Ronnie Johanson klipper fra media, og klapper uhemmet.
Enten for skribenten, eller til vedkommende.
(Stort sett det siste, men bare verbalt, vel å merke.)

I Italia er en reklamefilm for chips stoppet etter en blasfemianklage. En nonne gjør klar oblatene til nattverden da hun får den gode ide å bytte dem ut med potetchips av merket Amica. Det italienske forbrukerombudet reagerte ved å ta reklamen av skjermen. og viste til at markedsføring «ikke må krenke moralsk, borgerlig og religiøs overbevisning». Kristne er jo overbevist om at Jesus er tilstede i oblatene de tygger i seg under nattverden.

Og det har de faktisk rett i! Men også i potetchips er Jesus faktisk tilstede. Dette er min irreligiøse overbevisning, og den lar seg begrunne vitenskapelig. Kall det gjerne blasfemi, men prøv å henge med her:

Et menneske puster ut karbondioksid (CO₂₎ som stammer fra forbrenningen av næringsstoffer i kroppens celler. Hver gang Jesus pustet ut, ble molekyler fra hans legeme spredt for alle vinder; bokstavelig talt. I løpet av to tusen år er de blitt jevnt fordelt i atmosfæren, og vi puster inn en del av dem hele tiden. Men enda mer av ham får vi i oss gjennom maten.

Voksne puster omtrent 14 ganger pr. minutt. Det blir 20.000 ganger pr. dag; over 7 millioner ganger pr. år. Jesus ble visstnok 33 år. En voksen puster ut omtrent en halv liter luft hver gang, men vi må korrigere for lavere lungekapasitet hos barn (som imidlertid puster tre ganger så raskt). Totalt gir dette oss omkring 90 millioner liter luft fra hans lunger. Luften vi puster ut, inneholder omtrent 5 % karbondioksid. Det gir ca. 4,5 millioner liter CO₂ fra Jesu munn, med en vekt på over 8 tonn. Mye er tatt opp av havet, men minst 7-8 kilo har vært tilbake i atmosfæren i de senere år. Atmosfæren inneholder totalt 3 × 10¹⁵ kilo CO₂. Av disse molekylene stammer altså minst to pr. 10¹⁵ fra Jesus. Sammen med andre CO₂ -molekyler er en del blitt omdannet til karbohydrat i grønne planter, ved fotosyntese. Forholdet mellom mengden av karbonatomer fra Jesus og andre C-atomer er omtrent det samme her som i atmosfæren.

La oss si at du skulle finne på å gå til nattverd, og spiser en oblat med 2,5 g karbohydrater. Disse inneholder 1 g karbon, som er en tolvtedels mol C-atomer. (Et mol er det antall gram av et stoff som atommassen eller molekylmassen tilsier. C har atommasse 12.) Her kommer Avogadros tall A inn i bildet. A er antall atomer i et mol, og er så høyt som 6 x 10²³. Et tolvtedels mol karbon vil derfor si 0,5 x 10²³ C-atomer. Og som vi husker, av disse er to av 10¹⁵ et «jesusatom»; det blir 10⁸ C-atomer. Vi spiser altså minst hundre millioner karbonatomer fra Jesu legeme hver gang vi fortærer noen få gram karbohydrater. Enten det er i form av potetgull eller en en ekte nattverdsoblat.

Moral:
Jesus er god – gå til nattverd!

Kilde:
Dagen 16. april 2024

Flere detaljer finnes i min bok «JESUS – Hva forskningen sier mens Kirken tier» s. 260-62. Her (note 647) viser jeg også at i et lite glass vann eller vin finnes det millioner av molekyler som en gang befant seg i Jesu legeme. Det samme gjelder selvsagt enhver historisk person.