Religionskritikk.no

Ukens bibelord 33

Av

Ronnie Johanson
i

Ved Ronnie Johanson

Illustrasjon fra boken «Jesus på 1-2-3»
Illustrasjon fra boken «Jesus på 1-2-3»

Drepte Jesus en gutt som femåring?

Svaret er selvsagt nei. Dette er en apokryf historie, hentet fra Tomas’ barndomsevangelium (som ikke må forveksles med Tomasevangeliet). Her er ett av de miraklene Jesus skal ha gjort som liten gutt:

En gang han gikk gjennom byen, møtte han en gutt som kom springende. Gutten støtte borti skulderen hans. Jesus ble sint og sa til ham: Du skal ikke lenger gå rett på.» Straks falt gutten om og døde.

Grunnen til at vi nevner historien, er at det samme gjør forfatteren Cecilie Winger i en barnebok som nettopp er gitt ut. For første gang presenteres Jesus i et nøytralt, dvs. ikke-kristent perspektiv. Sånt blir det selvsagt bråk av, og til NRK sier bibelforskeren Gunnar Haaland at historien er en legende, og derfor ikke burde vært tatt med. Da må det være lov å påpeke at beretningene i Bibelen om Jesu fødsel også er rene legender. Hvis Haaland er en seriøs forsker, er han selvsagt klar over dette.

PS
Denne spalten heter «Ukens bibelord». Vi ønsker selvsagt ikke å kalle en apokryf historie for et bibelord. Derimot er juleevangeliet hos Lukas et sentralt bibelsted. Det samme er den tilsvarende beretningen hos Matteus om Jesu fødsel. De to evangelistene er ikke enige om annet enn at han ble født i Betlehem, og at foreldrene het Maria og Josef. Evangelistenes problem var at de ikke ante noe som helst om Jesu fødsel. Hvordan kunne så en profet fra Nazaret i Galilea være Messias – frelseren skulle jo komme fra Betlehem i Judea? De fant hver sin løsning på problemet, ved å ty til rene legender (om de selv fabrikkerte dem, vet man ikke.)

Kilder:
Apokryferna till Nya Testamentet, Stockholm 1972
Vårt Land 1. juli 2022
NRKs «Nyhetsmorgen» 4. juli 2022
R. Johanson: «JESUS- Hva forskningen sier mens Kirken tier», 2018

Kommentarer

Kommentarer

  1. Erik Wallentin avatar
    Erik Wallentin

    Hei. Hva tenker religionskritikk.no om ordet ‘juleevangeliet’?
    Man feiret vel ikke jul i midtøsten for 2000 år siden? Siden begrepet ‘jul’ kommer fra en skandinavisk tradisjon som fantes før kristendommen kom til Skandinavia, blir det vel feil å bruke ordet ‘jul’ om noe som har med kristendom å gjøre?
    Ja, jeg er klar over at kristendommen bruker begrepet ‘jul’ om sin kristusmesse, men burde det ikke være et viktig poeng i religionskritikken å arrestere dem for tyveriet og ta begrepet tilbake?
    Jeg feirer gjerne noe som kan ha røtter i den skandinaviske julen, men vil lite gjerne at det skal knyttes til noe kristent.
    Hva burde den teksten heller hete, enn ‘juleevangeliet’?
    Mvh
    Erik Wallentin

    Svar
    1. Ronnie Johanson avatar
      Ronnie Johanson

      Redaksjonen har ikke diskutert saken, så jeg svarer på egne vegne:

      Du har rett i at religionskritikken bør påpeke at ordet «jul» ble brukt i Skandinavia lenge før vi ble kristnet. (Det gjorde jeg f.eks. i kapitlet «Jul – hedensk høytid» i Hedenske hark s. 21.) I våre dager har folk flest tatt begrepet tilbake (stort sett uten vår hjelp), og feirer jul uten dermed å feire Jesus.

      Jeg pleier å si at vi er heldige som bor i land der Kirken beholdt ordet «jul» om midtvintersfeiringen. Dette har gjort det litt lettere å ta jula tilbake enn det har vært i engelsktalende land med sin «kristmesse». Der har ateister lenge sendt hverandre julekort med kleine hilsener som «Season’s Greetings». Kanskje de heller burde blåst liv i de gamle engelske ordene «yule» og «yuletide»?

      Så til ditt siste spørsmål: «Hva burde den teksten heller hete, enn ‘juleevangeliet’?»
      Hvis jeg skulle kalt Lukas’ tekst noe annet, måtte jeg samtidig ha forklart hvorfor. Da ville min tekst blitt tunglest. Så jeg har ingen skrupler med å bruke ord som «juleevangeliet».

      Beste hilsen
      Ronnie Johanson

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *