Ronnie Johanson klipper fra media, og klapper uhemmet.
Enten for skribenten, eller til vedkommende.
(Stort sett det siste, men bare verbalt, vel å merke.)

Inkarnasjon?

I en stort oppslått artikkel i avisen Dagen skriver Ann-Christin Østerberg, informasjonsrådgiver ved Ansgar høyskole:

Når oppdaget Jesus at han ikke bare var et menneske, men også at han er Gud? Visste han det hele tiden innvendig? Hadde han en anelse? Kjente han på utenforskap og følte han seg annerledes?

Enkelte andre mennesker har også oppdaget at de er Gud. Normalt befinner slike seg på dertil egnet sted. Men som Havelock Ellis, skaperen av begrepet narsissisme, sa det:

Den moderne verdens religiøse beskaffenhet skyldes at Jerusalem manglet et galehus.

Til Jesu forsvar må jeg få tilføye at han var ikke så alvorlig rammet av narsissisme at trodde han var Gud. Og har han kalt seg «Guds sønn», var det fordi alle jødiske menn regnet seg som Guds sønner. Når han kalte Gud for «far», var det en metafor.

Kilder:
Dagen 26. april 2025
Havelock Ellis: Impressions and Comments III, 1914
Litteratur:
Engelsk Wikipedia: God complex
Johanson: JESUS – Hva forskningen sier mens Kirken tier

Relikvier selger fortsatt

Christer A. Henriksen, frilansjournalist, var i Roma før jul. Den enes død er den annens brød, og denne uken fikk han solgt et reisebrev til Vårt Land – som «nyhetsbrev» (!) Ikke nok med at han og samboeren hadde sett pave Frans, de hadde sett noe enda helligere:

Senere samme kvelden lå vi i sengen på hotellrommet vårt. På den andre siden av den mørke, trange brosteinsgaten kunne jeg se den oransje veggen til Basilica di Santa Prassede. Vi hadde vært der dagen før.

Vi gikk rundt i kirken, så på fresker og de titusenvis av mosaikkbiter i farger som dannet utallige bilder på veggene. Inne i et av kapellene lå et stykke av en ødelagt søyle. Den var plassert inne i en kapsel, beskyttet mot berøring. Det viste seg å være søylen Jesus var bundet til da han ble pisket før korsfestelsen i Jerusalem.

Jeg var forbløffet. Jeg gikk så nært som jeg kunne, lente meg frem mot kapselen. Jeg kunne nesten ikke tro det jeg så – eller det jeg var i nærvær av. Var jeg, en enkel fyr fra det fjerne nord i Norge, bare centimeter unna en søyle Jesus hadde vært bundet til?

Svaret er nei, men noe så prosaisk ville ikke gitt uttelling på reisekontoen. Nå vurderer jeg å prøve å få solgt mitt eget gamle reisebrev fra Den hellige stad. Det er enda mer fantastisk. Ikke nok med at samboeren min og jeg ble velsignet av paven på selveste Petersplassen. (Trolig hjalp det, for vi lever begge ennå – femti år senere. Vi bor ikke sammen lenger, men det er ikke pavens skyld.) Men hør bare:

Like sør for Roma, ved den antikke veien Via Appia, ligger den gamle kirken Santa Maria in Palmis. På veggen kunne vi se intet mindre enn Jesu fotavtrykk! De var gravd opp fra veien utenfor.

Saken er visstnok følgende:
Apostelen Peter ble korsfestet i Roma under Neros forfølgelser av de kristne. Han prøvde først å rømme sørover, men på veien møtte han den oppstandne. Det var da Peter uttalte de berømte ordene «Quo vadis, Domine?» Det betyr «Hvor går du, Herre?» Svaret fikk Peter til å snu, det lød nemlig «Jeg drar til Roma for å korsfestes på ny» («Eo Romam iterum crucifigi»)

Jeg er vurderte å tilføye noe skeptisk om at to galileere snakket latin sammen. Men det heter jo «Når du er i Rom, så gjør som romerne.»

Kilde:
Vårt Lands nettavis 27. april 2025