Sitater fra Martin Luther, utvalgt og oversatt av Ronnie Johanson.

DJEVELSK

For Martin Luther var djevelen en ytterst farlig realitet. Han gjorde ham til en langt mer skremmende skikkelse enn han hittil hadde vært, såvel i teologien som i folks bevissthet. Djevelen var Guds redskap for å straffe syndere og for å skremme oss til å søke Ham.
              Luther ble stadig plaget av djevelen, og han så ham selv flere ganger. Senest et par dager før han døde; da Satan satt på et tak utenfor vinduet hans og viste ham sin bare ende. En annen gang fant han djevelen i senga, i skikkelse av en hund.

Om spedbarn som er besatt av djevelen

Finner du slike barn, så kast dem i Elben! For djevelen ønsker ikke å druknes.

Fra en av Luthers siste prekener

Føl deg ikke trygg!

Foruten dem som slett ikke tror at det finnes djevler, så finnes det atskillige som riktignok tror at djevler finnes, men de de tror ikke han er så nær, for når de hører om djevelen, mener de han er over hundre mil unna. Men en kristen skal vite at han sitter midt blant djevlene, og at djevelen er nærmere ham enn jakka eller skjorta hans, ja nærmere enn hans egen hud.
Slik taler også Sankt Peter om det, og han lyver jo ikke: ”Vær edru og våk! For deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og leter” etc. Dette er ikke ordene til en drukkenbolt eller spøkefugl; det er stort, mektig alvor. Dette må være vår første tanke: At vi ikke sitter i en trygg hage. Kjære deg, han kom til Adam og Eva i Paradiset, til andre av Guds barn, ja til Kristus selv. Så kan han vel egentlig godt komme til deg også?

Fra en preken om engler, 1530
Bibelsitatet er fra Peters første brev 5, 8.

Trøst

Det er stor trøst i dette at Vår Herre Gud har slikt tak på djevelen at han ikke kan gjøre annet enn det Gud unner ham og tillater ham. Djevelen har hellebarder, blykuler og børser, spyd og sverd, som han skyter og stikker oss med når Gud tillater ham det. Derfor er det ingen som tviler på at når et hus eller en landsby brenner, så sitter det alltid en smådjevel der og blåser til ilden. Likeledes: når noen dør av pest eller drukner, så er det djevelen som sørger for det og Gud som lar det skje, for ellers ville vi blitt aldeles for onde.

Men som man ser: verden vil allikevel ikke la seg omvende til tross for slike straffer. Derfor behøver vi slik straff for at vi ikke skal leve frekt og ryggesløst, men daglig be Gud om å la de kjære englene beskytte oss, og takke ham for det. Han kunne beskyttet oss selv, uten englenes hjelp, men han ønsker å gjøre det gjennom englene. De er som en vognborg omkring oss, for at ikke djevelen skal kunne bryte inn og skade oss hele tiden.

La oss derfor vite og merke oss at det er djevelen som gjør oss all skade på legeme, gods og ære. For vår Herre Gud er en livets Gud og kan ikke selv gjøre annet enn godt.

Dette tjener til at vi ikke skal være frekke og overmodige, som om vi var alene og djevelen var tusen mil unna. Nei, du er ikke alene, djevlene svermer om oss på alle kanter, som Paulus sier. De flyr i luften som kaier og kråker og skyter og bruker kasteskyts mot oss uten opphold. Men trøsten er at de kan ikke treffe uten at Gud vil det, ellers ville vi dø av frykt.

Men der Gud trekker sine engler tilbake, for våre synders skyld eller av andre grunner, der går det ille for seg, med mord, brann, voldtekt og annet som djevelen har lyst til.

Heller ikke i hjemmet ville det være noen fred, men evig krangel, tyveri, utroskap, vanstell osv. Ikke noe ville gå rett for seg, men alt ville være jammer og smerte om det gikk som djevelen ville. Men Gud styrer ham gjennom sine kjære engler.

Fra en ny preken om engler, 1532