Ronnie Johanson klipper fra media, og klapper uhemmet.
Enten for skribenten, eller til vedkommende.
(Stort sett det siste, men bare verbalt, vel å merke.)

Illustrasjon: Ragnar Børsheim.

Gudsbevis og motbevis

Vi brakte i desember et splitter nytt bevis for at Gud eksisterer. Her er et enda nyere. Sist var det en fotballspiller som fant beviset, denne gang er det en skuespiller. Svein Tindberg forteller at han tror på Gud fordi «kvantefysikken er enda rarere.»

Til det er å si at kvantefysikken kan nok virke fornuftsstridig og rar, men den guden Tindberg tror på, er ikke bare rar. Han er umulig. Jeg pleier å si i opphetede diskusjoner at det skal ta meg 15 sekunder å bevise at kristendommens gud ikke eksisterer. Hvis jeg får sjansen, sier jeg noe sånt som:

«Han er allvitende, ikke sant? Altså vet han på forhånd at en naturkatastrofe som ikke kan være forårsaket av mennesker,¹ kommer til å ta livet av en mengde uskyldige små barn under store lidelser. Han er allmektig, så han kan forhindre det. Men gjør han det? I hvert fall ikke hver gang noe sånt skjer. Kan han da være god?»

Dette er min formulering av «det ondes problem», som teologene har slitt med i et par tusen år uten å ville innse den eneste mulige løsningen: Et vesen som samtidig er allmektig, allvitende og godt, kan ganske enkelt ikke finnes. Et vesen som er allmektig og allvitende, ville ha vært en djevel.

Kilde:
Vårt Land 9. desember 2022

¹  F. eks. et jordskjelv som det i Lisboa i 1755. Dette skjedde midt i opplysningstiden, og gjorde at mange mistet kristentroen.

Er Gud dum?

Jeg skrev nettopp at et vesen som er allmektig og allvitende, ville ha vært en djevel. Men det er ingen grunn til å bli satanist, for et slikt vesen kan heller ikke eksistere. Hvorfor?

Gud er visstnok allmektig. Da er han også allvitende, hvis han vil, for han kan jo bruke sin allmakt til å få vite alt som har skjedd og alt som kommer til å skje.

Men her får han et problem: Hvis han vet alt som skal skje i all fremtid, så har han ikke lenger muligheten til å endre fremtiden. Men da er han jo ikke lenger allmektig! Den allmektige bør altså ikke falle for fristelsen til å bli allvitende.

Summa summarum: Hvis Gud er allmektig, er han ikke allvitende. Et allvitende vesen er ikke allmektig, men avmektig.

Av og til hører man et lignende, men mer primitivt argument: Hvis Gud er allmektig, kan han lage en stein som er så tung at han ikke kan løfte den. Kristne som har lært leksa si, svarer her triumferende at “Gud er nok allmektig, men han er ikke dum”. Og akkurat her har de faktisk rett. Hvis det finnes et allmektig vesen, kan dette vesenet selvsagt benytte sin allmakt til å gjøre slutt på den. Og det ville vært dumt av hen.

Siste spørsmål: Finnes allmakt?

Mange mener at verden kan ikke ha oppstått av ingenting, altså må det finnes en allmektig skaper. At det finnes en skaper, er det ikke mulig å motbevise, for det strider ikke mot logikken. Men en slik hypotese løser ikke problemet. For hvordan har denne skaperen i så fall oppstått? Har han vært til i all evighet, sier du? I så fall er det mer sannsynlig at det er verden som har vært til i all evighet.

Så når jeg ikke tror på noen skaper, er det ikke fordi et slikt vesen er umulig. Jeg har bare ingen som helst grunn til å tro noe sånt. Altså er jeg ateist.

Ifølge kvantefysikken er det for øvrig ikke umulig at universet har oppstått av ingenting, ved en tilfeldighet. Til og med mange univers er mulig; det såkalte multiverset. Dette løser problemet med at naturkonstantene i vårt univers kan virke som de er fininnstilt for at liv skal være mulig. For hadde de vært litt annerledes, ville ikke tyngre atomer som karbon ha kunnet oppstå. Og hvis det finnes et høyt antall ulike univers der naturkonstantene er ulike, er det ikke usannsynlig at minst ett av dem gir grunnlag for liv.