Ronnie Johanson klipper fra media, og klapper uhemmet.
Enten for skribenten, eller til vedkommende.
(Stort sett det siste, men bare verbalt, vel å merke.)

Jesus som placebo

Forfatter og podkast-vert Ole Asbjørn Ness har nylig blitt kristen. Det forklarer han slik:

Jeg har løpt så langt ut på det sekulære plan man
kan komme, og der er det bare støv. Det er tørt, det
er karrig, og man går lei.

Avisen Dagen har hørt på hans nyeste podkast, hvor «han tegner et dystert bilde av det moderne, gudløse livet – en tilværelse preget av travelhet og øyeblikksglede, men som innerst inne er bunnløst tom.» Men Ness oppdaget at

Kristendommen sier det motsatte: Du er med på noe større. Det er noen som elsker deg, og noen som vil at du skal elske.

Hvis Jesus sto opp, betyr det at det har skjedd et brudd i den «tinglige» verden. Det gir oss kristne et fast punkt.

Hvis døden bare er slutten på «tingenes verden», spiller ingenting noen rolle. Men med Gud i bildet, får hvert øyeblikk evig verdi.

Nå er det visst på tide at vi som mener at livet slutter når vi dør, innrømmer at for oss spiller ingenting noen rolle!

Ness forteller videre at «Denne erkjennelsen har fungert som en medisin mot hans egen dødsangst». Bra for ham.

Medisin som ikke har noen substans, såkalte «sukkerpiller», kalles i medisinen for placebopreparat. Ofte virker den. Selv foretrekker jeg noe som er bedre enn placebo – noe med en kjerne som ikke er fiktiv. Som humanismen.

Kilde:
Dagen 29. januar 2026

Englevakt overbeviste ateist-venn

Overskriften fant vi i den kristne avisen Dagen, som håper å overbevise flere ateister. Derfor kolporterer de følgende:

Briten Bear Grylls er kjent fra TV-programmet «Mann mot natur». Han er nå blitt 51 år og fokuserer stadig mer på å formidle den kristne troen. For tiden lager han TV-serien «Miracle» for noe som heter Angel Studios. Han har ikke sett engler selv, men det har en venn av ham som på det tidspunkt ikke var troende. De befant seg begge i en liten gummibåt i Nordishavet, der storm og isfjell truet med å velte den lille farkosten. Men midt i den farlige stormen skjedde det noe uforklarlig. Vennen så en engel foran på den lille båten. Han trodde først han hallusinerte, men «den satt der og nektet å forsvinne» forteller Grylls. Selv hadde han mer enn nok med å holde båten på rett kjøl, og la dessverre ikke merke til engelen. «Han er fortsatt en av mine beste venner, og hans tro er veldig vakker» forteller Grylls.

Min tro er ikke like vakker. Jeg har også sett en engel eller snarere et spøkelse (da jeg var seks eller syv år), men jeg sier som Henrik Wergeland:

Jeg hverken troer paa Gjenfærd eller Fanden.
Jeg troer det spøger indenfore Panden.

Kilder:
Dagen 31. januar 2026
Henrik Wergeland: Normandens Katechisme, 1845