Ukens bibelord 48

in

Ved Ronnie Johanson

Vi er stemt til andakt i dag. Vår kollega Vårt Land har gjerne en andakt på siste side. Som seg hør og bør, starter de med en tekst fra Bibelen. Som denne:

Jesus tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa.

Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Avisen lar så en prest utlegge bibelstedet. Denne gang hadde prostiprest Anne Marit Riste fra Molde fått jobben. Hun har forstått den aktuelle teksten slik at den handler om hyttebygging. Derfor er dette hva andakten hennes handler om:

Det er ikkje berre Peter som har trang til hyttebygging. Som ungar bygger vi hytte i køyesenga på barnerommet når det regnar. Og når det ikkje regnar bygger vi kanskje hytte i eit tre i nærheten (…) Som vaksne bygger vi hytter som det går an å bu i heilt på ordentlig. Og der vi har plass til å røre jordbærsyltetøyet vårt sjølv. Og dele det med nye generasjoner ungar, som bygger nye hytter, i nye tre.

Ofte bygger vi hytte i barndommens paradis (…) Det er eitt eller anna med nordmenn og hytter … Ein slags unntakstilstand – som likevel gir perspektiv på det vanlege livet. På dei vanlege dagane, på kvardagen. (…) Sjølv slår eg gjerne eit slag for lufteturar, kvilepauser og sjeldne øyeblikk.

Osv. Det er en god stund siden salig biskop Per Lønning lagde nyordet «søndagsquislinger». Med det siktet han til kristne som dro på hytta eller gikk tur på søndag, istedenfor å gå i kirken. Sånne anså han som verre enn ateister, og da kan man jo tenke seg …

Kilder:
Lukas 9;28-36
Vårt Land 3. februar 2024 og 2. februar 1990.
R. Johanson: «Klipp og klapp» 2022 s. 100


Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *