Av Grete Ullestad.
Grete Ullestad sitter i redaksjonen.

Pinsens hovedperson, den hellige ånden som går, unndrar seg stadig empirisk vitenskapelig undersøkelse.

Kristi himmelfart[1,2] er kalt et «vendepunkt» i kristendommens
Frelseshistorie. Kirken begynte å feire Jesus himmelfart lenge
før hans fødsel. Himmelfartsdagen omtales som en kirkelig festdag
– selve tronbestigningen.

De siste år er denne helligdag stort sett forbigått i taushet.
NRK sender gjerne en kirkekonsert istedenfor en
Himmelfarts-gudstjeneste. Var det ikke vanlig med gudstjeneste
før i tiden? Det ville være rart om DnK arrangerte gudstjenester
1. mai og 17. mai, men IKKE på en av de store kirkelige
høytidsdager.

I mange land er Himmelfartsdagen vanlig arbeidsdag, men ikke i de
(protestantiske) nordiske land[3]. Himmelfarten er likevel ikke
like «hellig» som Oppstandelsesdagen, første påskedag. Den er
ikke offisiell flaggdag i vårt land, i motsetning til første
påskedag. Men i flere kirker arrangeres det gudstjeneste på
Himmelfartsdagen.

Bibeltekstene i kirkeårets liturgiske kalender lyder slik:
Kristi himmelfartsdag – Torsdag 21. mai 2020
Salme 110, 1–3 «Sett deg ved min høyre hånd»
eller Apostlenes gjerninger 1,1–11 «Jesus tas opp til himmelen»
Efeserne 4, 7–10 «Han steg opp og gav gaver»
Markus 16, 19–20 «Jesus tas opp til himmelen»

Himmellegemenes runddans

Ved sin oppstandelse og himmelfart[5] har Jesus åpnet
himmelporten for sine troende disipler og etterfølgere: «de
helliges samfunn». De skal på den Ytterste dag gjenoppstå som
ham, i et såkalt «oppstandelseslegeme». Med Kristus-troen og
Korsmerket i pannen vil de få fri adgang til Jesu himmelrike.
«Jeg er døren», sier Jesus i følge Johannes 9-10. I Johannes
Åpenbaring 21:9 er «Det nye Jerusalem» beskrevet i klare, fysiske
bilder («en stor og høy mur med tolv porter, og tolv engler sto
ved portene»).

Hvordan selve rettergangen ellers skal administreres og
gjennomføres av den himmelske Dommer, Faderen eller Sønnen, har
teologene ikke fått full klarhet i. De var mer skråsikre før. Vi
må forutsette at det ikke er en metaforisk Dom det er tale om,
heller ikke at det er i en «åndeverden» den store, endelig Dom
skal finne sted.

Hvordan kan teologer forske på slike himmelske, u-empiriske ting?
De kan f eks la seg «informere» av sin TRO[4].

Her er kanskje et eksempel på hvordan Kirkens apologeter sliter
med å forklare «Kristi Himmelfart» og Jesu dobbeltnatur: I
hvilken skikkelse sto han opp fra graven, for opp til Himmelen –
og skal komme igjen for å dømme? Var det den menneskelige kroppen
som døde på korset? En ny, uskadet menneskelig kropp? En egen
type udødelig «oppstandelseslegeme» (slik de troende skal få på
den Ytterste dag)? Eller kanskje et slags særegent
Kristus-astrallegeme, og ihvertfall uten tvil et himmelsk legeme.

Ikke i den syvende himmel

Den kristnes Tro, Håp og Trøst er knyttet til disse hendelsene i
frelseshistorien. Det er ikke som mythos, eventyrfortellinger
eller metaforer disse hendelsene har stått hugget i stein fra
romerkirkens oldtid, og påstått å bestemme menneskehetens evige
skjebne til evig salighet eller «pine uten ende».

Disse hendelsene gjentas – og søkes reaktualisert – hvert eneste
år i kirkens høytider og liturgiske kalender. «Kristus er
oppstanden… Halleluja». Dette ble gjentatt tre ganger i
gudstjenesten Tromsø domkirke 1. påskedag i år (2020),
kringkastet i NRK fjernsyn. Denne Høymessen viste med all
tydelighet at bekjennelsens fundamentalisme og teologiske
ortodoksi består uforandret i Den norske kirke («Folkekirken»).
Rettroenheten synes endog skjerpet, kanskje fordi den teologiske
utglidning de senere år har gått over styr? Den steinharde
nikenske bekjennelse[6] ble framført (sunget!) og gudstjenesten
ble avsluttet med salmen «Deg være ære…».

Etter mitt syn er det svært viktig at vi får klargjort fra
ansvarlig biskoppelig og teologisk hold om disse hendelsene er
myter/legender og eventyrfortellinger/kulturminner ELLER om de
påstås å være faktisk historie som vi skal forholde oss
til[7,8,9].

Dersom det handler om «Mythos», slik den presteordinerte Bjørn
Eidsvåg har kommet fram til[10], må vel både dåp og misjon, som
også forestillingen om gjenkomst og dom avskaffes? For hvis alle
skal bli frelst til slutt, hva skal da Dommen tjene til?

Vårt Lands mangeårige redaktør/kommentator, Erling Rimehaug,
forsøker å manøvrere i mange av nåtidens kirkelig-teologiske
umulige problemstillinger. Han har 593 innlegg på sin blogg på
Verdidebatt. Også han har opplevd «Sjelens mørke natt» (jfr.
Johannes av korset[11,12]) OG vært på Ignatiansk retreat[13,14] i
et katolsk kloster. Gud ble borte for ham, men han fant Gud igjen
i «fraværets teologi». I sine bøker «Når Gud blir borte» og
«Tørsten gir lys» har han meddelt sine personlige erfaringer og
innsikter fra det kompliserte tros- og kristenlivet. Det er en
forutsigbar reise fra MØRKE til LYS. Jeg nevner ham her fordi han
i bok og artikler har skrevet om «Gud i skyen»[15,16]. (Det er
ikke bare Internett-firmaer som tilbyr «skytjenester».)

Ånden som går på rundgang

Det var mye strid om Ånden som går var hellig, men det var aldri tvil om at
han er velmenende og moralsk høyreist.

Snart skal pinseånden feires, og i den nyutgitte boken «Hvem er
Den hellige ånd?»[17] står at «forfatteren gir en grundig
presentasjon av Den hellige ånd og dens gjerning». Ånden flyr
altså ikke dit den selv vil, men dit teologene vil? De har fanget
den – eller ham!? Dette er ikke noe nytt. Heller ikke oldtidens
kirkefedre visste hvor Den hellige ånd kom fra, men også de
klarte å fange den og innordne den i Treenighetens doktrine[18].
Den voldsomme striden om helligånden førte til et av flere skisma
mellom østkirken (Konstantinopel) og vestkirken (Roma). Slik kan
man si at Den hellige ånd har vært splittende fra sin
«begynnelse», slik den (han?) er det den dag i dag. Nå sier jo
også evangelieskriftenes Jesus at han ikke kom for å skape fred,
men splid, med sverd. Kristendommens teologi og historie har i
sannhet oppfylt Jesu spådommer.

I luthersk kristendom skal evig salighet være sikret bare man
«tror på» Jesus og underlegger seg hans herredømme, på jorden og
i himmelen. Dette har vært kristne misjonærers budskap til verden
i mangfoldige århundrer. Hvorfor telles antall DØPTE i kirker og
på misjonsmarker, om det ikke er for å skille dem ut fra den
menneskelige (verdslige) verden? Det er forståelig at biskoper og
teologer i dag kommer i store intellektuelle og etiske
vanskeligheter. De manøvrerer i et svært grumsete,
dogmatisk-teologisk farvann.

Et kjernepunkt i kristendommens dogmatikk og teologi er
autoritetsdyrkelsen[19]: «Gud er alt, mennesket er intet» (Paulus
omtaler seg som «Kristi trell»). Å knele for alteret med nedbøyd
hode har i århundrer vært selve lydighetstegnet, den
underkastelse det avmektige mennesket viser kirkemakten og
allmaktsguden: «Se i nåde til meg arme syndige menneske»… Det kan
ikke være tilfeldig at både Jesus og Paulus benytter
trelleinstitusjonen og slavehusholdet som modell for
gudsforholdet. Slaveriet ble da også anerkjent og vedlikeholdt i
det kristne Europa i årtusener, og er bare en av mange
skampletter kirkehistorien framviser.

Teologien om den oppstandne og himmelfarne Jesus[20] fra Nazareth
har gjort den stakkars mannen til Universets skaper og
opprettholder, Allherskeren, historiens Herre, verdens Dommer og
den evige Konge[21]. Ingen annen profet eller religionsstifter,
ingen jordisk hersker, kan altså måle seg med den jødiske
mannspersonen Jesus i fryktinngytende allmakt[22]. Ingen annen
religiøs institusjon har som «Guds kirke» på jorden tilranet seg
all makt over liv og død. Jesus («Kristus») forkynnes som verdens
eneste Håp – og verdens Lys. Han seiret angivelig over Synden,
Mørket, Djevelen og Døden[23]. Ja, til og med over all
«håpløshet» som vår tids urolige begivenheter bringer med seg.

Men noen fornyet Jesus-interesse eller Kristus-vekkelse tror jeg
ikke dagens teologer og apologeter – moderne myteskapere –
inspirerer til. Det svevende halvåndelige, engleaktige og
maskuline vesen[24] – Kristus – eksisterer bare i den
kirkelig-teologiske fantasi.

Kilder og henvisninger:

1] Kristi himmelfartsdag
https://www.bibel.no/OversettelseSprakLitteratur/Bibelen-i-Norge/Bibelen-i-hoytidene/KristiHimmelfart

[2] Kristi himmelfart
https://www.kristendom.dk/kristi-himmelfart

[3] Harald Vikøyr: Derfor feirer vi Kristi himmelfartsdag
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/mmlAL/derfor-feirer-vi-kristi-himmelfartsdag

[4] Ronnie Johanson: Klipp og klapp 2 – Forskning bringer ny innsikt
https://religionskritikk.no/nettmagasin/klipp-og-klapp-2/

[5] Andreas Edwien: Jesus i nye klær – streiftog i liberal teologi
https://religionskritikk.no/edwien/jesus-i-nye-klaer/

[6] Ronnie Johanson: Fra kirkens bekjennelsesskrifter
https://religionskritikk.no/nettmagasin/fra-kirkens-bekjennelsesskrifter/

.

[7] Oddvar Søvik: Hvis Kristus ikke er oppstått – hva da?
http://letogfinn.no/upload/filer/Hvis_Kristus_er_oppstaatt_-_hva_da.pdf

[8] Andreas Edwien: Dogmet om Jesu oppstandelse – er det holdbart?
https://religionskritikk.no/edwien/dogmet-jesu-oppstandelse-holdbart/

[9] «Jesu oppstandelse»: Andreas Edwien intervjuet i Radio Hum
https://religionskritikk.no/edwien/jesu-oppstandelse/

[10] Daniel Kydland: Teologar utan tru på oppstoda
https://www.dagen.no/meninger/debatt/2020-05-14/Teologar-utan-tru-p%C3%A5-oppstoda-891888.html

[11] https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_av_Korset

[12] Den hellige Johannes av Korset (1542-1591)
https://www.katolsk.no/biografier/historisk/jdeyepes

.

[13] Ignatius fra Loyola – Historien, teologien, spiritualiteten, pedagogikken
https://kirken.no/globalassets/bispedommer/borg/dokumenter/tema/retreat-andelig-veiledning/ignatius-fra-loyola—historien-teologien-spiritualiteten-og-pedagogikken.pdf

[14] Finding God in All Things
https://jesuits.org/spirituality

[15] Erling Rimehaug: Bak skyen, til Gud
https://www.vl.no/meninger/kommentar/bak-skyen-til-gud-1.1530920

[16] Erling Rimehaug: Heaven and sky
http://www.verdidebatt.no/innlegg/11726280-heaven-and-sky

[17] Olav Bjærum: Hvem er den hellige ånd?
https://k-stud.no/material/hvem-er-den-hellig-and/

[18] Grete Ullestad: Svovel, honning og treenighet
https://religionskritikk.no/nettmagasin/svovel-honning-og-treenighet/

[19] Jens Bjørneboe: Om den autoritære tenkning – En brannfakkel
https://religionskritikk.no/nettmagasin/om-den-autoritaere-tenking-en-brannfakkel/

.

[20] Andreas Edwien: Bør vi fortsatt betrakte Jesus som ufeilbarlig overmenneske?
https://religionskritikk.no/edwien/bor-fortsatt-betrakte-jesus-ufeilbarlig-overmenneske/

[21] Barbro Sveen: Intervju med Andreas Edwien i Humanist om konflikten mellom den historiske bibel- og Jesusforskning og Kirkens trosbekjennelse.
https://religionskritikk.no/edwien/intervju-bladet-humanist/

[22] Grete Ullestad: Messiasromantikk og bibelgud – uforenlig med humanisme
https://religionskritikk.no/nettmagasin/messiasromantikk-og-bibelgud-uforenlig-med-humanisme/

[23] Andreas Edwien: Hvem var egentlig Jesus? – Om liberalteologi
https://religionskritikk.no/edwien/om-liberalteologi/

[24] Grete Ullestad & Thomas Gramstad: De usynlige: Krista, gudefødersken, kirkemødrene, og Gud Moder
https://religionskritikk.no/nettmagasin/de-usynlige-krista-gudefodersken-kirkemodrene-og-gud-moder/

Vi anbefaler også:

Andreas Edwien: Memorandum til de teologiske fakulteter
https://edwien.no/memorandum/

Andreas Edwien: Dogmet om Jesus
https://religionskritikk.no/edwien/dogmet-om-jesus/

Ronnie Johanson: Jesus – Hva forskningen sier mens Kirken tier
https://religionskritikk.no/nettmagasin/jesus-hva-forskningen-sier-mens-kirken-tier/

Andreas Edwien: Jesus i konflikt med menneskerettighetene
https://edwien.no/wp-content/uploads/2016/04/Internettutg.-Jesus-i-konflikt-med-menneskerettighetene.pdf