En av de minst morsomme tingene jeg vet om er de «oppfølgerne» til Bibelen som ymse satirikere har prøvd seg på gjennom årene.

Jeg forteller dette fordi jeg i min enfoldighet fikk det for meg at Ronnie Johansons Det nyeste testamente – Bibelen bind II var en sånn bok. Så i tilfelle noen andre skulle ha begått samme feil, er jeg glad (og lettere beskjemmet) for å melde at jeg tok skammelig feil.

Det nyeste testamente – Bibelen bind II er nemlig noe ganske annet. Ronnie Johanson har samlet utdrag fra «åpenbaringer» mennesker har påstått å få fra Vårherre etter at Bibelen ble ferdigstilt. Johanson har så tilsatt biografiske betraktninger om «profetene». Og mens enkelte av dem grunnla verdensreligioner (som Joseph Smith, grunnlegger av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige) er storparten av dem velfortjent glemte i dag.

I tilfelle det skulle være noen tvil er Det nyeste testamente en polemisk bok. Ronnie Johanson er noe nær en legendarisk religionskritiker, en utrettelig kraft i norsk religionskritikk fra Hedningsamfunnets glansdager og fremover. For ordens skyld kjenner jeg strengt tatt Ronnie for godt til å skrive omtaler av bøkene hans.

Allerede i boka Guds lille brune fra 1988, der han med kirurgisk presisjon fant de verste tingene fra Bibelen for å motbevise det slappe kristne argumentet om at Skriften bare inneholder god moral, har han vist seg som en blodhund etter de verste «åpenbaringene» fra Gud.

Det nyeste testamente bærer preg av samme Johansonske saumfaring av originaltekstene. Og ja, tekstutvalget er tendensiøst og Johanssons tone syrlig. Men tilnærmingen kler virkelig dette materialet.

Et gjennomgangstema i boken er nemlig grabukker som får ordre fra Gud om å forsyne seg av forsamlingene sine. De har virkelig gjort seg fortjent til Johansons piskesnert.

Boken er, som så mye annet fra Johansons hånd en gullgruve for religionskritikere. Her er særlig mye å hente for den som er opptatt av hvordan religion kan brukes til å legitimere seksuelle overgrep.

Det nyeste testamente er også interessant for den mer religionshistorisk interesserte. Særlig den som med et Harold Bloom-aktig blikk ser på kristendommen som en fortellertradisjon og fascineres av hvordan de troende dikter videre på det som ble kanonisert i Bibelen.

Men først og fremst er Det nyeste testamente morsom. Johansons tørrvittige stil løfter virkelig frem det burleske i åpenbaringene. Jeg leste deler av boken på en flyreise, der flere akutte fniseanfall førte til betuttede blikk fra mine medpassasjerer.

Det nyeste testamente anbefales varmt. Men om du er av det sjenerte slaget bør du kanskje lese den når du er hjemme.

Didrik Søderlind