Guds plan for 8. mars
Hosea 13; 8

8. mars hadde Vårt Lands kommentator Åste Dokka fått i oppdrag å skrive noen passende ord for dagen, med bakgrunn i Bibel og kirkehistorie. Det viste seg å være en tung jobb. Hun skriver blant annet:

For selv om feminisme i dag nesten er å regne som en del av trosbekjennelsen i Den norske kirke, har den en veldig kort kristen historie. (…) jo, Hans Nielsen Hauge sendte kvinner ut for å preke, og Augustin hadde som den første fantasi nok til å hevde at kvinner skulle oppstå nettopp som kvinner (og ikke bli menn) i frelsen, Aasta Hansteen fant inspirasjon til kvinnekamp i Første mosebok.

Men det er så smått. Det er så lite. De profetisk- frigjørende stemmene i Bibelen som feministpioneren Rosemary Radford-Ruether skrev vakkert om, finnes. Men man skal lete godt etter dem, også hos en forfatter som Jesaja, som tross alt regnes som håpsprofeten framfor noen.

Visdommen har riktignok kvinnelig pronomen i Salomos ordspråk, men til sammenligning kaller profetene folket en hore rett som det er.

Dette er ikke særlig håpefullt skrevet, tenker du kanskje. Og det er det ikke. Grunnen er ganske enkel: Kristendommen er ikke feministisk. Den er gjennomgående patriarkalsk, i sin historie og sitt sentrale skriftmateriale.

Jeg har utelatt et par setninger over; de dreier seg om to skriftsteder hvor hun tross alt finner håp. Her er de:

Ja da, Gud er som en bjørnemor hos Hosea og Jesus sammenlikner seg med ei høne. Men det er to skriftsteder, i en enorm tekstmasse.

Jesus som høne hopper vi over denne gang; den som er nysgjerrig kan slå opp selv hos Matteus (3; 37). Men hva skrev Hosea? Her er de håpefulle ord om hva Herren vil gjøre med de ugudelige:

Jeg vil komme over dem som en binne de har tatt ungene fra,
og rive opp brystet på dem.

Kommentar overflødig.

Kilder:
Vårt Land 8. mars 2025
Hosea 13; 8