Mye tyder på at både politikere, prester/pastorer og journalister strever med et betydelig tillitsproblem. Juks og svindel, korrupsjon, inhabilitet rammer i varierende grad politiske partier, fotballverdenen, trossamfunn og andre ærverdige institusjoner. Billedlig talt: det er mange ulmende gnister som må slukkes. Det handler ikke om isolerte enkelttilfelle («råtne epler»?), men i større grad om et mønster.
I Stortingets åpne høring om UD syntes prestisjehensyn viktigere enn erkjennelse av ukultur. «Uortodokse metoder» er nødvendig i diplomatiet, ble det sagt. Gjennom språkbruk og holdning kunne man få inntrykk av at de innkalte hadde samrådd seg i forkant av høringen. Noen har omtalt høringen som selvskryt og politisk teater. «Karriere- og rotasjonssystemet ble elefanten i rommet», sier en tidligere diplomat.
Brudd på lover og regelverk har også rammet medlemmer i paraplyorganisasjonene STL, NKR og IRN. Medlemsjuks eller medlemsrot er ikke et nytt fenomen, og det er på høy tid at tilsyn og kontroll med Tros- og livssynssamfunn skjerpes. Sakens alvor etter alle avsløringer understrekes ved at ansvarlig statsråd i Ap-regjeringen ble innkalt til Stortinget. Desto mer forunderlig at samme regjering for budsjettåret 2027 har økt bevilgningene til både Den norske kirke OG Tros- og livssynssamfunn. Ansvaret for feltet ligger i Barne- og familiedepartementet.
Ifølge VG har 4086 personer meldt seg ut av Den norske kirke bare de siste tre ukene. Av disse har 954 oppgitt at de har vært feilaktig registrert som medlemmer. Også tilbake i 2015 var det mye medlemsrot (medlemsjuks?) i Den norske kirke.
Som så ofte, først når avsløringene slås stort opp i mediene skal det ryddes opp. Det sies at medlemsrotet ikke har vært bevisst. Få tar personlig ansvar, men skylder på «systemet». Det ser ut til at moralsk dømmekraft lett svikter når store offentlige pengeoverføringer står på spill. Stadig flere spør hvorfor Tro og trosutøvelse koster penger… (Kristne kirker og menigheter har Jesus som ypperste lederideal).
I den luthersk-evangeliske og katolske kirke utgjør innmeldte uten personlig samtykke – gjennom barnedåp – den største medlemsmasse. Men det er bare i Den norske kirke antall medlemmer ikke har betydning for statlig, offentlig (hel)finansiering. Barnedøpte ved religiøs myndighetsalder (15 år) har stemmerett ved kirkevalg. Men en stor andel av barnedøpte kan antas å være kirkefremmede. Også i gruppen «unge voksne» som DnK har så stort fokus på. Det skal jo være kirkevalg høsten 2027…
Åpen Folkekirke har hatt valgprogram uten «Gud». Nå kan det bli endret
Eventuell ny støtteordning kan på sikt ramme den landsdekkende «folkekirke» hardt, med sitt enorme byråkrati, hierakiske strukturer i råd og embete – og såkalt livsviktige samfunnsoppgaver. DnK snakker mindre om Troen, men mer om aktiviteter og samlingsstunder for fellesskap, mening og tilhørighet. Kristennavnet og Kristustroen nedtones. Kirken vil være en livsløpkirke; et «hjem» for alle anledninger og behov.
Mediebransjen
Hvordan forvalter «den fjerde statsmakt» sin informasjonsplikt og sitt samfunnsansvar? Gamle politisk-ideologiske skillelinjer er bygget ned til fordel for kommersielle interesser, markedshensyn og annonseinntekter. Sammensetning av Styret i mediekonsern signaliserer føringer for ønsket profil. Også Vårt Lands mediekonsern Mentor Media har kapitalsterke investorer med store aksjeposter. Konsernet eier bl.a. Dagsavisen (tidligere: arbeiderbevegelsens hovedorgan) OG Morgenbladet. Sistnevnte avis har gjennomgått mange eierskifter og redaktører siden oppstarten i 1819.
Vaktbikkje-rollen, maktkritikken, fungerer kanskje ikke så godt lenger… Ansvarlige redaktører går raskt i forsvarsmodus når deres journalister tråkker over grenser. Selvjustis, redaktørplakaten og presseetikken, praktiseres noe lemfeldig. Journaliststanden beskytter hverandre, slik vi ser i andre offentlige etater. Vi har sett eksempler på avpubliseringer når sensasjonslysten eller kanselleringskulturen inntar pressemiljøer. Sensureringsiveren i USA får mye oppmerksomhet, men også her til lands, med motsatt fortegn, skal det «lukes»…
Også i Den norske kirke. Siste nytt fra «folkekirkens» LHBT-utvalg er at utvalget i et høringssvar om kirkelig undervisning og læring advarer mot å bruke barnesalmen av Margrete Munthe: «Kjære Gud jeg har det godt». Hvorfor? Fordi den er «veldig heteronormativ» og «virker ekskluderende». Motstemmene kommer raskt, også noen spede røster som vil roe gemyttene. Vårt Lands redaksjon har 14.10. publisert en kort gjengivelse av 3 motinnlegg.
LHBT-utvalget får reaksjoner på synet på barnesang
Fordumming og vulgarisering i det norske mediebildet har kommet langt, også i riksdekkende og redaktørstyrte medier. Grensene mellom privat og offentlig viskes ut. Jeg tipper at Høyres nye partileder ble «presset» av glupske mediers grafsing i privatlivet til å si noe om sin kjæreste. I jakten på et «skup» blir personvernet ofte skadelidende. I straffesaker blir noen siktede navngitt, andre ikke.
Dagbladet, VG og Nettavisen skiller seg særlig ut med det jeg kaller «ukebladjournalistikk». Dagbladet og Nettavisen har utvekslet sjefredaktører (slik utveksling av redaktører har også foregått mellom Dagbladet og NRK). Dagbladet har en egen seksjon: Kjendiser. Et av Norges største mediehus er Aller Media A/S. Konsernet utgir bl.a. Se og Hør, KK (Kvinner og Klær), motemagasinet Henne, Allers – og Dagbladet!
Kjendisliv med deres romanser, bryllup og samliv, graviditet og fødsel, boligsalg/boligkjøp, brudd og skilsmisse skal være godt stoff for leserne etter oppslagene å dømme. Ellers skal eksperter av alle slag gi råd om helse, slanking, mote, sexliv, samliv og barneoppdragelse. Sporten kommer gjerne først og øverst i nyhetsoppslagene.
NRK har også tilbudt terapi «live», både individuell samtaleterapi og gruppeterapi. Det har vært lite vellykket med hensyn til etiske retningslinjer. Grenseoverskridelser skjer både i terapirommet og i sjelesorgrommet. Også presteskapet, med Gud og Jesus på laget, er blitt terapeuter. Jesus er den store terapeut: psykolog, lege og helbreder…den største influenser og coach… Ved HTL, Høyskolen for ledelse og teologi -«verdibevisst ledelse» – kan studenter ta et halvårig studium i kristencoaching.
I avisen Dagen 05.08.24 forteller en kvinne om hvordan hun fikk hjelp med sine psykiske helseplager i terapi ved Gaustad sykehus:
«Jeg skal se på deg med Jesu blikk» sa terapeuten. – Da så jeg Jesus. Og forsto at han så på meg med et helt annet blikk enn det jeg gjorde selv. Hun følte seg ikke bare sett av Jesus, men også av terapeuten, fordi hun var åpen for den hun var – psykisk og åndelig… – – Gud ga meg ikke opp. Han tålte hele meg, sier 21-åringen».
Foreningen for Terapeuter med Kristent Verdigrunnlag (TKV)
Kristen coach når du trenger soul care
Infantilisering?
Mange av NRKs fjernsynsprogrammer har preg av «infantilisering». Rekken av humorprogrammer og realityserier synes endeløs. I sistnevnte skal det konkurreres om de villeste ting. Vinnermentalitet med premier framelskes. Politikere og prester, også Dagens sjefredaktør, har stilt villig opp i TV-kanalenes underholdningssirkus. Nå sist er KrFU-leder deltaker i TV2s «Spillet» (5. Sesong). Kristne deltakere får store oppslag i kristelige medier.
Hva er igjen av statskanalens samfunnsoppdrag? Også NRKs Debatten blir omtalt som «sirkus»… Forrige programleder, Fredrik Solvang, skal nå lede en ny realityserie på NRK: Yachten. Deltakerne skal konkurrere på et luksusskip…Det skal angivelig være et «nytt realitykonsept».
Ken André Ottesen ber NRK dempe polarisering i «Debatten»
En av NRKs store TV-kjendiser er Else Kåss Furuset. Hun har vekslet mellom flere TV-kanaler og mellom ulike sjangerformat. Få TV-kjendiser har vel vunnet flere priser. Hun ville inn i politikken med ensomhetsproblemet, men det gikk dårlig med «Ensomhetspartiet». Her skilles ikke person og privatliv fra de offentlige roller. Kåss Furuset lot seg endog (uformelt) vie til sin hemmelige kjæreste foran 7500 mennesker i Oslo Spektrum, med Bjørn Eidsvåg som vigselsmann. Sannelig har hun ikke også snakket om «tro» ved Olavsfestdagene, 3. aug. 2023 (samtalen ble ledet av Vårt Lands Elise Kruse).
Dagbladets papiravis hadde lørdag 26. sept. 2 siders «kulturstoff» (spalten Signaler) om NRK-programmet: Mascorana, 7. sesong. På forsiden sto: «Hvem skjuler seg i bæsjen?». I andre oppslag på nett inngår pikante sex- og utroskapshistorier, trekanter eller sekskanter og andre grenseløse sex-erfaringer…Sjokk-overskriftene i Dagbladet og visse andre klikkstyrte medier er ofte uten mening, men det skal være noe sensasjonelt eller pirrende leserne skal lokkes med.
«Utro foran hele Norge» het en av Dagbladets overskrifter. Avisen har i et videoklipp listet opp noen «norske realityøyeblikk vi aldri glemmer»: SKANDALØS REALITY: «Knust fjes» på isen, kastet ut etter nakenstunt, gruppesex og utroskap på TV-skjermen…
Kjendisliv og personfokus har fått stadig større plass i riksmediene. I portrett-intervjuer får utvalgte personer fortelle sine livshistorier, ofte med tap og sorg eller andre familiehemmeligheter i bagasjen. Det ligner iblant «hjemme hos» reportasjene i visse ukeblader. Eksponeringsbehovet er stort.
Med stor fet overskrift publiserte TV2 4. okt. nyheten om helseminister Jan Christian Vestre: «Skal bli pappa» (først gjort kjent i Aftenposten). Vestre bekreftet i TV2 sin forlovelse påsken i fjor. Han viste fram sin utkårede i et stort intervju. Andre politikere verner klokelig om sitt privatliv.
Ganske kuriøst, 24.09.26 ble «nyheten» om at prinsesse Astrids kjære hund var død raskt spredt. Død av sorg? Det kan sikkert skje, men kongelige hunder står i særklasse. Kjetil B. Alstadheim hadde en fornøyelig kommentar om hundeliv i de øverste samfunnssjikt.
Wilma: Hvem skulle trodd at hun skulle ende på Slottet?
Vi morer oss til døde, het en bok som utkom for en del år siden (Neil Postman, 2008). Den skulle være like aktuell i dagens medieverden.
«Vår politikk, religion, idrett, utdannelse, nyhetsformidling og handel er forvandlet til samstemte vedheng til underholdningsindustrien, stort sett uten protester, faktisk uten at det har vakt særlig oppsikt blant folk flest. Følgen er blitt at vi nå er et folk som står i fare for å more seg i hjel.»
Vi morer oss til døde – Neil Postman – Innbundet (9788252552010)
Personkulten
Ingen statsleder får vel mer nærgående oppmerksomhet i mediene enn Donald Trump i bilde og tekst, om det er ansiktsuttrykk, gester eller hårsveis… Ja, hvorfor hadde han et blåmerke på venstre hånd? Nylig var spørsmålet: har han løyet om sin høyde? Med sitt store oppmerksomhetsbehov kan man tenke at Trump må være godt fornøyd. Som kjent, negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen… Om han blir fryktet eller latterliggjort gjør kanskje liten forskjell.
«Den gode» pave Leo stilles opp som motbilde til Trump. Begge har utrolig nok vært nominert til Fredsprisen. Den ene skal representere sivilisasjonens Lys, den andre barbariets Mørke. Den ene har stor makt over sinnene, den andre viser makt eller vilje til å avsette statsledere i andre land. Fram mot presidentvalget i USA kan det bli kamp mellom MAGA-kristendom og såkalt progressiv kristendom med ditto progressiv Jesus… (Se Klassekampens tittel 16. okt: Tar progressive Jesus tilbake). Vi kjenner igjen denne polarisering i vårt land. Også «den russiske Kristus» inngår i dette bildet.
Først etter 2. verdenskrig ble dødsstraffen opphevet i europeiske land, med «kristen tro og lære» som bærende ideologi. Når Det hvite hus vil kringkaste en henrettelse, er det bare en moderne variant av mange århundrers offentlige henrettelser i det kristne Europa, i katolske og protestantiske landområder. Hevnbegjær, avskrekking og forlystelse var de blandede motiver. Så ser vi i dag at kristenheten har delt seg i spørsmålet; de som er for og de som er imot. Om Trump og Hegseth har sett til Europas (kirke)historie eller til Saudi-Arabia skal være usagt. Trump-administrasjonen er på tilbaketog, så det har nok ikke vært en god sak likevel…
I norsk presse er det Kongehuset m/kong Harald og Fotball-VM m/fotballidolet Haaland som har fylt avisoppslagene siste år. Med Den norske kirke som «heiagjeng». Føljetongen om kongefamilien fortsetter, om det er prinsessenes deltakelse (mor og datter) i TV-programmer eller selveste Kongen som kunde på KIWI og som bøssebærer for TV-aksjonen. Kongehuset har vært beskytter av TV-aksjonen siden starten. I 1974 var Hennes Majestet dronning Sonja beskytter for TV-aksjonen: Det Norske Flyktningeråd.
Fotballfeberen har ennå ikke lagt seg. Dagbladets papiravis onsdag 15. juli var et studium verdt. Avisen var full av det lederartikkelen kaller «Sensasjonell ekstase» omkring det norske herrelandslaget i VM. Billedbruken er ekstrem på bekostning av tekst. Haaland synes å trives godt i de superrikes lekekasse og som reklameplakat for moteindustrien. Skal han bosette seg i Emiratenes «luksusparadis», Abu Dhabi, når superkraften avtar og fotballkarrieren er på hell? (Også Rød-Larsen bor i Abu Dhabi). I likhet med gulfstatene har Norge hånden dypt i «oljebingen».
I Fredrikstad domkirke skal det 21. sept. være avholdt fotballgudstjeneste – til ære for Gud og fotballen (den er ikke omtalt offentlig i etterkant). Fotballverdier og kristne verdier går godt sammen. Fotballsupporterne fra FFK ble sikkert godt instruert av presten i forkant om den liturgiske orden. I Aftenbladet 14.10. har den kristne kommentator og Vikingsupporter, Leif Tore Lindø, bl.a. følgende ekstatiske formulering om Vikingseieren: «Hvis Herren hadde hentet meg der og da, hadde jeg akseptert». (Se også avisen Dagen, nettutgaven, samme dag).
Hva skjer når du er på Vikings kamp mot Bayern München
Sogndal Fotball i krise: Pimenta-saken, styrebråk og fare for nedrykk
Kameraderi og kvalifikasjoner
Det er ikke bare i UD, med ansvar for diplomati, fredsarbeid og «bistandsadelen» det bygges usunne nettverk og allianser. I mange sammenhenger kan man spørre hvordan rekruttering til toppstillinger skjer blant ambisiøse karrierestormere.
(Nå får UD enda «en het potet» i fanget. Lokalt ansatte ved utenriksstasjoner har gått til søksmål mot UD for å svikte sitt arbeidsgiveransvar, særlig kritisk i land med krigshandlinger).
Det vakte nok en smule forundring at Stortingets uavhengige granskningskomite om Epstein-dokumentene valgte en tidligere sjefredaktør i Dagens Næringsliv/DN som leder.
«Dagens Næringsliv har en klar politisk profil. Den forsvarer som oftest markedsøkonomiske fremfor politiske løsninger, og kan karakteriseres som liberalistisk» (Wikipedia). Mange journalister har vært innom DN, også mangeårige sjefredaktør i Klassekampen: Bjørgulv Braanen.
Det styrker ikke uavhengig journalistikk at journalister/redaktører hopper fram og tilbake mellom redaktørstyrte medier og derfra til politiske taburetter, eks. kommunikasjonsrådgiver for et politisk parti, eller for næringsinteresser. Også KrF er blitt et parti for næringsinteresser. Med haugianerne som forbilde har KrF og kristenfolket et særlig (verdibasert?) perspektiv på småbedrifter, forretningsidéer og gründerskap. Med «tro, kall og forvalterskap» handler det å tjene penger om å tjene Gud. Næringsvirksomhet skal tjene som «et lys i verden».
Når politiske ambisjoner tar overhånd, kommer naturlig nok spørsmålet om journalistisk integritet og habilitet. Nå sist er det mangeårig programleder, reporter og redaktør Jon Gelius i NRK som sikter mot en ordførerstol for Høyre (hans bror presten Einar Gelius hoppet fra prekestolen til ekspedisjonssjef i et departement i Ap regjering – og tilbake igjen). NRKs ledelse var ikke informert.
Nåværende direktør i stiftelsen Fritt Ord, dr. philos. Knut Olav Åmås hoppet i sin tid fra kultur- og debattredaksjonen i Aftenposten – til kulturdepartementet for Høyre. Schibsted-avisene har en verdikonservativ profil og har gjennom årene hatt prester og teologer fra DnK i «stallen». Kirkelojaliteten har vært sterk. Ikke så få av Vårt Land og Dagens reportasje-serier opplyses å være støttet av Fritt Ord.
Kommentator i VG, Hans Petter Sjøli, sto i 2025 på søkerlisten til en stilling som taleskriver og kommunikasjonsrådgiver ved Statsministerens kontor (SMK). Det gjorde han uten å informere VGs ledelse. Etter at han søkte, skrev han flere anerkjennende innlegg om Ap og Jonas Gahr Støre.
VG-profil tar pause fra å kommentere politikk etter jobbsøknad: – Ubetenksomt av meg
Verdt å nevne: Altingets sjefredaktør, Veslemøy Østrem, ble «headhuntet» fra Vårt Lands politiske redaksjon. Før denne overgang hadde hun en rekke lederroller i Aftenposten mellom 2011 og 2019. Østrem var styreleder i Medienettverket (2018–2022), som arbeider for mer mangfold i mediebransjen.
Tette bånd, vennskap og nære relasjoner mellom journalister og politikere har gjennom årene fått mye oppmerksomhet. Som i mange sammenhenger om habilitet kommer det velkjente ordkløveriet om graden av vennskap.Hvor nært og intimt? Privat omgang – eller bare profesjonelt?
Noen husker kanskje den famøse pølsefesten/hagefesten kjæresteparet fra Ap og DN, Hadja Tajik – Kristian Skard, inviterte til febr. 2019. Samme år hadde VG hadde en lignende «skandale» med et hemmeligholdt kjæresteri mellom avisens kommentator og en Ap-politiker. Frithjof Jacobsen sluttet over natten da forholdet ble kjent. Han ble tatt godt imot av Dagens Næringsliv.
Pølsefesten avslørte problematiske vennemiljøer. Hva vil redaktørene gjøre med det?
Mange konkrete eksempler på rolleblandinger kunne nevnes. Espen Teigens karriereløp er særlig bemerkelsesverdig – og skandaløs. Han har hoppet fram og tilbake mellom politiske posisjoner i FrP og journalistikk i Nettavisen. Han har nå gjennomgått «troende dåp» i menigheten Home Church. Til sist har han endt opp i Rustads nettavis: Document. (Teigen har vært gjest i Vebjørn Selbekks podcast).
Nylig har en pressesjef i Høyre meldt seg ut av partiet og blitt avisredaktør. Torbjørn Røe Isaksen var mangeårig statsråd i ulike departementer i Solberg-regjeringen. Så ble han samfunnsredaktør i nettavisen E24.
Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten?
For tette bånd mellom journalister og politikere? Her er norske politiske journalisters bindinger
Mediemangfoldet, som statlige subsidier skulle sikre, ser ut til å snevres inn. I likhet med politiske partier blir avisene mer og mer like. NTB forsyner avisene med de samme nyheter. Kulturstoff nedprioriteres og antall korrespondenter reduseres. Utenriksstoffet begrenser seg gjerne til Israel/Palestina, Ukraina, USA og Russland. Avisene utveksler informasjon og nyheter. Samme debattinnlegg kan publiseres i flere aviser. Det ser ut til at Vårt Land er gitt et slags «monopol» på religions- og livssynsfeltet. (Kristelig Pressekontor/KPK er Norges kristne nyhetsbyrå).
Den mektige presseorganisasjonen Norsk Presseforbund/PFU skiller seg fra andre tunge institusjoner ved at den gransker seg selv… Redaktørstyrte medier har vist liten evne eller vilje til intern selvkritikk etter den massive, voluminøse dekning av kong Haralds død og gravferd. Men redaktørene hyller gjerne seg selv bl.a. gjennom hedersprisen «Årets redaktør» (Norsk Redaktørforening) og «Den store journalistprisen» (Presseforbundet).
Norske medier får kritikk for dekningen av kong Haralds død
Årets redaktører i Oslo og Akershus 2026 – her er de nominerte!
Veslemøy Østrem inn i juryen for Den store journalistprisen
Jeg vet ikke om det finnes doble standarder i Redaktørforeningen, men det er underlig hvor lenge det omstridte medlemskapet til Hans Rustad i Document har bestått, mens den noe mer «moderate» redaktør Helge Lurås fikk søknad om medlemskap avvist i 2018 og 2020. Hvorfor slik forskjellsbehandling, og hvorfor trenger Redaktørforeningen Hans Rustads medlemskap? Document har de siste årene fått flere millioner i pressestøtte av det statlige organ: Medietilsynet.
Rotasjonssystemet i kirkepolitikk og kristen journalistikk
Ikke uvesentlig: nåværende PFU-leder er gift med Vårt Lands sjefredaktør. Kristenfolket har tradisjonelt hatt stor innflytelse i sentrale presseorganer. Avisen Dagens sjefredaktør ble tildelt Fritt Ords Honnør i 2015. Han har sittet som medlem i Kringkastingsrådet siden 2015. I 2020 ble han utnevnt som medlem av regjeringens Ytringsfrihetskommisjon (2020-22).
Bjørn K. Bores far, Thor Bjarne Bore, var eksempelvis politiker, avisredaktør (Vårt Land og Aftenbladet) OG Kirkerådsleder. Han var leder av TV2-utvalget, Kontaktutvalget mellom dagspressen og staten, medlem av Ytringsfrihetskommisjonen (1996-99), Innsynsutvalget, styret i NRK… Han mottok Kongens fortjenestemedalje i gull i 2005.
Nåværende sjefredaktør og administrerende direktør i Vårt Land vet nok mye om mediestrategi. Han kom fra mangeårig ansettelse i Dagbladet, i ulike roller. Han er omtalt som «en pioner i nettjournalistikken».
Se også bakgrunn, verv og karrierevei til forrige sjefredaktør, Åshild Mathisen, og nåværende debattleder i avisen, Kristine Banggren Gripsgård. Det er kanskje ikke så lett å sjonglere mellom de mange «hatter»: kristelige, journalistiske og politiske… Også fakultetsteologene roterer mellom lederstillinger i kirke og samfunnsliv.
I kirker og kristenmedia advares det høylydt mot polarisering i det offentlige ordskiftet, men det er i disse kretser fiendebilder, gruppetenkning, enten-eller og sort-hvitt tenkningen gjør seg sterkest gjeldende. Det kan vanskelig bli annerledes når Det nye testamente er selve grunnlagsskriftet. Vi ser at presteskap og teologer stadig må ignorere, neddempe eller omtolke såkalt vanskelige, krevende bibelord. Da blir det mye tåkeprat om evangelister, apostler og «evangeliet». Også ved bispeutnevnelser søker kandidatene «konsensus» gjennom tåkelegging av uenighet og mulig splittende lære- og verdispørsmål.
I det kirkelig-teologiske miljø er det cand.theol. prestene som føler sin bibelfaglighet og teologiske kompetanse truet ved den kortere, alternative presteutdanningen. Det er kjent at ordningen ble innført p.g.a. stor prestemangel. Men muligheten for at en prest uten cand.theol. grad kan bli prost og biskop skaper uro. Vårt Lands lederartikkel 13.10. satte igjen «skapet på plass» (tittel: Mer teologi i kirken):
«Den norske kirke må selv ta en ordentlig diskusjon om hva den erfaringsbaserte masteren vil gjøre med profesjonen og kirkens egenart på sikt. Det er ikke et poeng å beskytte teologien, men å beskytte teologien for å bevare kirken«. (min kursivering)
Det trengs moralsk og åndelig opprustning, hører vi fra mange kirkesamfunn. De gode eller beste verdier må alltid ha sin kilde i Kristendommen. Som så ofte rettes det kristne blikket heller utover enn innover. «Å røkte og rydde i sitt eige omland» synes like vanskelig i kirkelivet som i journalistikk og partipolitikk. I noen sammenhenger har skambegrepet erstattet «synden», også på det seksuelle området. Med bakgrunn i Cornell 7-saken, skriver Vårt Lands debattleder i kommentaren 12.10.26:
I enkelte former har kristen seksualmoral brakt unødvendig skam over mennesker. Men noen av dens grunnleggende ideer trenger vår tid desperat: gjensidighet, omsorg og forestillingen om at et annet menneske aldri er til for vår forlystelse….Dette er radikale verdier i vår pornofikserte, grenseløse verden. De utgjør et kompass å navigere etter, et kompass som kan skape trygghet.
På det seksuelle området synes navigeringsutstyret, det moralske verdikompasset, i kirken(e) å være i svært dårlig forfatning. Besettelsen for kjønn og samliv er et symptom på en dypere teologisk krise. Igjen og igjen hentes Paulus fram som legitimering av to motsatte standpunkter i bibelsyn. Teologene står i stampe, kan man vel trygt si.
Heldigvis beskriver ikke Paulus homofile som særlig onde
Det er tidvis et hardt ytringsklima i kirkekampene, om det gjelder interne fraksjoner eller fronten mot andre kirkesamfunn. MF-professor Ole Jakob Filtvedts essay nedenfor er også referert i Vårt Land og Dagen. Hvilken teologi og kirke som bidrar mest til polarisering er et åpent spørsmål.
Et vanskelig «vi» — kirke i en polarisert tid
Hva som er teologiens egenart, bortsett fra presteutdanningen, er det vanskelig å få grep om. Når fagkretsen spriker i alle retninger, må avgrensning og prioritering bli et problem. Ved Teologisk fakultet/TF avslører dekanvalget et klima preget av samarbeidsproblemer og fryktkultur. Når det lekkes til mediene hevdes ofte at det handler om en intern personalsak, taushetsbelagt. Ikke så få interne konflikter i kirker/menigheter har havnet hos Arbeidstilsynet og/eller i rettsapparatet. Åpenhet, demokratiske og tillitsskapende prosesser synes like umulig i det teologiske toppsjikt som i lokale kirker. I et såkalt dialogisk livssynsåpent samfunn gir TFs teologer lite konstruktivt bidrag.
Maktkampene i KrF, akademisk teologi og kristenmedier skulle man tro måtte være utmattende, men det ser snarere ut til at kirke og teologi næres av konflikt og fraksjonering. Man finner stadig nye «syndebukker». De kristelige nisjeavisene, Vårt Land og Dagen, har selvsagt sine helt særlige vinklinger på stoffutvalg og samfunnsanalyser. Journalistikk og forkynnelse hører sammen. Tabloid og akademisk kristendom veksler, som også ny-apologetikk og vitnesbyrd.
Det personrettede og personlige fokus er sterkt framtredende i begge aviser. Synder bekjennes og tilgis. Samlivskriser, utroskap, depresjoner, utbrenthet og andre livskriser brettes ut. Det skal kanskje vise at kristne er helt «vanlige»..? «Troen» blir redningsplanken. Livsforvandlende troserfaringer fyller spaltene.
Birgitte Lange var direktør, men utslitt: – Gud hjalp meg
Hvert år utdeler Vårt Land Petter Dass-prisen til «en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte». I 2021 gikk prisen til NRK Morgenandakten. Kandidatene dette år: Bjørn Eidsvåg, Rødt-paret Kristjansson/Marhaug og Halvor Viste Berg.
Både teologisk forskning og journalistikk skal styrke «kristen tro» og kirkelivet. Det er bare strategi og retorikk som endrer seg. Bispemøtet utlyser Olavsstipendet hvert år. Organisasjonen «Tro og medier» utdeler mediestipend og medierosen til personer som har preget mediebildet med «gode verdier og kristen tro»… Den norske kirke har inntil nylig vært KIFOs oppdragsgiver.
Høydepunkter fra Tro & Medier 90 års jubileum! – Tro & Medier – Godhet, sannhet og tro i mediene
Sven Thore Kloster blir ny forskningssjef i KIFO
Vårt Lands bindinger til NRK viser seg ved utveksling av journalister. Men også tydelig i NRKs morgenandakter, hvor avisens redaktører og kommentatorer stadig får mikrofonen. Her har også vært stort spillerom for alle som liker Jesus og «folkekirken», inkludert profiler fra kulturlivet.
Med «troens blikk» kommer nå en rekke advarsler mot Kunstig Intelligens/KI. Kan også KI-teknologien kristnes? Finnes det «gode» og «onde» KI-agenter eller Chatbot’er? Det ser ut til at en AI/KI-agent kan tjene god nytte som formidler mellom Gud/Jesus og de troende…
Christian AI — The Faith-Based AI Assistant for Believers and Families
Jesus AI Chatbot for Christians | Text With Jesus™
«Med 1800 taler, 20.000 transkriberte sider og en innebygd KI-agent, vil brødrene Finanger gjøre luthersk bibelundervisning tilgjengelig for en ny generasjon», skriver avisen Dagen om en ny bibelapp (12.10.26).
En profilert sokneprest, Kjersti Gautestad Norheim, har i et debattinnlegg i VL 23.09.26 plassert KI-agentene innenfor skapelsesmytens ramme. Tittel: Guds plass står ledig. Soknepresten har vært (etternominert) bispekandidat til Bjørgvin, men nådde ikke opp i bispekampen. Litt for konservativ, kanskje? Hun er for tiden styremedlem i Stiftelsen Fritt Ord.
(Nå skal det velges ny biskop i Tunsberg bispedømme. Den norske kirkes «regjering», Kirkerådet, får kanskje en ny kinkig sak på bordet med den etternominerte kandidat: prost Øystein Magelssen)
I likhet med pave Leo XIV har MF-professor og apologet, Atle O. Søvik, svaret på KI-teknologien: kristent menneskeverd. I intervjuet nedenfor i Vårt Land siteres han slik:
«… Men han mener at dette ikke er tiden for å misjonere i ånd av «redde» mennesker fra fortapelse før en endetid. – Men vi kristne har et veldig viktig budskap om menneskeverd… – Det kristne budskapet er meget aktuelt i vår tid».
Atle Ottesen Søvik (MF) og Aksel Braanen Sterri (Langsikt) om KI-frykt og dommedagsprofetier
Legg igjen en kommentar