Er Bibelen monoteistisk?

I tradisjonell kristen teologi er Bibelen forstått som en monoteistisk tekst, med troen på én allmektig Gud, Jahve, men historisk og vitenskapelig forskning har utfordret dette synet. Mange forskere mener at tidlig israelsk religion ikke var monoteistisk, men heller henoteistisk eller monolatrisk. I denne teksten ser vi litt på disse perspektivene, med fokus på hvordan Jahve ser ut til å ha vært en del av et større panteon på et tidspunkt.

–Tidlig israelsk religion
Henoteisme og monolatri–

Henoteisme innebærer tilbedelse av én gud uten å benekte eksistensen av andre guder. Monolatri går et skritt videre ved å tilbe én gud eksklusivt, selv om andre guders eksistens anerkjennes. Dette kan vi se i flere bibelske tekster. For eksempel, 2. Mosebok 20:3 sier: «Du skal ikke ha andre guder enn meg,» noe som lett kan forstås å implisere at andre guder eksisterer, men at de ikke skal tilbes.

–El og Ashera
Indikasjoner på polyteistiske røtter–

Arkeologiske funn, inkludert inskripsjoner og statuer, tyder på at guden El og gudinnen Ashera ble tilbedt i tidlig israelittisk religion. Inskripsjoner som omtaler «Jahve og hans Ashera» antyder en gudinnefigur knyttet til Jahve. Dette funnet er betydningsfullt, da det peker på en mer intrikat guddommelig konstellasjon enn monoteisme.

En berømt inskripsjon fra Kuntillet Ajrud, et arkeologisk funnsted i Sinai, refererer til «Jahve og hans Ashera». Dette antyder at Ashera var sett på som en guddommelig partner eller kone til Jahve, noe som ikke er usammenhengende med polyteistiske tradisjoner.

Flertallsspråk i skapelsesberetningen

I Første Mosebok 1:26 står det: «La oss lage menneskene i vårt bilde,» hvor flertallspronomen brukes. Dette har blitt tolket på ulike måter, inkludert ideen om et guddommelig råd eller pluralis majestatis (kongelig “vi”), men det åpner også for diskusjon om en tidligere polyteistisk bakgrunn.

I Første Mosebok 3:22 sies det: «Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt.» Igjen ser vi bruken av flertall, noe som antyder en flerguddommelig forståelse.

Lukas 12:8-10 
8 Jeg sier dere: Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler.  9 Men den som fornekter meg for menneskene, han skal også bli fornektet for Guds engler. 10 Og hver den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som spotter Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse.

Lignende hører vi også i Markus 3:28-30 og Matt 12:30-32. En klar separasjon mellom Jesus og den hellige ånd. Man får spotte mot Jesus, men ikke den hellige ånd.

Engler og åndelige vesener

Bibelen nevner flere åndelige vesener som engler, serafim og kjeruber. Disse har roller og egenskaper som ofte tilskrives guddommer i andre religioner. For eksempel, i Jesaja 6:2-3, beskrives serafim som skikkelser med seks vinger som står rundt Guds trone. Dette kan indikere en åndelig kosmologi som ikke er monoteistisk.

I Daniel 10:13 nevnes engelen Mikael som «en av de fremste fyrstene», noe som tyder på et hierarki av guddommelige vesener.

Historisk og kulturell påvirkning

Det er ikke usannsynlig at den tidlige israelske religionen ble påvirket av naboenes polyteistiske religioner, som kanaanittene, egypterne og babylonerne. Disse kulturene hadde utvidede panteoner av guder og gudinner, noe som kan ha formet israelittenes religiøse utvikling.

Det finnes paralleller mellom Jahve og kanaanittiske guder som El og Baal. For eksempel, mange trekk ved Jahve, som hans rolle som en storm- og krigsgud, er lik de kanaanittiske guddommene.

Ettertanke

Som både ateist og som skeptiker til Bibelens innhold er det (for meg i det minste) mange biter som faller på plass når vi tenker på den kristne Gud som “just another god.” Jeg vet jo at man fra kristen side er uenig, og jeg fikk argumentert mot meg av en amerikaner at selv om det skulle vise seg at Jahve faktisk var “just another god” så er det da ikke Jahve han tilber, for han tilber den øverste guden av de alle. I mitt eget hode måtte jeg da legge til “uansett hva det skulle være” for å dra argumentasjonen i land. Nå synes jeg ikke det er noe godt argument, for det rettferdiggjør ingenting annet enn at man har bestemt seg, og dermed basta.

Etter mitt skjønn burde det rokke ved troen om å se at forskningen foreslår at det kan være akkurat slik at Jahve er “just another god”, for da er det ikke så vesentlig annerledes enn andre varianter, utgaver, eller typer. At man har en start, en midte, og en slutt er ikke unikt om det viser seg til å være sammensatt av en rekke andre lignende forståelser.

For meg fremstår mye av den teologiske filosofien som en stor bekreftelsestendens. Man har kommet til at ting “må være sånn” eller at “det gir mening at det er sånn”, man argumenterer for å sannsynliggjøre en forutinntatt konklusjon. Det er også ofte for en selv, og de som allerede er enige, for det er ingenting av det som får oss til verken Jahve eller noen spesifikk typevariant.

I den grad man skal kun argumentere for at “noe” finnes, og det “noe” er guden man tror på eller følger, så er fallitterklæringen på plass fra starten av, og vi er tilbake til å se på hva vi har gode eller dårlige grunner for å mene er sant eller usant. Konklusjonen fra det, slik jeg ser det, bør bli at de gode grunnene for å tro på guder uteblir uten at man påberoper seg spesielle evner eller spesiell adgang.

Eksisterende forskning antyder at den tidlige Israelske religionen ikke var monoteistisk, men heller en komplisert blanding av henoteisme og monolatri. Jahve ser ut til å ha vært en del av et større panteon, sammen med andre guddommer som blant annet Ashera. Den  tradisjonelle kristne forståelsen av Bibelen blir dermed stilt i et mer vaklende lys, ikke lenger som et entydig monoteistisk verk.

Denne teksten er ikke et argument. Det er ikke min hensikt her å si “sånn var det, og det er slik det henger sammen.” For en god stund siden diskuterte jeg dette emnet med noen troende på ett av de mange diskusjonsfora der ute, og tankene jeg gjorde meg den gangen har ikke akkurat forlatt meg. Denne teksten er derfor noen av disse tankene samlet og skrevet ned.