Ronnie Johanson klipper fra media, og klapper uhemmet.
Enten for skribenten, eller til vedkommende.
(Stort sett det siste, men bare verbalt, vel å merke.)

Gahr Støre er troende til litt av hvert

Det er 20 år siden den store karikaturstriden startet. Et år senere ble den oppsummert i Aftenposten av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre. Han avsluttet med å betegne følgende som grunnprinsippene vårt samfunn er bygget på:

… ytringsfriheten og menneskerettighetene, herunder retten til fri religionsutøvelse og retten til ikke å bli krenket for sin tro.

Men det har faktisk aldri vært en menneskerett «ikke å bli krenket for sin tro.» Tvert imot er det faktisk en menneskerett å krenke andres livssyn, siden denne retten omfattes av ytringsfriheten. Det er århundrers krenkelser av makthavernes tro og politiske grunnsyn som har brakt oss dit vi er i dag, med universelle menneskerettigheter. Man kan bli såret og krenket av ufine angrep på sitt livssyn, men det må man lære seg å leve med. Humanister har aldri krevd beskyttelse mot krenkelse. Respekt for sitt syn er noe som må opparbeides, ikke noe man kan tvinge seg til.

Kilde:
Aftenposten 6. oktober 2006

Barna får ikke vite sannheten

I den svenske avisen Dagen har fem svenske kristne skrevet et felles innlegg hvor de er bekymret for at de aller yngste barna får en kristen opplæring som ikke er «god teologi». Vårt Land deler bekymringen, derfor har de oversatt innlegget og slått det stort opp. En undersøkelse har nemlig vist at barn beskriver troen sin slik:

Gud har skapt verden, men er nå ikke en aktiv del av skapelsen; mennesker skal være snille med mål om å være glade; Gud trenger ikke være en del av menneskets liv, så lenge ikke et problem må løses; og snille mennesker kommer til himmelen når de dør.

Dette er jo helt feilaktig teologi, også i Norge. For hva mener Den norske kirke f. eks. om hvem som kommer til himmelen? Svaret finnes i Kirkens bekjennelsesskrift «Den augsburgske konfesjon» (Confessio Augustana) fra 1530:

… dåp er nødvendig for å bli frelst.

Fra Augustana IX

Barna får altså ikke vite at de ikke kommer til himmelen når de dør, med mindre de er døpt. Er de ikke det, kommer de til et mindre behagelig sted der de skal være til evig tid. Vi siterer hva Kirken mener om den saken:

Ved verdens ende skal Kristus komme for å dømme, og han skal vekke opp alle de døde. De troende og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder; men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende.

Fra Augustana XVII

Barna er visst ikke en gang klar over hvor forferdelige mennesker de er. Kirken påpeker at de:

… fødes med synd (…) og med ond lyst

Fra Augustana II

Kilder:
«God teologi allerede blant de aller yngste»; Vårt Land 8. oktober 2025
S. Normann: Den norske kirkes bekjennelsesskrifter på norsk, tysk og latin. Oslo 1930.
Einar Molland: Den augsburgske konfesjon. Oslo 1979.

Bekjennelse og beskjemmelse

Den som leter etter Den augsburgske konfesjon på Kirkens nettsider, leter utrolig nok forgjeves. Jeg vil anta at man med god grunn er beskjemmet over mye av det Kirken mener ifølge sin bekjennelse. Det lar seg allikevel ikke skjule at Augustana fortsatt gjelder:

§ 1. Den norske kirkes læregrunnlag

Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke som bekjenner troen på den treenige Gud og evangeliet om frelse i Jesus Kristus slik det er gitt oss i Det gamle og Det nye testamente og uttrykt i den apostoliske, den nikenske og den athanasianske trosbekjennelse samt Den uforandrede augsburgske bekjennelse fra 1530 og Luthers lille katekisme.

Det eneste man har tatt et oppgjør med, er faktisk fordømmelsen av gjendøperne (i dag «mennonittene»). Men disse fordømmelsene siteres heller ikke, derfor gjør vi det:

De (dvs. de lutherske kirker) fordømmer gjendøperne, som forkaster barnedåpen og påstår at barna blir frelst selv om de ikke er døpt.

Fra Augustana IX

De fordømmer gjendøperne, som mener at det skal være en ende på straffen for de fordømte mennesker og djevler.

Fra Augustana XVII

Altså: Kirken står fortsatt på helveteslæren, og til og med at den gjelder også udøpte barn! Det de har sluttet med, er å fordømme dem som ikke er enige i denne læren. Et bitte lite skritt i riktig retning, som det passer seg når det gjelder spedbarn.

Kilder:
https://www.kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kristen-tro/trosbekjennelser/ Arve Brunvoll: Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Oslo 1972.