Dette innlegget av Hans-Petter Halvorsen ble først lagt ut på
hans Facebook-profil og gjengis her med tillatelse.

Kjære KrFu-leder Hadle Rasmus Bjuland. Først, vi kan være enige
om at det å stenge grensene for islamistiske hatpredikanter er en
god idé.

Men så, ikke vet jeg om din totale forvillelse i spørsmålet om
hva som er det mest effektive bolverket mot antisemittisme er
forårsaket av at du er for ung til å ha lest deg opp på
historiske fakta eller at du eventuelt er vokst opp i et
religiøst miljø som er preget av myter om det samme, men din
påstand om at «kristne verdier» er svaret på den antisemittismen
som vokser frem og beviselig er sterkest i muslimske miljøer, er
uansett så feil som den vel kan bli.

Tvert imot, kristendommens historie som den fremste eksponenten
for jødehat og antisemittisme tør være så velkjent og dokumentert
at intet av de to alternativene over kan tjene som en
unnskyldning for at du stiller i Dax18 og bramfritt påstår at,
skal vi beskytte jødene, så må vi ta til «kristne verdier».

For sannheten er at kristendommen er selve kilden til den
antisemittismen som gjennom historien har gjort jødene til
verdens desidert mest forfulgte folkegruppe. Og bakgrunnen kan
man faktisk lese rett ut av Det Nye Testamentet. Det er bare å
slå det opp. Og ønsker du referanser til kilder er det bare å
spørre.

Jødene står i en særstilling som historiens mest tragiske ofre
for kristen forfølgelse blant alle de grupper som kirken
betraktet som kjettere og fiender av Gud. En Gud som jødene
gjennom sitt påståtte ansvar for drapet på Jesus rett og slett
hadde korsfestet og myrdet. Det hverken måtte, skulle, eller
kunne de komme unna med.

Den mest berømte jødiske forfatteren i moderne tid, Amos Oz (nå
død), sa feks. dette i et intervju med The Guardian, da om Det
Nye Testamentets historie om Judas og hvordan kristendommen kom
til å bli en tragedie for jødene:

[the] Judas legend has had grave consequences. This is not an
innocent story. This story is responsible, more than any other
story told in history, for rivers of blood, for generations of
hatred and persecution and inquisition and massacres and
possibly the Holocaust.” For Judas is a double synonym: a
by word for traitor, but also for Jew. “In my dictionaries,
it’s difficult to distinguish the two,” Oz says, before
rattling off the words for Jew and Judas in both German and
Spanish: in each language, the two words sound almost the
same. How could a three year old German child, hearing the
word for Judas, the ultimate betrayer, separate that concept
from their idea of “Jew”, asks Oz. In his view, the story of
Judas is “the Chernobyl of world antisemitism”.

Eller som Bart Ehrman, en av verdens fremste eksperter på Bibelen
og særlig Det Nye Testamentet, skriver om hvordan jødehatet
utviklet seg med kristendommen, i sin bok Misquoting Jesus:

   It comes as a surprise to some readers to learn that this kind
   of anti-Judaism did not exist in the Roman, Greek, or any
   other world before the coming of Christianity and is therefore
   a Christian invention. To be sure, some Roman and Greek
   authors maligned the Jews for what seemed bizarre
   customs—mutilating the penises of their boys, refusing to eat
   pork, being so lazy as not to work on one day of the week (the
   Sabbath). But Roman and Greek authors maligned everyone who
   was not Greek or Roman, and the Jews were not singled out.
   Until Christianity appeared. Then Judaism came to be seen not
   just as a set of odd and risible practices but as a religion
   that was perverse and corrupt. Jews were no longer simply
   strange. They were willful and evil. As a people they had
   rejected God, and in response he had rejected them.

Men slike fakta har åpenbart liten effekt på mange kristnes
overbevisning om at deres tro er opphavet til stort sett alt som
er godt her i verden. Jeg garanterer, om noen tiår krever de også
æren for at seksuelle minoriteter til slutt fikk sine fulle
rettigheter.