«Læren om frelsen i kristendommen, soteriologien, er forskjellig i de forskjellige kirkesamfunnene, men har et felles utgangspunkt, nemlig forsoningen mellom Gud og syndige mennesker ved Jesus Kristus, Guds sønns død og oppstandelse. Den katolske kirkes syn på menneskets oppnåelse av forsoning og frelse gjennom en samhandling mellom tro på Jesus Kristus og å leve etter de ti bud, blei utfordra av Martin Luthers lære om Sola fide, troen alene». (Wikipedia: Soteriologi)
«Ifølge det kristne budskapet har Jesus gjennom sin død og oppstandelse sonet for menneskenes synd og overvunnet døden og ondskapen. Jesus Kristus er altså en frelserskikkelse.
Kristendommen lærer også at Jesus vil komme igjen for å etablere et tusenårsrike, der Satan vil bli bundet i tusen år. Ved tusenårsrikets slutt vil Satan settes fri og starte et siste opprør, som ender med at både han og døden tilintetgjøres og at Gud oppretter et evig rike». (Store norske leksikon: Frelse)
Grunner til å være medlem i Den norske kirke
Mange kristelige nettsider behandler frelsessaken. Noen klipp:
«Frelse er i kristen forstand Guds redning av menneskene, fra synd og død til et evig liv, en tilværelse i en ny dimensjon. Flere kristne samfunn anser frelsen for å være et forvandlingsverk, dvs. at frelse er en rekke endringer, som i løpet av livet, fører en fra syndig til guddommelig menneske».
«Pinsebevegelsen har en lære om frelse som ikke skiller seg fra andre store evangeliske trossamfunn. Frelsen forstås som en aktiv handling fra Guds side der Han gjennom Kristi offerdød på korset og oppstandelse gjenoppretter det forhold tilmenneskeslekten som gikk tapt på grunn av syndefallet ved Adam«.
«Frelse ifølge kirken handler først og fremst om det å komme til tro og bli en kristen».
«Synden er opprør mot Gud. Den preger hvert eneste menneske etter syndefallet… Gud tåler ikke den minste urenhet. Hans hellige reaksjon på synden er vrede. Paulus omtaler vår naturlige tilstand slik: «Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre» (Efeserne 2,3). Dermed er nødstilstanden uopprettelig fra vår side. Uten en frelser er vi fortapt – nå og for alltid«.
Fra Folkekirkens talerstoler hørte vi lite om frelsens grunnlag i julehøytiden vi har lagt bak oss. Men det pågår diskusjoner i teologenes indre gemakker om forholdet mellom tro og gjerninger, rettferdiggjørelse og helliggjørelse, hinsidig frelse og dennesidig frigjøring.
Hvorfor Jesu fødsel og korsdød – frelsesaksjonen – var nødvendig for menneskeslekten, krever visstnok oppdaterte (tidstilpassede) teorier. Klassisk korsteologi, med stedfortredende soning, er kommet under press i deler av moderne teologi. Hva sier Martin Luther om saken, og hva sier DnKs bispemøte (de 12 biskoper)?
Teolog/prest og kommentator i Vårt Land vil heller se Jesus som en «friluftspappa», dvs. en som bærer den tunge ryggsekken for oss. Åste Dokka og Halvor Nordhaug, tilhørende samme kirke, er ikke enige om dette kjernespørsmålet. For min del tror jeg voksne mennesker har styrke og selvstendighet nok til å bære sine ryggsekker selv. Men det er tvilsomt om Kirken har sterk nok «ryggrad» til å bære historiens blytunge byrde.
Hvem skulle gi absolusjon/syndsforlatelse – Nåde – til Den norske kirke «I skriftestolen»? Jfr. overskriften i Klassekampens religionspalte 9. januar 2025. Formålet med skriftestolen, etablert på 1500 tallet: å skape et privat og fortrolig rom, hvor en person kan bekjenne sine synder og motta absolusjon fra presten.
Den geistlige, autoritære maktelite kunne pålegge soknebarna bestemte botsøvelser, ikke seg selv. Noe som ligner sannhetskommisjoner i vår tid, med dokumentasjon av livshistorier «nedenfra», er så vidt jeg vet ukjent i Kirkens mer enn tusenårige voldshistorie.
Baptistkirken, den anglikanske/episkopale kirke m.fl. har lite å rose seg av. En kvinnelig biskop, som Mariann Buddes episkopale menighet i Washington, kan ikke redde den evangeliske kirkes etisk-moralske kollaps.
Det koster kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner svært dyrt når ofrene for maktovergrep bryter tausheten: anonymitetens og hemmeligholdets «kodeks», om det gjelder katolske eller protestantiske kirkesamfunn. Bare noen eksempler:
Rapport: Kyrkjelege overgrep har kosta over 57 milliardar kroner
Canada vil betale 200 milliarder i erstatning til indfødte
Guds rike: Jesu Kristi kongedømme
Hvor er Guds rike/Himmelriket: der oppe – eller her nede? Overalt, kanskje? Den oppstandne Jesus fra Nazaret (Kristus/Sønnen) «for opp til himmelen» og skal ifølge evangelieskriftene, apostelbrevene og bekjennelser «derfra komme igjen…». På samme tid lar han seg møte her og nå.
Jeg siterer noen avsnitt om «Guds rike» i Store norske leksikon, skrevet av to teologiprofessorer/TF: Turid Karlsen Seim og Hallgeir Elstad.
«I oldkirken plasseres Guds rike primært hinsidig. Det forventes ikke å bli realisert i denne tid og denne verden – selv om keiserdømme etter Konstantin og etableringen av kristendommen som statsreligion noen ganger ble legitimert i Gudsrike-kategorier. En spesiell tolkning finnes hos Augustin av Hippo. I De civitate Dei argumenterer han for at Guds rike er til stede i form av kirken…
I siste halvdel av 1800-tallet spilte forestillingen om Guds rike stor rolle. Det eskatologiske og hinsidige ble avstreifet til fordel for en spirituell og/eller etisk tolkning. Dette ble senere balansert blant annet av teologen Albert Schweitzer gjennom en ny understrekning av det eskatologiske, apokalyptiske trekket ved Jesu forkynnelse av Guds rike. Samtidig ble den moderne teologis distanse til slike forestillinger markert.
Senere tolkning av Guds rike har beveget seg i spenningen mellom en sosial og etisk tolkning, og en mer eskatologisk og fremtidsrettet tolkning. Disse tolkningene utelukker ikke nødvendigvis hverandre; blant annet har frigjøringsteologien demonstrert det sosial-etiske potensialet i eskatologiske håps- og forandringsforestillinger». (sitat slutt)
Med Åp 5, 7-9 som Dagens bibelord skriver Vårt Lands andaktsholder uke 2 at den katolske messe er «himmelen på jorden». Jeg siterer:
«I Den katolske kirkes katekisme står det: «Den jordiske liturgi gir oss allerede del i den himmelske, som i en forsmak – den himmelske liturgi som feires i den hellige stad Jerusalem, som vi er på vandring mot» (§ 1090). Dagens bibeltekst gir oss nettopp et glimt av den himmelske liturgien – tilbedelsen som foregår i himmelen akkurat nå…..
Vi synger og tilber «sammen med engler og erkeengler, med troner og herredømmer og med hele den himmelske hærskare» (sitat fra den katolske nattverdsliturgien). I sentrum for det hele står det slaktede Lammet, Jesus».
Frigjøringsteologi
Soteriologisk teologi varierer mellom kirkesamfunnene. Innenfor frigjøringsteologien har Sobrinos soteriologi hatt og har stor innflytelse. Teologiprofessorene Halvor Moxnes, Jorunn Økland, Sturla Stålsett og Ole Jakob Løland er noen av dens fremste representanter, med den ny-testamentlige Paulus og (hans elev) Lukas som hovedskikkelser. Sistnevntes skrift kalles «fattigdomsevangeliet».
Kirkens Bymisjon Oslo holder seg til Paulus og Sofienberg menighet. Denne diakonale misjonsorganisasjon innenfor DnK hyller gjerne seg selv – gjestfrihet i herberget for alle Lasarus’er – slik diakoniforsker og bymisjonsprest Gyrid Gunnes gjør i VL 6. jan. 2025. Hun minner om at Paulus kirke holdt nattåpent noen uker februar-mars 2020. Det kalles «et stykke fysisk teologi», illustrert med et bilde av avgåtte biskop Kari Veiteberg .
Også G. Gunnes griper tilbake til juleevangeliet, med sin særlige (tros)tolkning. Historisk etterrettelighet må alltid vike for kirkelig-teologisk lære og forkynnelse.
«Maria og Josef sov og fødte der noen gav dem en plass på et gulv fordi de var fattige og hadde ustabil politisk status i det romerske imperiet siden de ikke var romerske borgere».
Var Maria og Josef fattige; hjemløse og papirløse? Så vidt jeg vet krevde ikke okkupasjonsmakten romersk borgerskap av jødene i datidens Judea/Samaria. Manntallsinnskrivingen er også ukjent i historiske kilder, lik mye annet i de julelegender som hvert år gjenfortelles og re-aktualiseres; de tre vismenn/konger fra Østen som lot seg lede av Betlehemsstjernen, Herodes barnedrap og flukten til Egypt…
Vi har sett at det kom klager til NRK/Kringkastingsrådet etter at den kirke-kristne lære og forkynnelse om «jomfrufødselen» i et kort innslag ble utfordret og tilbakevist av en biologiprofessor. Så skjørt er dogmet om Jesus! Så lettkrenkelig er også kristenfolket. (Paradoksalt nok er biologien blitt nyttig i stridsspørsmålet om «to kjønn»).
Jesu familiesituasjon
Det er et langt sprang fra den fattige Maria i stallen til «himmeldronningen» med krone på hodet. Som den fremste av alle helgener bærer hun hellighetsglorien. I deler av ikonografien synes hun å være av adelig/aristokratisk byrd.
Den evige jomfru og gudsmoder («Jesu Kristi mor») har hatt vekslende posisjoner, roller og funksjoner gjennom kirkehistorien. Kvinneideal og morssubstitutt? Hun er særlig hyllet for sin lydighet og dydighet. I frigjøringsteologien fra 1960-årene ble hun, som Sønnen, omformet til en maktkritisk og «revolusjonær» skikkelse. Hvilken «Maria» tjener best Kirkens ideologi og interesser i dag?
Den troende og den farlige Maria
Hver dag snakker Reidun (51) til Jomfru Maria og sier: Jeg elsker deg
I Jesu hjemtrakter var han og hans familie godt kjent, også far Josef. Intet tyder på noe avvikende i familiesituasjonen (jfr. Matteus 13, Markus 3 og Johannes 6).
«Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss?»
«Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner?»
Det underlige er at Jesus ved nevnte besøk fornekter sitt slektskap med mor Maria, brødre og søstre. Med julen som den store familiehøytid kan vel ikke dette være «godt nytt»? Ingen familieforsoning fant sted. Etter sin «oppstandelse» viste han seg ikke for sin nærmeste familie.
Det er påfallende hvordan Josef er skjøvet helt ut av evangelieskriftene etter at han har oppfylt sin tildelte, innledende rolle i «frelsesplanen». Var han ikke av Davids ætt og Davids hus? Josef er så godt som ikke-eksisterende. Ikke en gang hans død var verdt å nevne. Jesus omtaler ham ikke.
Det er ganske rart at moderne teologer tilsynelatende kjenner Josef bedre enn hans såkalte fostersønn. Den ukjente, tause Josef er i «nye» fortellinger (kontekstuell teologi?) oppstilt som forbilde for den moderne mannen som tar ansvar for «bonusbarn». Hvorfor framstår Jesus da uten barndom, ungdom, yrkesliv og familie – hvis han var «sant menneske»? Ganske uvanlig for en jødisk mann i 30-årene.
Jeg siterer Grete Gaulin i Aftenposten 11. desember 2010:
«… Det har selvfølgelig fått mange til å påpeke det litt absurde i at Josefs genealogi skulle ha noen betydning så lenge Jesus var født via jomfrufødsel. Men selv ikke dette er den største utfordringen for kirken. Kanskje det aller mest kontroversielle, er forskning som går i retning av at Bibelen ikke er en unik stemme fra Gud, men inspirert av gamle hedenske fortellinger om jomfrufødsel, død og påfølgende oppstandelse som florerte i regionen på den tiden.
Uansett later det til at de to juleevangelistene i det minste har brukt profetiene i Det gamle testamente helt bevisst når de skulle beskrive Jesu fødsel og senere virke. Det betydde at de måtte omskrive den faktiske historien en smule. Lukas og Matteus, altså. De to andre evangelistene Markus og Johannes nevner ikke Jesu fødsel i det hele tatt».
(sitat slutt)
Forkynner og teologiprofessor (emeritus) Halvor Moxnes forsøker å forlike de uforenlige julefortellinger i hhv. Matteus og Lukas, i NRK Ytring 24. desember 2024. Samme artikkel ble senere publisert i Vårt Land, med tittelen: «Gud, det sårbare barnet». Med Syria og Midtøsten som bakgrunn skulle «flyktningebarnet» Jesus (igjen!) gjøres dagsaktuelt.
Juleevangelier, legender og harde fakta – Ytring
Borgerrett/arverett i Himmelriket
«Mange er kalt, men få er utvalgt«, sier Jesus i Matteus kap. 20. Gjestfrihet? Jesu forkynnelse og lignelser peker klart mot både en utsortering OG bestemt rangordning (hierarki) i Himmelriket.
Hvem er de salige og hellige, og hvem skal være de første og siste inn gjennom den trange Himmelport? Noen er på forhånd utvalgt. I Confessio Augustana/CA art. 17: «de fromme og utvalgte».
«Salige er de fattige i seg selv«, står det passelig uklart i Bibelselskapets oversettelse av Matteus 5:3 (1978/85). Da oldkirken/romerkirken fikk sansen for makt og materiell rikdom ble de store befolkningsgrupper av fattige og undertrykte et påtrengende (teologisk) problem.
Matteus 5:3 Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.
Gud Herren påla israelittene i 3. Mosebok et «jubelår» hvert 50. år. I pavekirken kommer det såkalte jubelåret hvert 25. år. Det som ellers kalles «nådeår/nådens år» har hatt skiftende betydning gjennom kirkehistorien. Kirken fant «saligheten» i verden og så seg tjent med at de fattige og trellbundne holdt seg på plass i samfunnshierarkiet. De skulle nøye seg med himmelhåpet. Eller «likhet i Kristus», som Paulus sier det. Martin Luthers forakt for bønder og landsbybefolkningen tør være velkjent. Han ville heller holde seg inne med fyrstemakten.
Omtolkninger eller retusjering (skriftforfalskninger?) måtte til, slik «slave/trell» feilaktig har blitt oversatt til det mer formildende «tjener», inntil revisjonene i Bibel 2024. Verdensforsakelse, familiebrudd og selvfornektelse hos Jesus og apostlene, som forberedelse til den snarlige gjenkomst, ignoreres eller nytolkes i teologiske teorier.
«Våk og be», sier Jesus. Les Matteus kap. 24 og 25. I hans lignelse om de ti jomfruer/brudepiker gikk det ikke godt med de fem som sovnet våkenatten. Himmelporten ble lukket. Og hva sier Jesus i Lukas kap. 21?
”Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen.”
Moderne teologer har flyttet himmel og helvete ned til jorden. Hva skal nå frelse og omvendelse tjene til? «Litt kristen» eller «småkristen» skal være godt nok – for kirkemedlemskap, kanskje? Finnes motsatsen: mye kristen eller helkristen? Man møter tidvis også betegnelsene: personlig og upersonlig kristen… sterktroende og svaktroende. Graderinger i menneskeverdet er ellers velkjent i Den hellige Skrift, Lære og historisk praksis.
Dr. theol. Åste Dokka har tidsriktig kalt sin siste bok 2025: «Litt kristen…». (Anmelderen er hentet inn fra Klassekampens Bokmagasinet).
Åste Dokkas Litt kristen er en viktig bok for de som sliter med troen – Vårt Land
Det er lite som tyder på at majoriteten av (ufrivillig) spebarnsdøpte kirkemedlemmer «sliter med troen». Blant Den norske kirkes nominelle/formelle medlemmer er det snarere likegyldighet som rår. Men de har kanskje en skjult, uerkjent «tro» som kan vokse?
I Lukas 15:7 står også dette:
«Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse».
Det har vært glissent i kirkens benkerader de senere år. Forgubbingen har vakt bekymring. Julehøytiden gir kanskje et lite oppsving i statistikken, men det er tvilsomt om det var frelsesspørsmålet som opptok kirkebesøkende juledagene.
Teologiske kjernebegreper som synd – dom – frelse – fortapelse, forstått som menneskets «eksistensielle situasjon» og «livets alvor», forstyrrer den gode julestemningen. Barn, unge og kirkefremmede skal skånes for slik forkynnelse. Et sårbart guttebarn i Betlehemskrybben, som kjenner all verdens lidelse, er kanskje mer «salgbart»?
Den norske kirke står så ustødig på egne ben at den må alliere seg med politikere, kongehuset, kjendiser og artister. Aps kunnskapsminister og stortingspresident ble avbildet i stort format da de satt på kirkebenken under en skolegudstjeneste i Grønland kirke. Rødtvet barneskole arrangerte «julesamling» sammen med presten i lokalkirken, uten de faste liturgiske ledd. Visse tilpasninger kan gjøres bare juleevangeliet og Maria-bebudelsen blir forkynt. (Klassekampen 16. des. 2024: En julesamling å tro på).
Biskop i Borg steg julehøytiden ned fra bispestolen – til de ensomme. Jesus var kanskje også ensom? Blant de prominente gjester ved Alvsvågs bispeinnvielse 2022: kongen, flere biskoper, samfunnstopper, samt andre inviterte gjester fra inn- og utland…
Pandemien har fått mye av skylden for nedgang i kirkeoppmøte. Har trenden snudd? Jesus er blitt «trendy», sies det, og det snakkes optimistisk om «Troens tilbakekomst». Den norske kirke mobiliserer med strategiske tiltak for å møte den såkalt nyvakte åndelige lengsel blant unge i denne uroens tid. Krisetider er alltid «godt nytt» for Kirken. Det er mer uklart hvilken Ånd/åndelighet Folkekirken kan tilby.
Kristen tro og lære: Troslære
Det ene finnes ikke uten det andre. Tro og Lære er uløselig sammenbundet. I Troslæren (systematisk teologi) heter det at det er Den Hellige Ånd, tredje person i treenigheten, som planter «troen» i menneskers sinn. Troen kommer utenfra! Den forankres i (læren om) Dåpen, opplyser DnK på sine nettsider.
Troslæren; frelsen og åpenbaringen i kristendommens troslære
«Troen er ikke noe som virkes av oss, men i oss… Troen er ikke noe en får til, men noe en kommer til. Å føre en synder til tro er Åndens verk, og han bruker Guds ord som redskap. Det er bare Ånden som kan gi en slik overbevisning». (kilde: «Rettferdiggjørelse og Helliggjørelse», Kåre Liodden, Luther Forlag,1979).
«Jeg har aldri tvilt på troen», ble det sagt i et Min tro intervju i Vårt Land. En elev ved en kristen privatskole sier: «her kan eg vakse i trua». I frikirkeligheten er «troen på troen» sterk. Avisen Dagen forteller at et høyt antall unge mennesker i noen kristne menigheter har kommet til tro.
Er «troen» sterk, svak eller lunken i Folkekirken? Skal det subjektive Håpet erstatte den like subjektive Troen? Dess mer innholdsfattig og sekulær kirken blir, desto mer satser den på underholdning og kulturopplevelser. Var Jesus kulturinteressert? Ville han satt pris på en fotballgudstjeneste?
Harry Potter gudstjenester, med hekseri og trolldom, kan trekke fulle kirker (se Stavanger domkirke 3. januar 2025). Med eller uten abonnement i Aftenbladet er illustrasjon og tittel nedenfor talende nok . Var Jesus fra Nazaret en «trollmann», kanskje?
Deg være ære, Harry over dødens makt
Jesus berømmet mennesker med «stor tro», og han bekymret seg for om Menneskesønnen ville finne troen på jorden – på den Ytterste Dag (Lukas 18, 1-8). I teologier og troserfaringer/trosliv er det delte meninger hvorvidt den kristne tro – Kristustroen – krever aktiv og personlig stillingstaken – eller passiv tilslutning til en kollektiv lære (bekjennelsen). «Jeg tror» – eller «vi tror»?
Sprikende budskap
De særegne teologiske begrepene «tro» og «nåde» kan tidvis lignes med magiske besvergelser eller mantra når de uttales uten sammenheng, definisjon eller utfyllende setningsledd. «Ordet» har virkekraft…
Nåden, som også Frelsen, sies å være gratis og ufortjent. Hvorfor ufortjent? Alf Kjetil Walgermos julekommentar i Vårt Land 18.12.2024 er høyst tvetydig. Jeg siterer ham:
«Dette er den glade bodskapen Bibelen (?) kan fortelje om: For av nåde er de frelste, ved tru. Det er ikkje dykkar eiga verk, det er Guds gåve… Gode gjerningar gjer godt også for den som utfører dei. Nåden er uansett gratis, ei gåve som vi først og fremst må hugse å ta imot«. (min kursivering)
Hva skjer med oss/de som ikke vil ta imot «gaven»? Herom tier Walgermo.
Fra Troens bevis v/ Rune Edvardsen 25.12. 2024 kom et ganske likelydende julebudskap:
«Godhet vinner alltid til slutt. Det var godhet som ledet Jesus til korset. Det var godhet som skapte verdens redning… La oss bringe gaven som ble født som den aller største gaven til jord. Der nåde, tilgivelse og aksept er det gode budskap vi kan gi til denne verden, som Han elsket så høyt – at Han gav sitt liv for alle mennesker». (min kursivering)
Lillesøndag i Vårt Land onsdag 15.01.2025 var bibelteksten Joh. 1, 15 – 18. Jeg siterer nedenfor fra «Prekenblikk» v/Åste Dokka, som finner en epistemologi, etikk, antropologi, teo-logi og frelseslære sammenfattet i de få nevnte vers. Intet mindre!
«Hvilke svar har så Johannes til oss? I disse få versene ligger en hel teologi. Den forteller hvordan vi kan vite noe om Gud, nemlig gjennom Jesus, altså får vi en epistemologi. Vi får vite at loven er fra Gud, altså får vi en etikk. Og siden vi får vite at loven ikke er nok, må det være forutsatt at vi er syndere, altså får vi en antropologi. Og så får vi vite at det Gud først og fremst åpenbarer i Kristus, er nåden. Vi får med det både en teo-logi og en frelseslære. Og den sier ikke bare nåde, den sier nåde over nåde».
Om samme søndagstekst skriver en kirkelig prest: «Gud har vorte litt avslørt. For Jesus har vist oss kven han er… Gud har avslørt seg, me ser kven han er når me les om Jesus». (Aftenbladet lørdag 18. januar 2025). Jeg spør bare: er Gud avslørt av Gud?
Hvem kan forstå Troens irrganger…
«Troen er et valg! Jeg kan be om det, kjempe for det, men i de ulike forholdene i livet må jeg velge det. Å velge tro har egentlig ikke noe å gjøre med mine følelser eller fornuft i det hele tatt. Jo mer jeg velger å tro, jo lettere blir det. Troen forandrer på ting!... Fordi tro er et hjertevalg, og alle kan gjøre det valget». (Aktivkristendom.no)
«Hvis det å tro ikke er et valg, hvordan kan da Gud forsvare å sende ikke-troende til Helvete, og la de troende komme til Himmelen? Hvordan kan det forsvares å belønne noen for et standpunkt de ikke har valgt selv?». (kilde: klippet fra et kommentarfelt på Internett)
«I en mer åpen tradisjon der tro snakkes om, får en tilgang på denne dimensjonen av livet, samtidig som en kan velge å ignorere den. Men det å ignorere den vil være et aktivt valg en tar selv... Troen trenger et miljø som snakker om den og tolererer den. Og samtalen om tro gjør at flere kan finne den… Snakker en ikke om tro, så forsvinner den. I sekulære samfunn kan det være vanskelig å finne den igjen. En vet kanskje ikke engang at en leter«. (Julian Tepfers, Vårt Land 18. sept. 2024. Min kursivering).
Fra Jesaia – til Matteus og Lukas…
Kirke-kristendommen lærer og forkynner «i lys av troen» at Jesus/Kristus er sentrum i hele den kristne bibel (GT+NT). Det kalles «kristologisk tolkningsnøkkel». Kristologi er en av mange disipliner i teologien.
Jesaia og Salmenes bok er blant kristenfolkets mest yndete og siterte skrifter fra den hebraiske bibel (GT). Det har vært en vanlig oppfatning at jøder er «forblindet», dvs. de har ikke (rett!) forstått sin egen skriftsamling. Mange av oss med normale leseferdigheter og alminnelig interesse er kanskje også betraktet som inkompetente bibellesere – uten kirkelige teologers mellomfortolkende ledd.
«Et barn er oss født, en sønn er oss gitt» er en bibelsk referanse til Jesaja 9:6. Jesaia beskriver en profeti om en kommende konge som vil bli født og som vil ha herredømmet på sin skulder. Han vil bli kalt «Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste».
Denne herskerskikkelse hos Jesaia, hvis fødsel i kristologisk bibeltolkning angivelig peker mot Jesus, er i moderne (kontekstuelle) juleprekener blitt et sårbart guttebarn og/eller gudebarn. Var det ikke verdens (og universets) Skaper, Frelser, Herre og Dommer som ble født julenatten?
Jesus-idolatriet gir seg mange uttrykk. Som det heter i en salme: «Jesus, det eneste» (det «reneste» og «skjønneste» i noen utgaver). Uten meg kan dere intet gjøre, sier den voksne Jesus til sine disipler/etterfølgere, i følge «evangelisten» Johannes 15, 5- 7:
«Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene samles sammen og kastes på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det».
Fra generalsekretær i Forbundet lyder det såkalt grensesprengende julebudskapet slik i Vårt Land 19. desember 2024:
«Julens budskap handler om et barn som skulle sprenge alle grenser – sosiale, kulturelle og religiøse. Jesus, som vi venter på, vokste opp til å bli en som aktivt oppsøkte mennesker på tvers av samtidens skillelinjer. Han satt til bords med de utstøtte, samtalte med mennesker andre så ned på, og viste gjennom handling hva nestekjærlighet virkelig betyr».
I Vårt Lands ukentlige spalte Lillesøndag 2. januar 2025 står det slik i «Prekenblikk» (Joh. 12, 42-47):
«Verden ble grunnleggende annerledes da Jesus ble født, den går faktisk ikke på det jevne lenger. Det er vilt, det er stort, det er kosmisk, og det gleder meg og deg».
VGs redaktør Hanne Skartveit kom med sin kirkelojale (forkynnende?) julekommentar 24.12.2024: «Det største i den minste». En fengselsprest spør i Aftenposten samme dato om vi har noe å erstatte juleevangeliet med. Juleevangeliet tilbyr faktisk en alternativ visjon for verden, skriver (den desperate?) Karl McAllister.
«Jeg håper virkelig at det ikke er for sent å redde juleevangeliet. I så fall må vi voksne våkne og begynne å ta våre egne fortellinger på alvor….Vi trenger desperat et alternativ».
Er det «verdens Frelser» som trenger redning? Kristustroen? Inkarnasjonsdogmet?
Myter, dogmer og historisk sannhet
I Kirkens høytider flyter alt sammen. Det er paradoksenes tid og logikkens sammenbrudd, men desto mer følelser og sentimentalitet. Julemåneden desember er infantilitetens høysesong. For å dyrke og opphøye Jesusbarnet i Betlehemskrybben må man vel bli som barn igjen?
De to avgjørende verdenshistoriske hendelser i evangelieskriftene og kirkelæren kalles nå: julefortellinger og påskefortellinger. Også: trosmysterier og trosfortolkninger.
I gudemytologier er selvsagt alt mulig, også en forbindelse mellom guder/gudssønner og jordiske kvinner. I første Mosebok kap. 6, v.1-4 fortelles at gudssønner tok jordiske kvinner til seg og fikk barn med dem. I Salmenes bok kap. 82 trer Gud Herren frem i gudeforsamlingen og holder dom blant gudene. I Jobs bok er Satan er en av gudssønnene; forfører og medhjelper.
«Satan-figuren har utviklet seg over tid, men blir gjerne omtalt som en fallen engel, en demon eller ond ånd».
Som kjent må Jesus etter Johannes-dåpen gjennomgå en fastetid i ørkenen, 40 dager og netter uten mat og drikke, for å la seg friste av Satan/djevelen. Med gode englers hjelp består Jesus prøvelsen. Denne fortelling, myte eller hendelse innleder hvert år Fastetiden i kirkeårets liturgiske kalender, også i Den norske kirke.
I kirkelæren er Jesus «Guds eneste Sønn» i faktisk-fysisk forstand. Det er Jesu oldtidsmytologi kirke-kristendommen har historisert i autoritative, offisielle læreskrifter og bekjennelser. Jeg sier med Andreas Edwien: det er ikke bibelen som trenger avmytologisering, men kirke og kristendom som trenger avdogmatisering.
«Ja, det er en uvant øvelse å lese Bibelen på dens egne premisser«, skriver mangeårig (folkelig) kristendoms-apologet Bjørn Are Davidsen avslørende i Vårt Land 10. januar 2025. Da er det vel på tide at noen gjør akkurat det?
De bibelske myter og fortellinger har sin selvstendige betydning og verdi. Det gjelder også messias-forestillingen i israelittisk-jødisk religion. Med kristendommens «nye» testamente kan vi heller spørre: når kom «antikrist» på banen?
Er Donald Trump en kristuslignende frelserskikkelse, en «messias»- eller er han Antikrist? En falsk profet…forføreren…den Onde…? Kristenfolket har fått ny-gamle spørsmål å hanskes med. (Se gjerne kommentarfeltet til lenken nedenfor)
Er Donald Trump Dyret i Åpenbaringen 13 og Elon Musk Den falske profet
«Bibelen» kan like mye som andre litterære og religiøse skrifter fra oldtiden behandles fra ulike vinklinger: historisk, mytologisk, litterært, etisk m.m. Ja, også med kritisk distanse og humoristiske/satiriske skråblikk.
(Det kan ikke nytte å avlede oppmerksomheten til Koranen, slik sjefredaktør Vebjørn Selbekk i kjent stil forsøker med sin lederkommentar i Dagen 16.01.2025)
Som Kristendommens hovedperson – med all makt og visdom OG bærer av Sannheten i egen person – må det være av vital betydning hva Jesus har sagt og gjort. Han er eneste person og profet i «Bibelen» og religionshistorien som er opphøyet til «sann Gud og sant menneske». (Kirken har selv foretatt utvelgelse og kanonisering av den kristne bibel).
Også Treenighetslæren står fast og urokkelig. Den athanasianske (tros)bekjennelse er verken revidert eller fjernet i Den norske kirkes stadig gyldige lære- og skriftgrunnlag. Hvor ble det av «nåden»? Her står følgende i innledningen:
«Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro. Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt. Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten…».
Legg igjen en kommentar