Ronnie Johanson klipper og klapper

Ateist uten livssyn

På mandager holder Vårt Land seg med fire faste spaltister. En av dem er frilansjournalist Anne Håskoll-Haugen. Denne uken skrev hun blant annet:

Ett spørsmål som ofte dukker opp når man reiser rundt som journalist eller representant for en internasjonal organisasjon er: «Hva tror du på?»
Spørsmålet er rettet mot meg. «Der ute» er folk gjerne like opptatt av å intervjue meg, som jeg er av å intervjue dem. Og du finner altså ikke mange ateister i slummen.
– Hva tror du på? spør de. Gjerne mens jeg står i midt i en ring av øyne som stirrer på meg.
– Er du katolikk?
– Ja, ehh.. nei. Jeg tror ikke på Gud, tror jeg i hvert fall da… eller…
– Hva tror du på da?
– Tja, jeg vet egentlig ikke?
– Men hvordan vet du hvordan du skal oppdra barna dine da?
Veldig eksistensielt og vanskelig kan det blir der man står, med blokk og kamera og forsøker å gjøre en jobb. Men jeg liker det, det er noe med nysgjerrigheten, ureddheten som får dem til å grave inn i spørsmål vi aldri ville turt å kaste i ansiktet på en fremmed her hjemme.
Jeg liker følelsen av at jeg er den rare, og diskusjonen dem i mellom på deres eget språk etter at jeg har lansert den umulige tanken – et menneske uten tro!

Og altså i dette tilfellet et menneske uten livssyn. Vi anbefaler frilanseren å skaffe seg et sånt. Kjekt å ha når hun er ute og reiser, så vet hun hva hun kan svare neste gang hun blir spurt hva hun tror på. Av ateistiske livssyn kan vi anbefale humanismen. «Trist uten tro» het artikkelen. Det trenger det ikke være.

Herrens herlighet – bare ræva

Vårt Land skriver i en retrospektiv artikkel at «Midt i et fylke preget av tradisjonell lavkirkelighet, opplevde ungdommer i hopetall personlige møter med Gud».

Stedet der Gud valgte å åpenbare seg, var Molde. Dette er bare femti år siden. Så selv om smarttelefonene ikke var kommet ennå, burde det vært mulig for i hvert fall et par av de utvalgte unge å få tatt en selfie med Herren. Når avisen ikke bringer bilde av annet enn mennesker som illustrasjon, går vi ut fra at så ikke skjedde. Kan det være at Herren fortsatt er like sky som da Moses traff ham på Sinai? Som vi skrev nylig i Ukens bibelord, forløp møtet slik:

Herren sa til Moses: «Se, her er et sted tett ved meg; still deg der på klippen! Når så min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i klippekløften, og jeg vil dekke deg med håndflaten til jeg er kommet forbi. Så vil jeg ta hånden bort; da kan du se meg bakfra, men ansiktet mitt kan ingen se.»

Vi regnet med at vår tegner, i motsetning til moldeungommen, ikke kunne motstå fristelsen til å vise oss Herrens herlighet. Her er resultatet, som Vårt Land står fritt til å benytte:

Kilder:
Vårt Land 02 07 2021
Andre Mosebok 33; 21-3