Klipp og klapp 114

i

Ronnie Johanson klipper fra media, og klapper uhemmet.
Enten for skribenten, eller til vedkommende.
(Stort sett det siste, men bare verbalt, vel å merke.)

Om å brenne koraner og skyte koranbrennere

En koranbrenner fra Irak ble nylig drept av svenske islamister. Dette har vakt altfor lite oppsikt i Norge, noe som er blitt påpekt av folk som Anki Gerhardsen og Espen Ottosen. Sistnevnte hadde en glimrende artikkel i den kristne avisen Dagen om saken. Men desken hadde gitt den en noe uheldig overskrift:

Skyter du en koranbrenner, skyter du en forbryter.
Det er uheldig.

Ottosen skriver noe helt annet. Blant annet dette:

Muslimske ekstremister har hatt mye å juble for i Sverige etter at en koranbrenner nylig ble skutt og en annen funnet skyldig i svensk rett for «hets mot folkegrupper». Salwan Momika var en irakisk aktivist som ble skutt og drept i en leilighet i Södertälje utenfor Stockholm 30. januar. Drapet fant sted dagen før Momika – sammen med Salwan Najem – skulle fått en dom for å ha brent Koranen offentlig. De var begge tiltalt for hets mot en folkegruppe.
På grunn av drapet på Momika ble kunngjøringen av dommen utsatt noen dager. Men mandag ble Najem funnet skyldig. Alt tilsier at også Momika ville blitt domfelt.

Med andre ord kan de muslimene som nå jubler høylytt – blant annet på Facebook – over drapet på Momika forsvare seg med at en forbryter ble drept. Det er virkelig ikke bra.

I Dagen har vi skrevet en del om drapet på Salwan Momika – og i all korthet nevnt at Salwan Najem ble dømt til betinget fengselsstraff og bøter. Men som mediekritiker Anki Gerhardsen påpeker i Aftenposten har det generelt sett vært lite fokus på drapet mot Salwan Najem.

«Hvilket signal ligger i denne slappe, sparsomme og nesten likegyldige rapporteringen fra toneangivende medier i Norge? Er det for mange drap i Sverige? Er det ikke så spennende lenger?» spør Gerhardsen.

Hun prøver også å svare. Hun frykter at pressen ikke syntes den irakiske aktivisten var «verdig et prinsipielt engasjement» og påpeker at han verken var «en begavet karikaturtegner eller intellektuell». Tvert imot var han en som gang på gang brente Koranen.

«Koranbrennere er ikke så sympatiske. De krenker for mye. De provoserer for mye. Nå er han drept. Og er det rett og slett blitt greit å tenke at det var, i alle fall bitte litt, hans egen feil?»
Slik spør Anki Gerhardsen i en tekst som mange har gitt sin støtte. Som juristene Anine Kierulf og Cecilie Hellestveit.

Ut ifra kristen etikk mener jeg at det er dypt problematisk å brenne Koranen. Det er ikke i pakt med Jesu ord om at vi skal elske vår neste, å gjennomføre handlinger som først og fremst oppleves provoserende. Men noe av det som er problematisk ut ifra kristen etikk er det også problematisk å forby – og særlig å straffe.
(…)

Det som i hvert fall synes å være tilfelle, er at en juridisk kamp mot hatprat kan gjøre skade. Ikke minst fordi politikere sender et signal om at de er mer opptatt av å kjøle ned voldelige muslimer enn å beskytte en vid og reell ytringsfrihet.

Det er lov å brenne koranen både i Norge og Sverige. I Danmark ble det derimot forbudt for litt over et år siden. Det kalte Dagens sjefredaktør – treffende – for «et knefall for muslimske ekstremister». Den gang gjorde justisminister Gunnar Strömmer i Sverige et poeng av at Sverige ikke følger sitt naboland. «Vi skal verne vår ytringsfrihet, og jeg ser det ikke formålstjenlig å gjøre som danskene», sa Strömmer.

De ordene fremstår temmelig hule. For svenske politikere har innført en lov som altså gjør at en domstol kan kalle det for «hets mot en folkegruppe» å brenne Koranen.

Men det å brenne Koranen handler ikke om rasisme – og gå etter menneskers etnisitet – men om religionskritikk. Det kan godt være at en slik religionskritikk er vulgær og lite treffende. Men den bør beskyttes i et vestlig demokrati – ikke straffes.

Vel talt. (Bortsett fra uttrykket «lite fokus», som et språbevisst menneske som Gerhardsen selvsagt ikke bruker. Som hennes kollega Per Egil Hegge aldri ble trett av å påpeke: «Fokus» betyr brennpunkt. Et punkt er endimensjonalt, det har derfor uten utstrekning og kan aldri bli større. Ordet kan brukes i overført betydning, men ikke på denne måten. Her bør det hete «lite fokusering» e.l.)

Det som har fått for mye fokusering, er våre stupide hjemlige koranbrennere. Heller sionist enn sianist, sier nå jeg.

Kilder:
Espen Ottosen i Dagen 8. februar 2025
Anki Gerhardsen i Aftenposten 4, februar 2025


Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *