Ved Ronnie Johanson

For et år siden gjenga denne spalten Jesu lignelse om ugresset:

”Himmelriket kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugress til syne. Slavene gikk da til husbonden og sa: Herre! Brukte du ikke godt såkorn i åkeren? Hvor er ugresset kommet fra? Det har en fiende gjort, svarte han. Slavene spurte: Vil du vi skal luke det bort? Nei, svarte han, for da kan dere komme til å rykke opp hveten sammen med ugresset. La det vokse der sammen til høsten kommer. Når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Så skal dere samle hveten i låven min.”

Hvordan skal vi tolke dette? Her er vi så heldige at det har Jesus gjort for oss:
Da gikk disiplene til ham og sa: ”Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren!” Han svarte og sa:

”Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. Åkeren er verden. Det gode kornet er de som hører riket til og ugresset er de som hører den onde til. Fienden som sådde dem, er djevelen. Høsten er verdens ende, høstfolkene er engler. Og slik ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende: Da skal Menneskesønnen sende ut englene sine, og de skal sanke sammen og føre ut av hans rike alt som får folk til å synde, og alle som ikke følger loven. Så skal de kaste dem i den brennende ovnen, der de skal gråte og skjære tenner. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør!(…)

Har dere forstått alt dette?”
”Ja” svarte de.

En som derimot ikke har forstått denne lignelsen (eller kanskje ikke ønsker å forstå den), er Paul Erik Wirgenes, generalsekretær i Bibelselskapet. I Vårt Lands ukentlige bibelspalte gjengir han bare selve lignelsen, og erstatter Jesu forklaring med sin egen! For Bibelselskapet (eller i hvert fall for sekretæren deres) dreier den seg ikke om dommedag og helvetes flammer, men at vi skal være forsiktige med å dømme:

«Vær forsiktig! Ordene samler min følelsesmessige reaksjon på dagens tekst. (…) I fortellingene og lignelsene ser vi hvordan Jesus løfter opp og beskytter den lille og den utsatte mot velmente skriftlærde og ledere med makt. (…) Dagens tekst uttrykker også denne røde tråden. I jordbruket kan det argumenteres godt for at det noen ganger er tid for å luke. Men i Jesu lignelse fremheves forsiktighet og varheten for i religiøs iver etter (sic) å tråkke på de små spirene.»

Jeg skal være forsiktig med å dømme, og sier bare: Generalsekretær Wigernes må ha fått frekkhetens nådegave.

Kilde: Vårt Land 20. januar 2021
Matteus 13: 24-30,36-43,47-51