Er Nygårdshaug større enn Ibsen?

For vel 35 år siden satte Gert Nygårdshaug seg fore å skrive en roman om ødeleggelsene av regnskogen i Latin-Amerika. Et prisverdig prosjekt, som hevdes å ha gitt oss historiens beste norske bok. I hvert fall ble «Mengele Zoo» kåret til tidenes beste i 2007, i en avstemning der folk flest fikk stemme.

Men her er det noe som ikke stemmer. Riktignok har marxist-leninister av og til skrevet gode bøker, også Nygårdshaug selv. Men dette produktet oser av hat til USA samt de fleste av landets innbyggere. Dette har han felles med deler av norsk venstreside, men neppe med boklesere flest, skulle jeg tro.

Bokens karakterer er de rene karikaturer: enten 100 % gode eller 100 % onde. Blant de godes forbilder nevnes Lenin, Stalin og Gaddafi (!) Hovedpersonene er fire prektige terrorister som den dyktige forfatteren får oss til å like. Deretter innvier han oss i hvordan de tenker: «Makthavernes moral har hjernevasket tre fjerdeler av menneskeheten.» Det fremgår at det her dreier seg om budet «Du skal ikke drepe». Men: «Kaller fisken det ‘å drepe’ når den snapper en flue fra overflaten? Er jaguaren en morder når han vender tilbake til sine sultne barn med en tapir i kjeften? (…) De gjør bare det som er nødvendig. Slik vi gjør» (s. 431).

Den som starter de nødvendige drapsorgier er Mino. Som elleveåring er han vitne til at alle andre i jungellandsbyen blir massakrert av soldater, på ordre fra en entreprenør fra USA. (Det er, som kjent i enkelte kretser, sånt de driver med.) Selv blir Mino reddet av den omreisende tryllekunstneren Isidoro; en av de gode. Han blir Isidoros medhjelper, og noen uker senere holder de to forestilling i en landsby et annet sted i landet. Noen soldater, kalt «armeros», nekter å betale inngangspenger og kaller ham en horunge. «Så tok han to skritt mot den nærmeste armerosen, en med fete lepper og plirende, onde øyne. Fra lommen sin hadde Mino tatt opp pinnen han skulle bruke til å tenne talgboksene med. Den stakk han hurtig og og presist inn i øyet på armerosen, boret den innover til den stoppet mot kraniets bakre vegg.» (s. 92).

Soldaten hadde ikke hatt noe med massakren å gjøre. Men han var soldat, og hadde altså onde øyne. Mino og hans mentor må stikke av, og Isidoro er redd han skal få skyldfølelse. Derfor sier han: «Dette landet er vondt for oss begge. Du gjorde helt riktig da du punkterte hjernen på denne armeroen. Selv om vi begge hadde blitt drept, gjorde du helt riktig.» (Forfatterens kursivering, s. 100.) «Da smilte Mino og øynene hans lyste i gløden fra bålet».

Nygårdshaug har satt opp en plakett i hagen sin der han hyller terroristene fra 11. september 2001 for å ha gitt USA «en smekk». Selv foregrep han denne gledelige begivenhet alt i 1989, da han lot sin helt Mino sprenge en skyskraper et annet sted i USA. Over 700 mister livet, men «etter noen uker begynte det meste å falle til ro (…) og to hundre millioner hamburgermunner åpnet seg igjen til sultne glefs» (s. 333). Senere (s. 400) tenker vår helt resignert at at «Det var mange å ta av. Det var minst to hundre millioner for mange.»

Avstemningen som valgte en under middels god bok av en ganske god forfatter til Norges beste, ble arrangert av NRK m.fl. Nå for tiden gjør Internett og SMS det enkelt å starte en kampanje. Da jeg skrev ovenstående visste jeg ikke om det var slik den vant, jeg bare antok det. Det viste seg at antakelsen stemte: På Dagbladets nettsider¹ sto det at det var mobilisering på Facebook som sikret seieren. Ser ikke arrangørene at en slik avstemning er den rene parodi på en meningsmåling, og fullstendig verdiløs som uttrykk for «folkets» mening? Bare 624 stemmer skulle til for å slå bøker som «Sult», «Peer Gynt» og «Pan», som kom på plassene 5 til 7. Saabye Christensens «Beatles» slo dem alle. Ingen av Bjørneboes og Mykles verker kom blant de 10 beste; noe som krevde 67 stemmer fra millioner av lesere. Det samme gjelder Ludvig Holberg, Olav Duun, Tarjei Vesaas osv. osv. For ikke å snakke om lyrikerne, med Wergeland og Olaf Bull i spissen. Dermed er det vel vedtatt at Nygårdshaug er større enn Ibsen og Hamsun. Hvorfor blir han ikke nominert til Nobelprisen?

Fotnoter

[1] Nettsidene fra 2007 finnes dessverre ikke lenger, slik de gjorde i 2013 da denne artikkelen i sin opprinnelige form ble skrevet.