Ti moralsk utfordrende historier fra Bibelen som stiller spørsmål ved Guds rettferdighet

Bibelen omtales ofte som en kilde til moralsk veiledning og fremstiller Gud som et symbol på godhet og rettferdighet. Men lesing fra et kritisk utgangspunkt, selv uten forutbestemte antagelser om tekstens moral, dukker det opp flere hendelser som kan utfordre denne oppfatningen. Her presenteres ti slike historier fra Bibelen som kan få oss til å reflektere over Guds moralske fullkommenhet.

1. Flommen som druknet hele verden (1. Mosebok 6-9)

Selv om Gud kunne ha straffet de skyldige, valgte han å utslette nesten alt liv på jorden fordi så mange mennesker hadde blitt så onde. Selv uskyldige barn og dyr ble druknet i en gigantisk flod. Dette setter spørsmålstegn rundt kollektiv straff og uskyldiges lidelse under en angivelig rettferdig Gud.

2. Abraham blir bedt om å ofre sin sønn Isak (1. Mosebok 22)

Gud tester Abrahams tro ved å be ham ofre sin egen sønn. Selv om ofringen stoppes i siste øyeblikk, viser denne hendelsen en vilje til å bruke mental terror for å teste lydighet. Dette tester Abrahams vilje til lydighet og underkastelse, men vekker spørsmål om hvilken type allmektig gud som krever mental terror for å bevise tro.

3. Plagene i Egypt (2. Mosebok 7-12)

For å overbevise faraoen om å slippe israelittene fri, sender Gud ti plager over Egypt, inkludert døden til alle førstefødte barn. Plagene påvirket også vanlige mennesker, noe som stiller spørsmål ved hvor rettferdig det er å straffe uskyldige for beslutningene til en tyrannisk leder.

4. Dødsstraff for å samle ved på sabbaten (4. Mosebok 15:32-36)

En mann blir henrettet fordi han samlet ved på sabbaten. Dette virker som en overdrevet og grusom straff for en mindre forseelse. Dette står i sterk kontrast til dagens humanistiske verdier om barmhjertighet, og setter spørsmålstegn ved hvorvidt Guds lov er barmhjertig eller bare tilfeldig.

5. Folkemordet på kanaanittene (Josvas bok 6-11)

Gud befaler israelittene å utrydde hele folkegrupper, inkludert kvinner, barn og dyr, for å ta det lovede landet. Denne typen krigføring minner mest om etnisk rensing, noe vi i dag betrakter som en av de verste forbrytelsene mot menneskeheten. Moderne etikk ser på slike handlinger som forbrytelser mot menneskeheten, noe som gjør det vanskelig å forene slike befalinger med et bilde av en kjærlig Gud.

6. Jeftas datter (Dommerne 11)

Jefta lover Gud å ofre den første som kommer ut av huset hans hvis han vinner en kamp. Dette viser seg å være hans datter. Gud griper ikke inn for å stoppe dette som han gjorde med Abraham, noe som antyder en aksept for menneskeofring. Menneskeofring er uakseptabelt i dagens etikk og reiser alvorlige spørsmål om Guds moral.

7. Guds test av Job (Jobs bok)

Gud og Satan inngår et veddemål om hvorvidt Job vil forbli trofast, noe som resulterer i at Job mister familien, helsen og all sin rikdom. Gud påfører Job ekstrem lidelse, tilsynelatende uten hensyn til menneskelig verdighet, noe som stiller spørsmål ved Guds empati. Dette fremstiller Gud som mer interessert i sitt rykte enn i det menneskelige lidelsesnivået han forårsaker.

8. Jentebarn som gis som krigsbytte (4. Mosebok 31)

Etter å ha beseiret midianittene befaler Gud (gjennom sin emissær) israelittene å ta jomfruelige kvinner og jentebarn som krigsbytte. Dette er en klar legitimering av overgrep og behandling av både kvinner og barn som eiendom, og det utfordrer tanken om at Bibelen fremmer likeverd. Dette står i i fullstendig kollisjon med moderne menneskerettigheter.

9. Straffen til Davids barn for hans synder (2. Samuel 12)

Da David begår ekteskapsbrudd med Batseba og deretter får hennes ektemann drept, straffer Gud ham ved å ta livet av deres nyfødte barn. Dette fremstår som umåtelig grusomt, da det er barnet som lider konsekvensene av farens synder. Den arkaiske logikken med kollektiv straff er nok en ting som stiller spørsmål ved Guds rettferdighet.

10. Evig pine i helvete (Nye Testamentet)

Jesu lære om «helvete», der ikke-troende skal lide i evigheten, er kanskje den mest problematiske ideen. Evig tortur for å ikke tro på riktig måte virker langt fra rettferdig, spesielt hvis vi sammenligner det med et kjærlig og tilgivende vesen. Filosofiske problemer med evig straff, som fra et humanistisk eller utilitaristisk perspektiv, gjør denne læren vanskelig å forene med moderne moralske prinsipper.

Ettertanke

Disse hendelsene inviterer oss til å tenke kritisk på moralske standarder i religiøse tekster. Hvorfor skulle en kjærlig og allmektig Gud være så grusom og straffende? Kanskje vi, i stedet for å hente vår etikk fra eldgamle tekster, bør søke moralsk veiledning i fornuft, rasjonalitet, empati og moderne kunnskap.

For ordens skyld: Dette er en lesing av teksten med den hensikt å se hvordan det fungerer om den er sann slik den står, og Gud virkelig finnes. Personlig er jeg fortsatt av den oppfatningen at Gud ikke finnes, men man kan likevel diskutere emnene og se om det holder eller hvilke problemer som oppstår.