Ved Ronnie Johanson

Markus 11; 12-14. Matteus 5; 22 og 16; 23.

I pinsebevegelsens ukeblad «Korsets seier» skriver Karl Andreas Jahr i en lederartikkel:

«Det slår meg også gjennom hele evangeliet hvor lite sint Jesus er på øvrigheten, myndigheter og styresmakter.»

Her har pinsevennene helt rett. Jesus var ingen opprører mot romerne, og hadde han levd under krigen, ville han blitt ansett som kollaboratør.

Men dette betyr ikke at Jesus ikke kunne bli sint; det ble han rett som det var. Til og med et fikentre fikk merke hans vrede:

Da de dagen etter var på vei tilbake fra Betania, ble han sulten. På avstand fikk han se et fikentrær som hadde løv, og gikk dit for å se om han kunne finne frukt på det. Men da han kom fram til det, fant han ikke annet enn løv, for det var ikke tiden for fikener. Da sa han til treet: Aldri mer skal noen spise frukt av deg.

Noen burde fortalt ham at han nå befant seg i høylandet, der fikentreet ikke bar frukt ti måneder i året slik han var vant til fra sine fruktbare hjemtrakter ved Galileasjøen, tusen meter lavere.

I det eldste evangeliet, Markus, blir Jesus sint hver gang noen ytrer noe som kan tyde på tvil om hans evne eller vilje til å helbrede. Tydeligst blir dette der en spedalsk bønnfaller ham om hjelp, med de noe uheldige ordene: «Dersom du vil, kan du gjøre meg ren!» «Jesus ble sint», står det i de beste håndskriftene. Han svarte kontant at «Så vil jeg det», og la hånden på ham. Deretter «skjelte han ham huden full» og «kastet ham ut»! (Norske bibeloversettelser, bortsett fra Fauskangers og tildels Gunnes’, er sterkt neddempet her.)

Til hverdags var det særlig disiplene det gikk ut over. I boken min om Jesus skriver jeg:

Dem behandlet han slik at man kan undres over at det ikke var flere enn Judas som fikk nok. Stadig mister han tålmodigheten og skjeller dem ut for tungnemhet og udugelighet – som om de kunne noe for dét. Han hadde jo selv plukket dem ut, blant enkle mennesker. Men sinne er en effektiv hersketeknikk. Stakkars Peter får til og med høre «Vik fra meg Satan! Du setter en felle for meg!» bare fordi han reagerer på Jesu forutsigelse av sin lidelse og død ved å utbryte: «Gud forby det, Herre! Slikt må aldri hende deg!»

Jesus var altså ikke noe forbilde når det gjaldt sinne heller. Hvilket ikke hindret ham i å forby andre å bli sinte, under trussel om straffeforfølgelse:

Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin neste, skal være skyldig for domstolen.

Kilder:
Korsets seier 30. juni 2023
JESUS – Hva forskningen sier mens Kirken tier, s. 215-17. Fotnotene er ikke tatt med ovenfor.