Ved Ronnie Johanson

Martin Luthers lille katekisme hørte lenge til barnelærdommen i Norge. I 1918 kom en nynorsk utgave, «umsett til landsmaal av Per Riste».
Opplaget på 2500 ble revet vekk da folk – og det ikke bare målfolk – oppdaget hvordan Riste lot reformatoren innlede sin forklaring av hvert enkelt bud. Særlig det sjette slo godt an i denne versjonen:
Du skal ikkje driva hor.
Kva godt skal me daa?
Kirkedepartementet ble bekymret, og telefonerte til Dybwad forlag med anmodning om at salget måtte bli stoppet. Men for sent; Bertram Dybwad svarte at det var bare to eksemplarer tilbake, og dem ville han beholde.

Også trykkfeilsdjevelen har forsøkt å undergrave moralen ved å ta for seg det sjette bud (2. Mosebok 20; 14). Allerede i 1631 lød det slik i en engelsk utgave:
Thou shalt commit adultery.
Og ikke nok med det. I setningen som skulle lyde «the Lord our God hath shewed us his glory and his greatness» (5. Mosebok 5; 24), var det blitt til at Herren hadde vist oss «his great ass”. Det stemte jo ikke; det var bare Moses som hadde fått se herligheten:
Herren sa til Moses: «Se, her er et sted tett ved meg; still deg der på klippen! Når så min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i klippekløften, og jeg vil dekke deg med håndflaten til jeg er kommet forbi. Så vil jeg ta hånden bort; da kan du se meg bakfra, men ansiktet mitt kan ingen se.» (2. Mosebok 33; 21-3.)


Kilder:
Se boken «Klipp og klapp», som kommer senere
(men «kanskje vil det gå både vinter og vår» …)
Legg igjen en kommentar