Ukens bibelord 29

i

Ved Ronnie Johanson

«Kjedelig som den evige salighet»

Slik beskrev Arnulf Øverland en bok av sin hovedmotstander, Ole Hallesby. Mange har sagt noe lignende, så som

Susan Ertz: Millioner av mennesker som lengter etter evig liv, vet ikke hva de skal ta seg til en regnfylt søndagsettermiddag.

George Bernard Shaw: Himmelen, slik den vanligvis beskrives, er et sted så tomt, så kjedelig, så ubrukelig, så miserabelt, at ingen noensinne har våget seg til å beskrive en hel dag i himmelen, mens mange har beskrevet en dag ved sjøen.

Prestestudent Ann Kristin van Zijp Nilsen kommer inn på problemet i sin faste spalte i Vårt Land. Men hennes ektemann mener å ha funnet en løsning: «Sjølvsagt skal me jobba i himmelen» sier han. Jeg spør bare: Med hva? Alt er jo perfekt fra før.

Dessuten vil jeg få gjøre oppmerksom på at det kommer til å finnes underholdningstilbud der oppe. Martin Luther mener vi vil bli opptatt av å betrakte Gud.[1] Men det blir mer å se på! Jesus sier at vi som har gjort urett skal kastes i en ildovn, der vi skal gråte og skjære tenner. Han fortsetter: «Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike». De frelste skal fryde seg når vi andre blir torturert, så vidt jeg kan skjønne. At de vil få se hva som skjer nede hos oss, fremgår av hans fortelling om den rike mann og Lasarus:

Da den rike mannen slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. ‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’

Det kan passe å runde av med noe Bertrand Russell skrev:

Avdøde F.W.H. Myers pleide å fortelle at han engang spurte en mann han traff under en middag om hva han trodde ville skje med ham når han døde. Mannen kviet seg, men svarte til slutt: Vel, jeg antar jeg vil få evig lykksalighet, men jeg skulle ønske De ikke ville snakke om slike ubehagelige emner.

Kilder:
A. Øverland: Tre foredrag til offentlig forargelse, 1933 s. 29
Susan Ertz, George Bernard Shaw: Se Kjetterbibelen, 2007
Vårt Land 3. desember 2021
Matteus 13; 40-43, Lukas 16; 19-26
Bertrand Russell: «Stoicism and Mental Health», 1929

Noter:

[1] «Jeg tenker ofte på det, men jeg kan ikke forstå hvordan vi skal tilbringe tiden. For det blir ingen forandring, intet arbeid, vi skal hverken spise eller drikke eller drive forretninger. Men jeg antar at vi vil ha nok med å betrakte Gud.». Tischreden 3901, 1538.

«Vi fromme vil få se himmelens og jordens skaper. Det vil bli en slik glede at vi helt vil slutte å spise, drikke og sove.» Tischreden 3484, 1536.


Kommentarer

Kommentarer

  1. Det skremmende med teorien om et evig liv i himmelen er at det står svært lite om dette i bibelen. Når jeg spør kristne om dette svarer de bare at det vil bli herlig – en evig harpespillende aktivitet. Meningsløst. Spurte en gang en dansk professor i teologi om hva han mente om himmelen og livet etter døden, men svarte at det vet vi ikke noe om. En slik teori har naturlig psykiske årsaker. Ikke uten grunn er målet for de fleste religionene å komme bort fra den onde jorden og slippe å komme tilbake. For min del har jeg ikke noe ønske om å komme til himmelen, om den skulle finnes, fordi jeg ikke vil ha noe med den onde jødiske guden å gjøre, slik vi leser om i GT.

  2. Grete Ullestad avatar
    Grete Ullestad

    Jeg er enig i at Himmelen er et lite forlokkende sted. Det ser ut til at deler av kristenfolket i Vesten heller ikke har den samme himmel-lengsel som før. Håp og trøst om Himmelrikets salighet står kanskje sterkere i andre deler av verden.
    Forestillingen om Himmelen kan vanskelig tenkes uten et Helvete. Læren om «de to utganger» er helt fundamental hos Jesus, som i senere kirkelære. Noen skal belønnes med evig salighet, andre straffes med «pine uten ende». Hvem og hva som kvalifiserer til den ene og andre skjebne er blitt mer uklart, men fortsatt gjelder at Jesus er eneste Veien inn gjennom Himmelporten – og til frikjennelse fra Dommen.

    Det er ganske riktig få referanser i GT til Himmel – Helvete, men den kristne «bibelen» omfatter mer enn GT. Den gammeltestamentlige Jahwe var mer opptatt av hvordan hans «paktsfolk» (hebreerne/israelittene) skulle innrette seg «i denne verden». Jesus har en helt annen interesse. Som endetidspredikant var han himmelvendt, ingen samfunnsbygger. Derfor finner vi langt flere referanser til Himmelriket/Guds rike i Det nye testamente (NT). Himmelriket/Guds rike står svært sentralt i NT og i Jesu forkynnelse, ofte anskueliggjort i billedtaler og lignelsens form. I Joh. Åp. blir Himmelrikets innretning utbrodert i konkrete detaljer.
    Hvilken «Gud» skal så de kristne møte i Himmelriket: Faderen eller Sønnen? Jahwe eller Jesus/Kristus? Treenighetslæren skaper mye forvirring. Kirken øser av skrifter i GT, særlig Salmenes bok og noen profetskrifter. På samme tid anses Jahwe å være en «gammel gud» og GT «den gamle pakt». Med det NYE testamente (NT) og bekjennelsesskriftene blir Faderens (enbårne) Sønn «den nye gud». Denne kirke-kristne guden har jødisk mor, slik juleevangeliet forkynnes i julehøytiden. «Gudsmoderen» er en ung jødisk kvinne ved navn Maria.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *