Religionskritikk.no

Klipp og klapp 108

Av

Ronnie Johanson
i

Ronnie Johanson klipper fra media, og klapper uhemmet. Enten for skribenten, eller til vedkommende.
(Stort sett det siste, men bare verbalt, vel å merke.)

Klipp-og-klapp-Kritiske-kommentarer-Ronnie-Johanson
Boken «Klipp og klapp» er tilgjengelig fra forlaget.

«Gå og gjør alle folkeslag til disipler!» Matteus 28; 19

Tidsskriftet Minerva gjør et poeng av at to av fem kandidater til bispestillingen i Oslo ikke ønsker at alle mennesker skal bli kristne. «Sist jeg sjekket påla Jesus oss å misjonere» skriver statsviter Trond R. Hole. Han bør sjekke en gang til.

Tips til Hole: Jesus kan umulig ha sagt alt det evangeliene påstår at han har sagt. For eksempel kan han ikke ha kommet med noen misjonsbefaling slik den er gjengitt hos Matteus, fordi den er i strid med alt han hadde sagt om misjon. Verden skulle gå under i løpet av få år, derfor var det ikke engang tid til å bringe budskapet om frelse ut til alle byer i Israel. Da han sendte apostlene ut for å misjonere, var det med disse ordene:

Gå ikke til hedningene og ikke til samaritanernes byer, men bare til de fortapte får av Israels folk. (…) Dere skal ikke nå alle Israels byer, før Menneskesønnen kommer.

Menneskesønnen skulle komme på dommedag, og da var det for sent å omvende seg. «Jeg er ikke utsendt til andre enn de bortkomne får i Israels folk» svarte han en kvinne som ikke var jøde.

Etter hvert begynte urmenigheten allikevel med misjon blant andre enn jøder, og noen hevdet å huske at Jesus hadde tatt til orde for dette. En slik misjonsbefaling var nettopp hva man trengte. Da befalingen om å omvende andre folkeslag og å døpe dem ble skrevet ned, ble den en uforanderlig sannhet.


Kilder:
https://www.minerva.no/biskop-den-norske-kirke-kristendom/sannelig-sier-jeg-dere-noen-av- dere/457552
Matteus 10: 5-6,23 og 15: 24
Johanson: JESUS – Hva forskoningen sier mens Kirken tier; kapittel 24

Stanta pene


I Vårt Land, organet som følger med i alle utfordringer som reiser seg i kirkelivet, leser vi:

Er tiden moden for å introdusere bispestav, spør fagnemnd i Den norske kirke. Samtidig advarer de om at forslaget kan føre til potensiell kulturkræsj, og «unødig latter».

Biskop i Tunsberg, Jan Otto Myrseth, tar gjerne staven i sin hånd. Fagnemnden mener imidlertid at

Det fremstår rart og kan fort bli fnisete.
Staven er også et fallos-symbol.

Vi gjør vårt beste for å ta saken alvorlig. Men kunne ikke dy oss for å omskrive det latinske uttrykket «stanta pede» («på stående fot»).


Kilde:
Vårt Land 14. oktober 2024

Potent poet


Salig Børre Knudsen ble aldri biskop i statskirken, men derimot i sin egen utbryterkirke «Strandebarm prosti». Vi har klippet nedenstående fra bladet Oss hedninger imellom 2-1988. Tegningen av Knudsen med sin bispestav ble opprinnelig publisert i Ny Tid i 1982.

For lyrikkvenner
Fra Oss Hedninger Imellom, nr 2 1988. Tegning opprinnelig publisert i Ny Tid 1982.

Kommentarer

Kommentarer

  1. Audun Hansen avatar
    Audun Hansen

    Det var ikke urmenigheten i Jerusalem, Peter og disiplene, som misjonerte blant hedningene. Dette var kun Paulus visjon og ide. Hvor det ble av de jødekristne disiplene vet vi ikke, bortsett fra at de etter avtale med Peter kun skulle holde seg til jødene og Paulus til hedningene. Derfor praktiserte de også moseloven som Paulus mente de var frigjort fra.

    Svar
  2. Ronnie Johanson avatar
    Ronnie Johanson

    Dette er Paulus’ personlige kortversjon av misjonshistorien, i Galaterbrevet. Selv om han skrev før de andre nytestamentlige forfatterne, kan vi ikke se helt bort fra Apostlenes gjerninger. Her starter det hele med at apostelen Peter hadde en visjon: Han syntes han så noe som lignet en duk, som dalte ned fra himmelen og spredte seg over hele verden. Den inneholdt alle slags dyr, og Peter hørte en røst som sa: «Stå opp, Peter, slakt og et!» Han svarte at aldri hadde han ett noe urent, men røsten sa at det som Gud har renset, må du ikke kalle urent.

    Visjonen fikk Peter til å holde en tale i Caesarea for en flokk hedninger, der han tolket sitt syn dithen at «Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører.» Jødene som Peter hadde med seg, begynte nå å tale i tunger, men de ble forferdet da hedningene gjorde det samme. Tungetale var det ellers bare de jødekristne som drev med, etter at disiplene hadde fått ånden over seg i den første pinsen.

    «Da sa Peter: ‘Disse har fått Den Hellige Ånd like så vel som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?’ Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn.» (Apostlenes gjerninger 10; 1-4)

    Peter dro tilbake til Jerusalem og overbeviste de andre lederne av urmenigheten om at Gud ønsket at også hedninger (ikke-jøder) skulle bli kristne:

    «Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de lovpriste Gud og sa: ‘Så har da Gud også latt hedningene få vende om til livet!’ «(Apostlenes Gjerninger 11; 1-18)

    På dette tidspunkt befant Paulus seg i Tarsus, dit han var blitt sendt av urmenigheten i Jerusalem for å skjule seg for gresktalende jøder som ville drepe ham. Men fortsatt hadde han bare forkynt for andre jøder. (Ap.Gj. 9; 20-30.) Senere sendte de Barnabas til Antiokia, der fordrevne jøder hadde begynt å forkynne også blant hedninger. Her opprettet Barnabas den første menighet som i hovedsak besto av omvendte hedninger (såkalte hedningkristne.

    Barnabasdro så til Taurus og hentet Paulus til Antiokia, der han ble et helt år. (Ap.Gj. 11; 19-26). Deretter dro de på Paulus’ første misjonsreise. Først etter dette ble det nødvendig for Paulus og Barnabas å dra til Jerusalem for å komme til enighet med urmenigheten om hvorvidt man skulle forlange at hedninger som var blitt kristne, måtte omskjæres. (Ap.Gj. 15; 1-31.) Det var dette striden sto om i følge Apostlenes gjerninger, ikke hvorvidt det bare var Paulus og Barnabas som var kalt til å forkynne for de uomskårne.

    Peter skal til og med ha sagt det slik: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene av min munn skulle få høre evangeliets otrd og komme til tro». (Ap.Gj. 15: 7)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *