibelen på 100 minutter
https://www.aftenposten.no/norge/i/8JEaW/bibelen-paa-100-minutter?

[8] Andreas Edwien: Dogmet om Jesus
https://religionskritikk.no/edwien/dogmet-om-jesus/

[9] Årstein Justnes: De falske fragmentene
https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Kristendom/De-falske-fragmentene/I9788202566395

[10] Torleif Elgvin: Slik avslørte vi de falske Dødehavsrullene
https://forskning.no/religionshistorie-om-forskning-arkeologi/kronikk-slik-avslorte-vi-de-falske-dodehavsrullene/1159107

[11] Torleif Elgvin: Falske dødehavsruller i omløp
https://www.aftenposten.no/viten/i/GdMP4/falske-doedehavsruller-i-omloep?

[12] Torill Nordeng: Krangler om Jesu liv, død og oppstandelse
https://www.aftenposten.no/norge/i/7KjQW/krangler-om-jesu-liv-doed-og-oppstandelse

[13] Andreas Edwien: Dogmet om Jesu oppstandelse – er det holdbart?
https://religionskritikk.no/edwien/dogmet-jesu-oppstandelse-holdbart/

.

[14] Andreas Edwien: Ti bud om teologi og moral for Den norske Kirke
https://religionskritikk.no/edwien/ti-bud-om-teologi-og-moral-for-den-norske-kirke/

[15] Andreas Edwien: Forslag til demokratisk revisjon av kirkens bekjennelse
https://religionskritikk.no/edwien/forslag-demokratisk-revisjon-kirkens-bekjennelse/

[16] Halvor Moxnes (red.): Jesus – år 2000 etter Kristus
https://bokelskere.no/bok/jesus-aar-2000-etter-kristus/178916/

[17] Andreas Edwien: Bibelens kvinnesyn
https://religionskritikk.no/edwien/bibelens-kvinnesyn/

[18] Andreas Edwien: Jesus i konflikt med menneskerettighetene
https://edwien.no/wp-content/uploads/2016/04/Internettutg.-Jesus-i-konflikt-med-menneskerettighetene.pdf

[19] Knut Grønvik: Kan vi håpe på en revisjon av Den lille bibel?
http://www.verdidebatt.no/innlegg/11754267-kan-vi-hape-pa-en-revisjon-av-den-lille-bibel

[20] Marius Timmann Mjaaland: Hva skjer med staten når den løsrives fra kirken?
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/de3v1/hva-skjer-med-staten-naar-den-loesrives-fra-kirken-marius-timmann-mjaaland

[21] Anders Martinsen: Oversettelsesproblematikk og slaveri
(Teologisk tidsskrift nr 02 2018, Volum 7)
https://www.idunn.no/tt/2018/02/oversettelsesproblematikk_og_slaveri

  • Kategori: Gretes utkikk
  • Stikkord: Bibelutgave
  • Stikkord: Eufemisme
  • Stikkord: Forgudelse
  • Stikkord: Juks
  • Stikkord: Oversetting
  • Stikkord: Språk-revisjon

  • Kommentarfelt

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    14 − eight =